Er forskningsprogrammer form√•lstjenlig n√•r de store, globale utfordringer skal m√łtes ?

 
Statsr√•d Kristin Halvorsen¬†innledet denne uken til¬† seminar om tematiske forskningsprogrammer. Seminaret¬†var en del av departementets ¬ęKunnskapsbanken¬Ľ og ble avholdet i samarbeid med Forskningsr√•det og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Grunnleggende forskning er avgj√łrende for √• m√łte store, globale utfordringer. Dette har jeg tidligere ogs√• hevdet bl.annet ¬†i en kronikk i Bergens Tidene i forbindelse med regjeringens vitenskaps√•r 2011.¬† Det var da ogs√• bred enighet om at grunnforskning er viktig da Forskningsr√•det og Vitenskapsakademiet inviterte til debatt denne uken, slik p√•pekt¬† i Lekves Lettelser.

Medisinsk avbildning er tuftet på grunnleggende kunnskap om fysikk, men også om matematikk og algoritmer, informatikk, bildebehandling og visualisering

I mitt innlegg i Vitenskapsakademiet fors√łkte jeg √• synliggj√łre at en rekke kunnskapselementer m√• p√• plass for at vi skal evne √•¬†m√łte de store utfordringene, og at det er vanskelig ‚Äď om ikke umulig ‚Äď √• identifisere disse i forkant. Moderne r√łntgendiagnostikk er tuftet p√• den grunnforskning som bl. andre Wilhelm Konrad R√∂ntgen bedrev og som ledet til oppdagelsen av r√łntgenstr√•lene. Men ogs√• grunnleggende arbeider innen matematikk, utvikling av algoritmer, bildebehandling, informatikk og visualisering har v√¶rt avgj√łrende for den bildediagnostikk som radikalt har endret medisinsk praksis. Sammenlignet med de store, globale utfordringene er eksemplet med moderne bildediagnostikk en heller triviell utfordring. Min p√•stand er at¬†jo mer komplekse utfordringene er,¬†desto mindre lar veien frem mot l√łsning seg programmere.

Mitt budskap er derfor at tematiske forskningsprogrammer ikke¬† er form√•lstjenlige dersom de blir smale og dersom det ikke er en riktig balanse mellom programforskning og fri, grunnleggende forskning. Jeg finner god st√łtte for denne konklusjonen i nettopp evalueringen av Forskningsr√•det og de mange internasjonale fagevalueringene av norske forskningsmilj√łer gjennomf√łrt av Forskningsr√•det.

Vi har fått svært gode Рog entydige Рanbefalinger gjennom de internasjonale evalueringene. Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på å bestride og tilbakevise disse ?

14 september, 2012

Kunnskap er næring for sjelen !

I dag tar vi imot over 700 nye realfagsstudenter ved UiB. Studentene tas i mot i en tilstelning i den bergenske storstuen Grieghallen. Min tale til de nye studenter leser du her:

_____________________________

«Kunnskap er n√¶ring for sjelen». Det er den greske filosofen Platon¬†sies √• v√¶re opphavet til visdomsordet. Men han sier ogs√•: ‚ÄĚP√•tvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie.‚ÄĚ Derfor m√• dere motta og ford√łye kunnskap med lyst og glede!¬†

Mer enn 700 realfagsstudenter fremm√łtt til velkomst i Grieghallen denne uken

Velkommen som realfagsstudenter til Universitetet i Bergen og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Hos oss h√•per jeg at dere nettopp vil kunne motta og ford√łye kunnskap med b√•de entusiasme og arbeidsglede. Vi som arbeider her vet at dere ‚Äď ved √• studere hos nettopp oss ‚Äď har gitt oss den betrodde oppgave √• gi den best mulige undervising tuftet p√• god pedagogikk og h√ły faglig innsikt. Dere skal vite at vi p√•tar oss den oppgaven med det aller st√łrste alvor.

Norge har et stort behov for realister og teknologer, b√•de p√• bachelor- master- og doktorgradsniv√•. ¬†Skoleverket trenger s√•rt flere realfagsl√¶rere. N√¶ringslivet og industri greier ikke √• rekruttere tilstrekkelig med kompetenete medarbeidere innen realfag og teknologi.¬† Samtidig ser vi et arbeidsliv i enkelte s√łreuropeiske land som er i ferd med √• kollapse; i Spania er 1 av 2 unge under 30 √•r uten arbeid. Ogs√• de med h√ły utdanning rammes hardt. Men, solid utdanning √•pner muligheter for arbeid i andre land. Ogs√• under √łkonomisk nedgang gir h√ły utdanning klare fortrinn.

» I juli, i¬†det store auditoriet p√• Cern i Sveits, kunne vi f√łlge med n√•r unge, entusiastiske mennesker kledd i nasjonale farger jublet da man offentliggjorde oppdagelsen av en ny partikkel, det som kan v√¶re Higgs-partikkelen. Higgs-partikkelen kan forklare et av Universets st√łrste mysterier: Mysteriet om hvorfor partikler har masse.‚ÄĚ Det skriver de to CERN- og Bergensforskerne Anna Lipniacka og
Heidi Sandaker i Morgenbladet
forrige uke. Etter fullf√łrt studium skal dere ut i et yrkesliv som stiller krav til kunnskap og ferdigheter. Likevel: Vi vet ikke hvilken kunnskap det blir behov for om femti √•r. Skal Norge bidra til √• l√łse v√•r tids store utfordringer, m√• vi ta oss r√•d til √• forske av ren nysgjerrighet, uten √• tenke p√• praktisk nytte, eller √¶re og ber√łmmelse. Som studenter skal dere derfor bruke studietiden til √• dyrke kunnskap for kunnskapens egen del. Kun det gir varige verdier !

