Arkiv for kategorien: ‘Nyheter’

Kunnskap vår fremste kapital, ikke olje

11 mars, 2012

H√łye oljeinntekter og gode resultater p√• PISA-m√•lingene er uforenelige, skriver New York Times spaltisten Thomas L. Friedman. Han viser til en analyse utf√łrt av OECD hvor det fremkommer at jo st√łrre andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) inntekter fra naturresurser utgj√łr, jo d√•rligere resultater oppn√•r skoleelever i PISA-unders√łkelsen. Thomas L. Friedman er spaltist i New York Times med ikke mindre enn 3 Pulitzer priser, den siste i 2002.

A significant negative relationship between the money countries extract from national resources and the knowledge and skills of their high school population,» sier Andreas Schleicher, som p√• vegne av OECD har ansvar for PISA-unders√łkelsene.¬†¬†

PISA (Programme for International Student Assessment) har som hensikt √• unders√łke kunnskap og ferdigheter hos 15-√•ringe skoleelever. Over 70 land deltar n√• i disse unders√łkelsene som startet for f√łrste gang i 2000.¬†¬†I 2012 er det spesielt kunnskaper innen matematikk som testes, men ogs√• lesing og naturfag vil inng√•.¬†¬†

Bak funnene i analysen kan det naturligvis ligge en rekke ulike √•rsaksforhold. ¬†Det er for eksempel ikke urimelig √• anta at land med sv√¶rt h√łyt BNP og betydelige oljeinntektene ogs√• skiller seg fra land hvor BNP er sv√¶rt lavt og hvor matvareproduksjon er den viktigste inntektskilde n√•r det gjelder utdanningstilbud. Like fullt er konklusjonene fra OECD tankevekkende. P√• tross av formidable inntenter fra bl. annet oljeindustri er Norge i all hovedsak fortsatt en nasjon av r√•vareleverand√łrer. Kunnskapsintensiv industri er ikke utviklet i samme grad i Norge som for eksempel i Finland. Finske skoleelever gj√łr det da ogs√• sv√¶rt godt p√• PISA-unders√łkelsene.

Ikke alle¬†nasjoner har de resurser som skal til for √• tilby v√•re unge den best mulige utdanningen ‚Äď vi har det. Men, vi m√• ogs√• ville prioritere kunnskap.

Andreas «Viten» Wahl gjest i sofaen til MatNat-dekanen

8 mars, 2012

Andreas "Viten" Wahl i samtale med realfagslærere fra våre partnerskoler

Universitetet¬†er et sted for refleksjon. I dag hadde vi¬†hentet ¬†inn Andreas «Viten» Wahl til √• dele noen refleksjoner med oss om hvordan formidle¬†kunnskap, stimulere til ¬†kritisk tenkning¬†og skape fasinasjon for naturvitenskap.¬† Det er andre gangen vi arrangerer en slik sofadebatt ved fakultetet. Tidligere har Jo R√łislien, kjent fra «SIFFER» p√• NRK, tatt¬†sete i dekanens sofa.¬†

Andreas Wahl er kjent fra det popul√¶rvitenskapelige programmet ¬†«Big Bang»¬† hvor han var fast medlem i ekspertpanelet¬†til komiker-duoen Anne-Kat. Herland og Dagfinn Lyngb√ł.¬† I «Reale Triks» p√• Dagbladet.no ga han gode r√•d om de kuleste triks for nytt√•rsaften samt forslag til noe mer uortodoks julepynt. Han er aktuell med programmet «Folkeopplysningen» som¬† NRK sender etter p√•ske; i dette programmet¬†setter¬†Wahl et vitenskapens blikk p√• alternativ behandling.

Wahl utfordret oss p√• √• t√łrre formidle,¬† t√łrre popularisere og¬† forenkle. Akademikere har lett for √• tro at de mister sin faglige integritet dersom ikke alle forbehold, nyanser og betingelser f√•r rikelig plass. Skal vi greie √• skape entusiasme og fasinasjon m√• vi av og til t√łrre √• minste fotfestet. At popularisering og formidling ikke g√•r p√• den faglige integriteten l√łs er professor Brian Cox et str√•lende eksemple p√•. I 2010 ble han tildelt utmerkelsen Order of the British Empire for sin innsats.¬†¬†¬†¬†

Wahl er ¬†opptatt av at naturvitenskap ikke m√• bli¬† fag for de gr√•h√•rete menn. Unge¬†trenger rollemodeller fra egen generasjon. I debatten deltok ogs√• l√¶rer,¬†¬†n√• masterstudent i romfysikk ved¬†UiB, Hulda Fadnes. Hun har engasjert seg i¬†UiB’s ¬†eget fysikkshow.¬†¬†B√•de Fadnes og Wahl understreket betydning av entusiastiske og dyktige l√¶rere med evne til formidling.

F√łrstkommende l√łrdag er det premi√¶re p√• Andreas «Viten» Wahls nyeste vitenshow «Universet p√• 42 minutter» –¬† og premi√¶ren finner naturligvis sted p√• Vil Vite i Bergen!