Kompetanse 2020 ‚Äď en unders√łkelse ved Universitetet i Bergen av utdanningenes relevans i forhold til samfunnsbehov ‚Äď viser at faglig styrke, evne til √• tilegne seg kunnskap senere i yrkeslivet, og analytisk evne er s√¶rlig viktige kvaliteter arbeidsgivere setter pris p√• hos realister utdannet hos oss. Bruk derfor studietiden til nettopp √• utvikle disse kvalitetene hos deg selv: faglig styrke, evne til √• tilegne deg kunnskap senere i yrkeslivet, og analytisk evne.

Men, unders√łkelsen viser ogs√• at arbeidsgivere mener v√•re kandidater er mindre dyktige til √• bygge nettverk og relasjoner. Bruk derfor ikke studietiden bare til lesesalsarbeid, men ogs√• til √• utvikle sosiale nettverk ‚Äď disse vil v√¶re med deg livet ut.¬†¬†

Studier i realfag handler om mer enn √• tilegne seg konkret kunnskap og ferdigheter. Dere skal ogs√• utvikle evne til selvstendig og kritisk tenkning og refleksjon.¬† Teknologi og viten kan bidra til √• l√łse en rekke av samfunnets st√łrste utfordringer. Men teknologi og viten kan ogs√• misbrukes og p√•f√łre natur, samfunn og enkeltmennesker skade. Studier i realfag m√• derfor ogs√• v√¶re dannelse. Bruk derfor ogs√• kunnskapen og kompetansen til √• delta aktivt i samfunnsdebatten – b√•de i og etter studietiden.¬† Bruk kunnskapen og kompetansen til √• sette agenda !

Georg Johannesen (1931-2005), norsk lyriker og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen

‚ÄĚJeg t√•ler regnet p√• kinnet‚ÄĚ skriver lyrikeren og professoren Georg Johannesen i et ett av sine dikt. Som professor i retorikk ved Universitetet i Bergen var Georg Johannesen nok godt kjent med regn. Og skal man studere i Bergen m√• man l√¶re seg √• t√•le regnet. Snarere enn nedb√łr var det vel trolig motgang lyrikeren hadde i tankene da han skrev diktet. √Ö studere er hardt arbeid og tilbakeslag og motgang kommer. Nettverk, venner og familie gj√łr det letter √• t√•le ‚ÄĚregnet p√• kinnet‚ÄĚ.

Samfunnet har behov for mange unge, entusiastiske realister. Vi er her for dere. Benytt anledning studietiden gir til¬†√• motta og ford√łye kunnskap med lyst og glede ‚Äď velkommen !

13 august, 2012

Ingen eksperimentell vitenskap uten ekstern finansiering !

Finansiell uavhengighet viktig for akademisk frihet

I 2011 la European University Association (UEA) fram rapporten University Autonomy in Europe II – The Scorecard. Norske universiteter kommer i all hovedsak ut med middels til h√ły grad av autonomi; unntaket er p√• det √łkonomiske omr√•det hvor norske universiteters autonomi omtales som ‚ÄĚmedium low‚ÄĚ. Til grunn for vurderingen legges forhold som varighet og forutsigbarhet av finansiering, muligheter for √• overf√łre midler, eie bygningsmasse samt studieavgifter. Vi ser i dag betydelig grad av politiske f√łringer for bruk av universitets budsjetter og √łremerking av midler. Ogs√• Forskningsr√•dets tildelinger er underlagt tematiske f√łringer gitt av ulike sektordepartementer. Dette bidrar til begrenset √łkonomisk autonomi og kan i det lange l√łp ogs√• p√•virke institusjonens faglige autonomi. Finansiell diversifisering vil derimot kunne motvirke tap av faglig autonomi.

Ingen forskning og utdanning innen eksperimentell fag uten ekstern finansiering

Eksperimentell forskning innen fagomr√•der som eksempelvis naturvitenskap, teknologi, medisin og helse, farmasi, odontologi og psykologi er ofte sv√¶rt kostnadskrevende. En foresp√łrsel blant instituttlederne ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet viser at √©n vitenskapelig artikkel av h√ły kvalitet publisert i internasjonale tidskrifter kan koste mange hundre tusen og i en del tilfeller over en million kroner i driftskostnader ut over medg√•tt l√łnn til vitenskapelig og teknisk personale. Molekyl√¶rbiologer forbruker sm√•, men sv√¶rt dyre molekyler i sine laboratoriefors√łk. Geologiske studier av havbunnen fordrer dyre instrumenter og tilgang p√• forskningsfart√ły. Forskere innen nanovitenskap m√• ha tilgang til ultrarene spesiallaboratorier. Klimaforskning og bioinformatikk krever superraske datamaskiner. Moderne forskningsinfrastruktur er sv√¶rt kostnadskrevende, men ogs√• avgj√łrende for √• kunne utf√łre forskning av h√ły kvalitet. I tillegg er tilgang til det beste innen forskningsinfrastruktur viktig for √• rekruttere de beste internasjonale forskertalentene.¬† Ogs√• utdanning innen realfag og teknologi er sv√¶rt dyr og dels underfinansiert slik p√•pekt av √•tte dekaner i debattinnlegg i Aftenposten den 3. mars 2011. En kartlegging av faktiske kostnader ved BSc- og MSc-utdanning ved Institutt for Geovitenskap utf√łrt av avdelingsdirekt√łr Christen Soleim viser at ordin√¶re forelesninger utgj√łr kun halvparten av de totale utdanningskostnadene. Studentaktiv l√¶ring, som for eksempel felt-, tokt og laboratoriearbeid, representerer minst like stor kostnader. Professor Jonathan Cole, Columbia University, fremhever i sin bok ‚ÄĚThe Great American University‚ÄĚ fra 2009, hvordan andre undervisningselementer og gjerne mer uformelle enn rene forelesninger har hatt vesentlig betydning for undervisningskvaliteten ved de fremste amerikanske universiteter. For eksperimentelle fag er studentaktivt arbeid i felt, p√• tokt og i laboratoriet nettopp slike undervisningselementer som fremmer kvalitet. De √•tte dekanene understreker da ogs√• i sitt debattinnlegg at det er uforenelig med samfunnsbehovet √• forringe utdanningskvaliteten ved √• satse p√• billigere studier. Vesentlige deler av v√•r studentaktive undervising er finansiert over eksterne midler, ikke minst masteroppgaver som utf√łres i tilknytning til p√•g√•ende forskningsprosjekter. Forskning og utdanning innen eksperimentelle fag er s√• kostnadskrevende at det ikke vil la seg gjennomf√łre med forsvarlig kvalitet uten betydelig ekstern finansiering.

Finansiell uavhengighet gir handlingsrom

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet utgj√łr ekstern finansiering ca. 40% av totalbudsjettet. Dette er relativt beskjedent sammenlignet med andelen eksterne midler ved tilsvarende nordiske og europeiske realfagsfakulteter. Forskningsr√•det er den suverent st√łrste kilde til eksterne midler ved v√•rt fakultet. Fakultetets strategi for perioden 2011-15 sl√•r derfor fast at vi skal n√• v√•re strategiske m√•l blant annet gjennom √• √łke og diversifisere den eksterne finansieringen av v√•r virksomhet. Ekstern finansiering som bidrar til at vi n√•r v√•re m√•l er: 1) langsiktig, 2) tildelt p√• grunnlag av vitenskapelig kvalitet og 3) gir den n√łdvendige vitenskapelige frihet, slik redegjort for i tidligere innlegg i P√• H√łyden og i kronikk i Bergens Tidende den 11. januar 2011 gjengitt av P√• H√łyden. Forskningsr√•det vil fortsatt v√¶re v√•r st√łrste bidragsyter. Vi har imidlertid en klar m√•lsetning om √• tiltrekke oss betydelige midler fra EU, ikke minst over EU‚Äôs kommende forskningsprogram Horizon 2020. Ogs√• andre utenlandske, offentlige kilder kan v√¶re aktuelle √• s√łke i samarbeid med v√•re internasjonale partnere. N√¶ringsliv representerer allerede en viktig finansieringskilde for fakultetets forskning. Langsiktige avtaler med oljeindustrien har v√¶rt helt avgj√łrende for √• kunne utvikle petroleumsforskning p√• internasjonalt niv√•. Godt og langvarig samarbeid med det biomarine n√¶ringsliv resulterte i fjor i en SFI-tildeling fra Forskningsr√•det innen fiskehelse. V√•rt fiskehelsemilj√ł er internasjonalt ledende og ble i Forskningsr√•dets evaluering av grunnleggende forskning vurdert som ¬ęvery good to excellent¬Ľ. Terje Lohndal, f√łrsteamanuensis i lingvistikk ved NTNU, skriver i en kronikk i Aftenposten at godt og langsiktig samarbeid mellom akademia og amerikansk n√¶ringsliv har bidratt til at amerikanske forskningsuniversiteter holder h√łyt internasjonalt niv√•. Lohndal viser til professor Jonathan Cole, Columbia University. Akademia-avtalen med Statoil er et godt eksempel p√• slikt samarbeid mellom akademia og n√¶ringsliv.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kommer til √• arbeide b√•de med √• √łke og diversifisere v√•r eksternfinansierte portef√łlje. Slik vil vi skape handlingsrom til √• n√• v√•re m√•l for kjernevirksomheten. Skal vi lykkes m√• vi imidlertid evne √• motivere, stimulere og st√łtte v√•re forskere til √• s√łke konkurranseutsatte forskningsmidler.

Dekningsbidrag viktig for bærekraftig eksternfinansiering

All kjernevirksomhet genererer indirekte kostnader knyttet til eksempelvis fellesfunksjoner ved institusjonen. Dekningsbidrag er tenkt √• dekke slike kostnader for eksternfinansierte prosjekter. St√łrstedelen av disse kostnadene ligger p√• institutt- og fakultetsniv√•, mens kostnadene p√• sentralniv√• er lavere og er satt til 120¬†000 pr. √•rsverk. Normalt vil dekningsbidrag v√¶re i st√łrrelsesorden 40% av l√łnnskostnadene knyttet til et prosjekt. Enkelte finansieringskilder opererer imidlertid med lavere dekningsbidrag. Indirekte kostnader p√• sentralt niv√• og p√• institutt- og fakultetsniv√• vil da kunne spise opp driftsmidlene og dermed gj√łre gjennomf√łringen av prosjektet vanskelig. Kreftforeningen er et eksempel p√• en finansieringskilde som ikke gir dekningsbidrag, men som likevel representerer viktige frie og langsiktige midler til grunnleggende biologisk forskning. Ved v√•rt fakultet har vi derfor satt av midler som vil kunne benyttes til √• dekke indirekte kostnader der dekningsbidraget ikke er tilstrekkelig. H√ły grad av eksternfinansiering er imidlertid kun b√¶rekraftig dersom dekningsbidraget samsvarer med de faktiske indirekte kostnadene.¬† Dette har universitetsstyret ogs√• v√¶rt opptatt av og presiserte i sitt vedtak i sak 72 den 1. desember 2010 at: ‚ÄĚStyret forutsetter at arbeidet med √• sikre hele virksomheten tilstrekkelig dekningsbidrag fra eksternt finansiert virksomhet fortsetter.‚ÄĚ

Ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har √łnsket at ny dekningsbidragsmodell skal gjelde for fremtidige prosjekter hvor nye satser for dekningsbidrag er fremforhandlet av universitetsledelsen i henhold til styrevedtak i sak 72, og ikke for tidligere inng√•tte kontrakter og hvor dekningsbidraget er lavere. Et tilsvarende forslag ble beklageligvis nedstemt av universitetsstyret.