Betydelig underskudd på doktorer innen realfag og teknologi

3 mars, 2012

I et leserinnlegg i P√• H√łyden senh√łstes 2011 tar jeg til orde for √• utdanne flere kandidater med doktorgrad. Bakgrunnen for mitt innlegg var at Bj√łrn Iddeng, r√•dgiver i Forskerforbundet, advarte mot overproduksjon av kandidater med forskerkompetanse i en kronikk i Dagbladet den 14. oktober. Hans begrunnelse var f√• ‚Äď om noen ‚Äď ledige stillinger innen akademia de n√¶rmeste √•rene. Forskning utf√łres imidlertid i mange andre sektorer og det er ogs√• universitetenes ansvar √• utdanning kandidater med doktorgrad til annen offentlig virksomhet, instituttsektoren og n√¶ringslivet.

Aldri har UiB utdannet s√• mange med doktorgrad innen realfag som i 2011. Bilde viser fakultetets nye doktorer h√łsten 2011. kilde: UiB

Tidligere i √•r la Kunnskapsdepartementet og Universitets- og h√łgskoler√•det frem rapporten ‚ÄĚEttersp√łrsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020‚ÄĚ. – For Matematikk og naturvitenskap, teknologi og landbruks- og fiskerifag og veterin√¶rmedisin er det til dels betydelig underskudd p√• doktorer, selv i et nullvekstalternativ, sl√•r rapporten fast. Arbeidsgruppen har ogs√• vurdert behovet for kandidater med doktorgrad under forutsetning av en svak vekst i forskningssektoren. De finner da at det er balanse mellom ettersp√łrsel og antall utdannede innen humaniora og samfunnsvitenskap, mens det innen medisin og helsefag er et lite overskudd. For realfagene sin del konkluderer rapporten med et underskudd p√• minst 200 kandidater pr √•r og om lag det dobbelte for teknologifagene. Ogs√• innen fiskerifag er tilfanget p√• forskerutdannede mindre enn behovet. Stasr√•den sier i en kommentar at vi er rimelig forspent med kompetanse. – Samtidig viser tallene at vi m√• vurdere om det trengs en sterkere satsing p√• stipendiater direkte over statsbudsjettene i √•rene som kommer, spesielt innen teknologi og realfag.

РDet er viktig at institusjonene prioriterer å opprette stipendiatstillinger i de fagene hvor rekrutteringssituasjonen er mest alvorlig, samtidig som faglig kvalitet sikres, konkluderer arbeidsgruppen.

Etter √• ha lest arbeidsgruppens rapport grundig er det all grunn til √• vedst√• seg overskriften p√• mitt leserinnlegg senh√łstes i fjor: ‚ÄĚ Vi trenger flere – ikke f√¶rre – kandidater med forskerkompetanse‚ÄĚ. Med anbefalingene i rapporten fra Kunnskapsdepartementet og Universitets- og H√łgskoler√•det og statsr√•dens kommentar legger jeg til grunn en solid satsning p√• stipendiater til realfag og teknologi b√•de fra regjering og egen institusjonsledelse !

Ledelse på alvor!

2 februar, 2012

Fakultetets instituttledere og fakultetsledelsen samlet til lederutvikling

– God ledelse er s√¶rdeles vanskelig √• f√• til p√• universiteter og h√łyskoler, men mer n√łdvendig enn noensinne, sl√•r Knut Olav √Öm√•s fast i et innlegg med tittelen (Mot)vilje til ledelse. Han er ikke alene om √• ettersp√łrre ledelse ved universitetene. ¬†¬†¬†– UiO er som et organisert anarki, konkluderte konsulentfirmaet McKinsey da de skulle utrede hvordan UiO kunne bli et internasjonalt toppuniversitet. Ogs√• Forskningsr√•dets fagevalueringer har identifisert ledelse som sentralt for √• bedre v√•r forskningskvalitet.

Ledelse i kunnskaps- og kompetansevirksomheter, slik som universiteter, er klart utfordrende. En avgj√łrende forutsetning for √• lykkes som leder i denne type virksomhet er √• innse at de ansatte og deres kunnskap og potensiale er den avgj√łrende resurs og innsatsfaktoren i virksomheten du skal lede.

Ved v√•rt fakultet tar vi ledelse p√• alvor og mener at god ledelse er n√łdvendig for √• n√• de m√•l vi har satt for virksomheten. Samtidig m√• ledelse v√¶re forankret i virksomhetens egenart. Dette √•ret skal fakultetets instituttledere arbeide med sin lederrolle og med rollen som del av dekanens ledergruppe. Vi har p√• trappene et program for √• utvikle unge forskningsgruppeledere. Fakultetsstyret v√•rt vil ogs√• bli skolert i styrearbeid i l√łpet av v√•rsemesteret.