Ekstern finansiering er avgj√łrende for v√•r virksomhet og for at vi skal kunne innfri samfunnets forventninger til realfaglig og teknologisk forskning og utdanning. Ekstern finansiering er bare b√¶rekraftig dersom det er rimelig samsvar mellom dekningsbidrag og indirekte kostnader. Det er derfor sv√¶rt viktig at styrevedtak i sak 72, 2010 f√łlges opp for dermed √• ‚ÄĚsikre hele virksomheten tilstrekkelig dekningsbidrag fra eksternt finansiert virksomhet‚ÄĚ.

9 august, 2012

B√łr man dempe faglig interesse ?

Sp√łrsm√•let er det Marit ‚Äď mor til en gutt i f√łrste klasse i barneskolen – som stiller p√• nettstedet www.lykkeligebarn.no. ¬†Kunnskapst√łrsten til gutten var ustoppelig, skriver moren som fikk inntrykk av at l√¶rerne syntes d√©t ikke var noen fordel. Gutten blir oppgitt over ikke √• f√• mer utfordrende oppgaver i matematikk og kjeder seg over oppgaver som for han er trivielle. L√¶reren forteller at gutten har dempet sin kunnskapst√łrst i l√łpet av det f√łrste skole√•ret, og moren oppfatter at l√¶reren synes det er bra. I en kommentar til Oslo kommunes forslag om √• opprette egne matematikklasser for 13-√•ringer sier Kristin Halvorsen til Dagens N√¶ringsliv at det er ‚Äėdet √• dyrke nerderyktet som gj√łr at mange elever i dag distanserer seg fra matematikk‚Äô. Om egne matematikk-klasser for de beste elevene i faget er en god l√łsning skal jeg ikke dr√łfte her. Begge eksemplene forteller imidlertid mye om synet p√• kunnskap i v√•rt samfunn. I et innlegg i Aftenposten 7. november 2011 sp√łr kultur- og debattredakt√łr Knut Olav √Öm√•s: ¬ęFlykter vi fra kunnskapen ?¬Ľ og mener at kultur- og samfunnseliten i en viss grad har √łdelagt respekten for kunnskap i Norge. Jeg er redd √Öm√•s her peker p√• en helt sentral utfordring for kunnskaps- og kompetansesamfunnet Norge ‚Äď vi har simpelthen liten respekt for kunnskap.

Ved UiB har vi siste √•ret hatt gleden av √• gi matematikkundervisning til en elev i videreg√•ende skole. Eleven tok ordin√¶r eksamen hos oss og fikk beste karakter ‚Äď A. I en samtalen vi hadde i etterkant av eksamen forteller eleven at det ville v√¶rt sv√¶rt vanskelig √• opprettholde interessen for skolearbeidet dersom han ikke hadde f√•tt anledning til √• f√łlge matematikkundervisning hos oss, men v√¶re begrenset til √• arbeide med stoff som for han var trivielt.

Respekt for kunnskap handler om √• ta vare p√• og utvikle de beste talentene; men det handler ogs√• om √• heve kunnskapsniv√•et generelt.¬† Forh√•ndssensur i matematikk for andreklasse i videreg√•ende skole (VG2) viser i f√łlge Utdanningsdirektoratet en gjennomsnittskarakter p√• 2.5 og karakteren 3 eller d√•rligere for n√¶r 80% av de som avla eksamen. Dette m√• regnes som sv√¶rt d√•rlig. Karakteren 3 svarer til noks√• god kompetanse, mens karakteren 2 tilsier lav kompetanse. ¬ęNedsl√•ende¬Ľ er kommentaren fra lektorlagets leder Gro E- Paulsen i f√łlge VG. Gode kunnskaper i matematikk er av sentral betydning for v√•r fremtidige velferd; matematikk er ogs√• en viktig del av v√•r kulturarv. Vi trenger derfor √• heve kunnskapsniv√•et generelt samtidig som vi tar vare p√• og utvikler de med et s√¶rskilt talent. ¬†S√• langt har vi lyktes i begrenset grad med begge deler. Snarere enn √• dempe faglig interesse er det v√•r oppgave √• stimulere til nysgjerrighet, undring og faglig interesse. Skal vi lykkes med det m√• vi gjenreise respekten for kunnskap.

17 juni, 2012

Marint kunnskapsnav i verdensklasse på Marineholmen

forfattet sammen med¬† Tore Nepstad, administrerende direkt√łr, Havforskningsinstituttet, Arne S. Svindland, administrerende direkt√łr UNI Research, Peter M. Haugan, administrerende direkt√łr Nansensenteret. Forkortet versjon stod √• lese i papirutgaven av Bergens Tidende, side 28 1. juni.

_______________________

 

– Den marine n√¶ringen hadde ikke eksistert i Bergen om det ikke hadde v√¶rt for innsatsen som forskningsmilj√łene har nedlagt. Det uttalte Ole-Eirik Ler√ły, den gang konsernsjef i Ler√ły Seafood, n√• styreleder i Marine Harvest under et m√łte om marin forskning i 2008. Ler√ły er ikke alene om √• mene at forskning og tilgang til kompetente forskningsmilj√łer er avgj√łrende for det kompetanse intensive n√¶ringslivet. Forskningsprosjektet ¬ęEt kunnskapsbasert Norge¬Ľ, under ledelse av professor Torger Reve sl√•r fast at n√¶rhet til forskningstunge, konkurransedyktig universiteter, institusjoner med mange internasjonale kunnskapsarbeidere og fremragende infrastruktur er avgj√łrende for fremtidig verdiskapning i n√¶ringslivet. Ogs√• offentlig forvaltningen er kompetansekrevende. Solid kunnskapsgrunnlag og gode analyser er en forutsetning for √• kunne treffe gode valg.

De marine forskningsmilj√łene i Bergen er internasjonalt ledende. M√•lt etter antall vitenskapelige artikler utg√•tt fra de marine forsknings-milj√łene og hvor ofte disse siteres av andre forskere plasser Bergen seg som den 13. viktigste marine forskningsbyen globalt; i Europa er Bergen 6. st√łrst. Forskningsr√•det gjennomf√łrte nylig en evaluering av en rekke norske forskningsmilj√łer. SARS-senteret for marin molekyl√¶rbiologi fikk toppkarakteren ¬ęexcellent¬Ľ av et internasjonalt ekspertpanel.¬† Ogs√• v√•re fiskehelseforskere fikk en s√¶rdeles god karakter og er klart det sterkeste milj√łet i Norge. Bergensmilj√łene ble i fjor tildelt to Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), et knyttet til forskning p√• lakselus, og et for utvikling av b√¶rekraftige fiskeredskaper (CRISP), av Norges Forskningsr√•d.

Marin forskning er viktig for Norge. Forskningsr√•det har under utarbeidelse for Fiskeri- og Kystdepartementet en egen strategi ‚Äď HAV 21 ‚Äď i den hensikt √• fremme b√¶rekraftig n√¶ringsutvikling og god forvaltning av det marine milj√ł. EU har ogs√• lansert sitt marine forskningsprogram ‚Äď JPI Oceans ‚Äď som skal sikre b√¶rekraftig utvikling av de marine resurser, men ogs√• √łkt kunnskap om det marine milj√ł. De marine forskningsmilj√łene i Bergen har allerede omfattende forskning p√• disse omr√•dene. I tillegge til tradisjonelle omr√•der som marin biodiversitet, √łkologi, fiskeri og oppdrett, hav og helse, posisjonerer vi oss ogs√• innen nye forskningsfronter som marin bioteknologi og bioprospektering. Ny teknologi for overv√•king og dokumentasjon av √łkosystemenes helsetilstand utvikles og gir grunnlag for helhetlig hav- og kystforvaltning langs hele v√•r lange kyst, i nordomr√•dene og globalt.

Samlokalisering p√• Marineholmen av de marine forskningsmilj√łene i Bergen kan gi et marint kunnskapsnav i verdensklasse

De marine forskningsmilj√łene i Bergen er med sine mange kunnskapsmedarbeidere, sitt internasjonale nettverk og gode infrastruktur, internasjonalt konkurransedyktig. Bergen kan imidlertid styrke sin marine forskning vesentlig ved √• samlokalisere sine forskere og sentrale infrastruktur. Nye ideer, kunnskap og innsikt oppst√•r ofte n√•r forskere og andre kunnskapsmedarbeidere fra ulike milj√łer eksponeres for hverandres tanker og refleksjoner. Arkitektur og planl√łsninger p√•virker v√•r samhandling. Samlokalisering vil derfor bare gi forskningsmessig merverdi dersom vi evner √• skape arenaer for samhandling og m√łteplasser som innbyr til kommunikasjon.

Samfunnet legger i √łkende grad vekt p√• √• vise de samlede effektene av ulike milj√łers forskning.¬† N√¶rheten til, og samhandling med, de samfunnsvitenskapelige og √łkonomiske milj√łene p√• universitetet vil i framtid ogs√• utgj√łre et viktig konkurransefortrinn for √• skape et helhetlig marint kunnskapsnav.¬†

Universitetet i Bergen er allerede godt etablert på Marineholmen; det samme gjelder UNI Research og Nansensenteret. Havforskningsinstituttet må om ikke lang tid se seg om etter nye lokaler. Marineholmen er derfor det naturlige samlingspunkt for et marint kunnskapsnav i verdensklasse.

 

 

1 juni, 2012

De sm√• stegs forskning l√łser ingen globale utfordringer

Denne uken √•pnet statsminister Jens Stoltenberg Technology Centre Mongstad (TCM) ‚Äď ‚ÄĚthe most advanced laboratory‚ÄĚ, i f√łlge Nature News – for fangst og lagring av CO2. Etter √• ha lansert anlegget som en teknologisk m√•nelanding i en av sine nytt√•rstaler har mange harselert over at prosjektet snarere ligner et havari eller et magaplask etter hvert som teknologiske problemer og utsettelser har oppst√•tt.

Mange er uenige om forskningsresultatene noen gang vil resultere i at CO2-rensing av gass blir en kommersiell suksess, skriver redakt√łr Tormod Haugstad i TU. Kilde: TU.no

Skal en lykkes med √• redusere mengden av klimagassen CO2 i atmosf√¶ren er det naturligvis viktig at teknologien som skal testes ut viser seg √• v√¶re effektiv og at fullskala rensing realiseres. Dersom teknologien som testes ut ved TCM viser seg √• ikke holde m√•l er da prosjektet dermed en flopp? Naturligvis ikke! Tilbakeslag og blindspor er en del av forskningens natur; av og til er tilbakeslag avgj√łrende for √• komme over i riktig spor. Det √• karakterisere TCM som et teknologisk magaplask fordi det er oppst√•tt uforutsette utfordringer sier mye om synet p√• forskning og utvikling som en line√¶r og h√łyst kontrollerbar prosess ‚Äď hvilket det ikke er.

Om det var fornuftig av statsministeren √• omtale renseanlegget p√• Mongstad som v√•r tids m√•nelanding eller om andre teknologiske valg burde ha v√¶rt foretatt, er i denne sammenhengen uviktig. Dersom forskning for de globale utfordringene skal lykkes er¬†de sm√• stegs forskning ikke tilstrekkelig; vi¬†m√• snarere t√łrre √• satse p√• originalitet ‚Äď da m√• vi akseptere at fallh√łyden ogs√• vil v√¶re stor.

9 mai, 2012

Er 3-prosentm√•let d√łdt ?

Målet om å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3% av BNP innen 2010 ligger fast, skrev Forskningsrådet på sine nettsider i 2005. Vi er fortsatt lang unna og regjeringen synes å ha forlatt målsetningen.

OECDs beregninger viser at n√¶r 1.7. % av Norges BNP gikk til forskning i 2010 ‚Äď det samme som Kina brukte. Til sammenligning brukte Sverige, Finland og Danmark mer enn 3% av sitt BNP til forskning. Ogs√• EU-landene har ambisjon om √• bruke 3% av BNP til forskning; det ble sl√•tt fast p√• et toppm√łte i Barcelona i 2002. Gjennomsnittet for EU var i 2010 ca 2%.

Sittende regjeringen finner det lite form√•lstjenelig √• tidfeste det s√•kalte 3%-m√•let. Da Unio √łnsket √• gjeninnf√łre tidfestingen sa dav√¶rende statssekret√¶r Kyrre Lekve: ‚ÄĚDette er et idiotisk forslag‚ÄĚ og h√łstet rettmessig kritikk for lite konstruktiv retorikk. Denne uken rapporterte NRK at H√łyres landsm√łte dr√łfter 3% m√•let. Det s√•kalte storby-H√łyre √łnsker √• vedta 3%-m√•let, mens distrikts-H√łyre er langt mer forbeholden. Venstre er imidlertid klar p√• at 3%-m√•let skal n√•s.

Noen mener et 3 prosent mål er urealistisk og skygger for mer konstruktive strategier. Vi er uenige i det. Et konkret mål kan presse oss til å tenke nytt og offensivt, skriver Ole Petter Ottersen og Finn Bergesen.

Kyrre Lekves begrunnelse for √• omtale gjeninnf√łring av 3%-m√•let som et ‚ÄĚidiotiske forslag‚ÄĚ er at BNP er et d√•rlig utgangspunkt for √• m√•le st√łrrelsen p√• bevilgninger til forskning, i flg den tidligere statssekret√¶ren. Ogs√• Egil Kallerud, forsker ved NIFU, er skeptisk til √• bruke BNP som m√•l for v√•r nasjonale forskningsinnsats. Det er hevet over en hver tvil at BNP per innbygger i Norge er sv√¶rt h√łyt; det er i stor grad bestemt av inntektene som skapes i oljeindustrien og dermed ogs√• utsatt for svingninger i oljeprisene.

Om BNP¬†er det beste¬†utgangspunkt¬†som m√•l p√• v√•r nasjonale forskningsinnsats¬† er av mindre interesse n√•r vi vet at vi bruker vesentlig mindre p√• forskning og utvikling enn v√•re naboland m√•lt i absolutt kronebel√łp. Mens Sverige og Finland brukte 12-13 000 NOK per innbygger til forskning og utvikling i 2010, var det tilsvarende tallet i underkant av 9¬†000 NOK. Ogs√• Danmark og Island ligger godt foran oss. Her ligger den reelle utfordringen ‚Äď ikke hvorvidt BNP er et godt utgangspunkt for m√•l p√• v√•r forskningsinnsats ! En konkret m√•lsetning – som 3%-m√•let –¬† gir imidlertid noe √• strekke¬†seg etter og dermed form√•lstjenelig i seg selv, slik ogs√• Ole Petter Ottersen og Finn Bergesen skrev i en kronikk i 2009.

6 mai, 2012

Nyslått ridder

Professor Kaland ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fylkesmann Sponheim (t.v.) forestod utnevnelsen

Professor Peter Emil Kaland ble den 23. april utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden¬†av Hans Majestet Kongen for hans innsats for kystlandskapets verdier. Fylkesmann Lars Sponheim forestod tildelingen p√• vegne av Hans Majestet. Professor Kaland var sentral i opprettelsen av Lyngheisenteret p√• Lygra.¬†Kulturlandskapet ¬†har i alle √•r opptatt hans interesse – og da ikke bare fra et naturvitenskapelig st√•sted, men ogs√•¬†fra et¬†kulturhistorisk og samfunnsmessig perspektiv. I en alder av 70 √•r er professor Kaland sv√¶rt s√• engasjert i √• f√• opprettet et biosph√¶reomr√•de i Nordhordaland under UNESCOs ‘Man and the biosphere’-prosjekt. Vi gratulerer med velfortjent utnevnelse!

30 april, 2012

Med utadrettet blikk

 

I dag går årets Christie-konferansen av stabelen. Tema for årets konferanse er internasjonalisering og de globale utfordringene. Under Christie-konferansen i fjor oppfordret statsråd Giske Universitetet i Bergen til å se ut i verden; oppfordringen har programkomiteen tatt på alvor. I forbindelse med årets konferanse har prof Anne Lise Fimreite, leder av programkomiteen og undertegnede skrevet en kronikk som stod på trykk i Dagens Næringsliv denne uken. Siden denne bare er tilgjengelig i trykt versjon legger vi ut originalteksten her:

______________________________________________________________

 

 

Kina seiler opp som verdens ledende forskningsnasjon. Hvis norske forskere skal bidra til √• l√łse klodens store utfordringer, er det ikke lenger nok √• samarbeide med kolleger i Europa og USA.

Mindre enn 1% av verdens samlede forskning utf√łres av norske forskere. En hovedutfordring for sm√• kunnskapsnasjoner, som Norge, er p√• hvilken m√•te vi skal bidra til den samlede kunnskapsutvikling og hvordan skaffe tilgang til forskning utf√łrt i andre land.¬†

Tradisjonelt har USA, Japan og europeiske stormakter som England, Tyskland og Frankrike v√¶rt de ledende nasjonene innen forskning, utvikling og innovasjon. Dette er imidlertid i ferd med √• endre seg. BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) seiler opp som tunge forskningsnasjoner. Analyseselskapet Thomson Reuters ansl√•r at Kina vil g√• forbi USA og bli den nasjonen som utf√łrer mest forskning, m√•lt i vitenskapelige artikler, innen 2020. Kinesiske forskere publiserer 60 ganger flere vitenskapelige arbeider i dag sammenlignet med for 30 √•r siden. Ingen andre land kan vise til en tilsvarende √łkning, selv om ogs√• Brasil har hatt en sv√¶rt stor vekst i sin forskningsaktivitet. Ogs√• India har hatt en klar √łkning, men kanskje ikke s√• stor som tidligere forventet. Russland var lenge en vitenskapelig stormakt, men taper klart terreng sammenlignet med de √łvrige BRIC-landene.

James Wilsdon, direkt√łr for forskningspolitikk ved Royal Society i London, peker i et intervju med avisen Financial Time p√• s√¶rlig tre forhold som forklarer Kinas enorme vekst i forskning: 1) Kinesiske myndigheter investerer formidabelt i forskning og utvikling. I 2010 var det kinesiske forskningsbudsjettet ca. 1.7 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) og hadde da √łkt med n√¶r 90% fra √•r 2000. 2) I tillegg til en fortsatt √łkning i forskningsbudsjettene, skal det n√• satses stort p√• innovasjon frem mot 2020. Forskning og innovasjon innen stamcelleforskning, kjernekraft, milj√ł, materialteknologi, informasjonsteknologi og helse skal gi verdiskapning og √łkonomisk vekst. Nye forskningsparker etableres for s√¶rlig √• styrke brobyggingsforskning innen fornybar energi, informasjonsteknologi og biomedisin. 3) Utvandrede kinesiske forskere hentes hjem etter solide karrierer i USA og Europa og gis arbeidsbetingelse som bl. annet tillater at de fortsatt kan oppholde seg ved utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner deler av √•ret. Dette gir en n√łdvendig og sv√¶rt effektiv kunnskapsoverf√łring. Ogs√• Brasil opplever en vesentlig √łkning i forsknings- og utviklingsbudsjettene om enn ikke p√• samme niv√• som Kina. De siste ti √•rene er Brasils totale forskningsbudsjett som andel av BNP √łkt med rundt 25% til omlag samme niv√• som i Norge. Det er verdt √• merke seg at det kompetanseintensive n√¶ringslivet i Brasil bruker om lag like mye penger p√• forskning som det offentlige. Livsvitenskap, helse, landbruks- og milj√łvitenskap er omr√•der hvor Brasil i √łkende grad investerer og bidrar til den globale kunnskapsutviklingen. India √łker ogs√• sine investeringer i forskning. Bangalore har siden 90-tallet v√¶rt omtalt som Indias Silicon Valley og en rekke internasjonale IKT-selskaper har etablert betydelig forskningsaktivitet i dette omr√•det. EU og indiske myndigheter har inng√•tt s√¶rskilt samarbeidsavtaler om forskning innen IKT-feltet. Det indiske forskningsdepartementet styrker i tillegg grunnleggende vitenskap gjennom √łkt st√łtte til universiteter som utmerker seg med s√¶rlig h√ły forskningskvalitet. S√¶rskilte programmer for bl. annet forskning og utvikling av solenergi, vannresurser, medisin og bioteknologi og sikker telekommunikasjon skal bidra til √łkt verdiskapning og fremtidig √łkonomisk vekst. I likhet med Kina har India en stort antall utflyttede forskere som n√• vender hjem og dermed bidrar til en rask oppbygging av forskerkompetanse og kunnskapsoverf√łring til hjemlandet.

√ėkte investeringer vil uomtvistelig gi mer forskning, men vil det ogs√• gi bedre forskning og h√łyere kvalitet ?¬† Kunnskap, kompetanse og forskningskultur etableres over tid; rask √łkning i forskningsbudsjetter alene vil derfor ikke bidra til kunnskapsutvikling med mindre n√łdvendig kompetanse er tilgjengelig. B√•de Kina og India h√•ndterer denne utfordringen dels ved √• hente hjem dyktige forskere p√• h√łyden av sin karriere fra stillinger ved europeiske og amerikanske forskningsinstitusjoner. En rekke andre nasjoner i Asia har en betydelig nyetablering av universiteter og andre forskningsinstitusjoner; ogs√• her hentes et st√łrre antall forskere hjem fra utenlandske institusjoner. I tillegg nyrekrutteres i en viss grad vestlige forskere gjennom attraktive tilbud hvor det legges til rette for forskning av h√ły kvalitet gjennom bl. annet en moderne forskningsinfrastruktur og tilgang til andre n√łdvendige resurser. ¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†

Den √łkonomiske veksten i Kina f√łrste kvartal 2012 var omlag 8%. Med en raskt voksende √łkonomi er det all grunn til √• forvente at Kina n√•r sine ambisjoner om √• bli en ledende nasjon innen forskning og kunnskapsutvikling. Men ogs√• andre land i regionen som Japan og S√łr-Korea, som begge bruker mer enn 3% av sitt BNP til forskning og utvikling, vil v√¶re betydelige kunnskapsnasjoner i √•rene fremover. Norges andel av verdens totale forskning og kunnskapsutvikling vil dermed forventes √• avta. Dersom norske forskningsuniversiteter skal opprettholde sitt bidrag til den globale kunnskapsutviklingen m√• institusjonene prioritere internasjonalisering h√łyt. Norske universiteter har allerede samarbeidsavtaler med forskningsinstitusjoner i Kina og andre asiatiske land. En betydelig andel av v√•re doktorgradsstudenter kommer fra land utenfor Norden og i √łkende grad fra asiatiske land. En stor del av disse vil etter endt studium bringe med seg sin kompetanse til sitt hjemland. Foruten √• v√¶re fremragende ambassad√łrer for v√•re institusjoner bidrar de dermed ogs√• til √• utvikle v√•rt forskningsnettverk. √Ö v√¶re passiv mottakere av utenlandske studenter er imidlertid langt fra tilstrekkelig. Erfaring tilsier at internasjonalt samarbeid mellom forskere leder til mer forskning av h√łyere kvalitet. Norske forskere samarbeider i stor grad internasjonalt allerede, men da alt vesentlig med kolleger i Europa og Nord-Amerika. √Čn av ti vitenskapelige arbeider som utg√•r fra kinesiske forskningsinstitusjoner er utf√łrt i samarbeid med amerikanske forskere. Dette skyldes i stor grad nettverket som etableres ved at kinesiske forskere vender hjem fra stillinger ved universiteter i USA. Samarbeid mellom forskere kan stimuleres ytterligere ved at universiteter oppretter felles forskningssentra og laboratorier. Amerikanske universiteter etablerer seg allerede i asiatiske land ved √• bygge opp felles enheter sammen med fremragende, lokal universiteter. Norske forskningsuniversiteter b√łr gj√łre det samme, men da i fellesskap og ikke i konkurranse med hverandre.

Norske universiteter og forsker har lang tradisjon for samarbeid med institusjoner og kolleger i Nord-Amerika og Europa. Språk og kultur er i liten grad barrierer i dette samarbeidet. Utstrakt samarbeid med de nye kunnskapsnasjonene i Asia og deler av BRIC-landene vil fordre en satsning på kunnskap om kultur og språk.

Kunnskapsministeren har invitert til innspill til Forskningsmeldingen 2013 om hvordan best utnytte ressursene vi investerer i forskning, h√łyere utdanning og innovasjon. En liten kunnskapsnasjon som Norge m√• prioritere kvalitet gjennom utstrakt grad av internasjonalt samarbeid.

25 april, 2012

Nok en solid √łkning i antall s√łkere til realfagsstudier ved UiB

13% flere √łnsker √• studere realfag ved UiB sammenlignet med i fjor. Samlet er antall s√łker til studier ved UiB n√¶r uendret fra i fjor. Det viser tallene fra Samordna Opptak som ble offentliggjort i dag. Siden 2008 har antallet s√łker √łkt med n√¶r 60%. ‚Äď Det er gledelig at realfagene fortsetter den positive trenden fra √•r til √•r, sier viserektor Atakan i en pressemelding fra UiB.

Brennende naturgasshydrat

Gasshydrater kan vise seg å bli en viktig energikilde i fremtiden

Petroleum- og prosessteknologi, datateknologi og ‚Äďvitenskap er sammen med¬† geofagene de utdanningene som √łker soleklart mest, mens biofagene opplever noe f√¶rre s√łkere. Petroleum- og prosessteknologi skiller seg klart ut med i alt 208 prim√¶rs√łkere i √•r mot 120 i fjor.

Behovet for flere med realfaglig kompetanse i norsk n√¶ringsliv og offentlig sektor er beh√łrig dokumentert gjennom de siste √•rene. √ėkningen i antall prim√¶rs√łkere er derfor sv√¶rt s√• gledelig.

For kort tid tilbake avga en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og H√łgskoler√•det og Kunnskapsdepartementet sin innstilling om behovet for kandidater med forskerutdanning. Rapporten sl√•r fast at det er s√¶rskilt store behov innen MNT-fagene for doktorer i det norske arbeidsmarkedet som f√łlge av √łkte kompetansekrav. Totalt 300 nye stipendiatstillinger hvert √•r (~200 innen teknologifag og ~ 100 innen naturvitenskapelige fag) anbefales opprettet.

Samfunnet trenger realfaglig kompetanse p√• alle niv√•er fra BSc til PhD – vi skal gj√łre v√•rt aller beste for √• innfri forventningene til oss som utdanningsinstitusjon.

23 april, 2012
Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.