– Et ganske nytt klima for ledelse har vokst frem i en sektor med titalls milliarder i omsetning, avslutter Aftenpostens kulturredakt√łr.¬† Jeg er tilb√łyelig til √• v√¶re enig !

Passiviserende undervisning lite effektivt

29 januar, 2012

РBare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger, skriver Aftenposten og slår fast at den klassisk monolog fungerer dårlig. Aftenposten viser til forskningsresultater publisert i Science 2.0 og Journal of Science Education and Technology.

Forelesninger har lett for å ende opp som passiviserende enetale snarere enn dialog, men trenger slett ikke bli det. Evne til å skape dialog og aktivisere studentene er et kjennetegn på en god foreleser. Det er naturligvis vanskeligere å engasjere og inkludere studentene i en dialog dersom auditoriet er fylt av et stort antall studenter. Avstand mellom avsender og mottaker reduserer dialog og involvering.

Wieman som opprinnelig er fysiker, hevder at l√¶ringsutbyttet kan √łkes betraktelig ved √• ta i bruk teknikker som inneb√¶rer aktiv l√¶ring, skriver Aftenposten. Forelesning er i seg selv ikke en lite effektiv undervisningsform. Det er n√•r studentene passiviseres at l√¶ringsutbytte uteblir. I realfag og teknologi er laboratorieundervisning, deltagelse i tokt og feltarbeid viktige elementer i undervisningen nettopp fordi det aktiviserer studentene.

Laboratorieundervisning er en viktig del av utdanning i molekylærbiologi

Foto: Utdanningsavd, UiB

Undervisning som aktiviserer studentene ‚Äď og dermed √łker l√¶ringsutbyttet ‚Äď er imidlertid kostnadskrevende. Dekanene for realfags- og teknologiutdanning ved de fire st√łrste universitetene fant √• p√•peke betydningen av relativt kostnadskrevende, men like fullt kostnadseffektiv, utdanning i et leserinnlegge i Aftenposten i fjor. – Vi √łnsker ikke √• kutte praktisk laboratoriearbeid og feltstudier til fordel for billigere studieplasser. Det er ikke i tr√•d med samfunnsbehovet √• forringe utdanningskvaliteten.

Dette står ved lag også i 2012!

Vitenskapsåret 2011 er historie

31 desember, 2011

– Jeg vil oppfordre alle til √• bruke Vitenskaps√•ret 2011 til √• stille de store, gode, viktige, vanskelige, kritiske og nysgjerrighetsdrevne sp√łrsm√•lene, skrev statsr√•d Tora Aasland i en kronikk i Aftenposten ved forrige √•rsskifte. Kronikken innledet vitenskaps√•ret vi akkurat har lagt bak oss. Hva ble oppn√•dd ?

Vitenskaps√•ret 2011 har i f√łrste rekke v√¶rt en arena for arrangementer, m√łter og seminarer hvor forskningens betydning og viktighet for samfunnet har v√¶rt dr√łftet. P√• sp√łrsm√•l fra nettavisene P√• H√łyden og UNIFORUM om hvilke diskusjoner som b√łr prege Vitenskaps√•ret svarer Jan Haaland, leder av Universitets- og H√łgskoler√•det (UHR), at det m√• bli √• definere universitetets og h√łyskolens rolle i samfunnet og synliggj√łre betydningen. Universitetet i Bergen arrangerte senh√łstes seminar om betydningen av fri grunnleggende vitenskap for √• m√łte globale utfordringer. Andre arrangementer har blant annet belyst viktigheten av innovasjon i en globalisert kunnskaps√łkonomi, sosialt entrepren√łrskap, forskningens integritet og forskningsfinansiering. Legger vi UHR-lederens forventninger til grunn m√• vi kunne si: Vel bl√•st ! i det vi legger Vitenskaps√•ret bak oss.

Forskningens betydning for samfunnet er beh√łrig dr√łftet, men har vi greid √• skape engasjement for forskning i samfunnet ? Har vi greid √• kommunisere viktigheten av forskning til et bredt lag av v√•re politikere, eller har vi fortsatt v√•r egen fagstatsr√•d og hennes n√¶rmeste politiske stab som adressat ? Statsr√•d Aasland er utvilsomt en forkjemper for mer og bedre forskning i Norge. Per Brandtz√¶g p√•pekt i en kronikk i Morgenbladet ved starten av Vitenskaps√•ret at det hjelper lite hva fagstatsr√•den m√•tte mene om forskning n√•r statsministeren og finansministeren er moderat opptatt av forskning og forskningens betydning for samfunnet. Vitenskaps√•ret 2011 har endret lite i s√• m√•te. Noen og enhver av oss b√łr i den forbindelse ta selvkritikk over ironiske bemerkninger og kommentarer da statsr√•d Aasland i 2008 gikk ut og ba om gode eksempler p√• hvorfor det er viktig √• satse p√• forskning. Mange mente at statsr√•den selv burde v√¶re i stand til √• framf√łre slike argumenter for sine regjeringskollegaer uten √• tr√łtte sektoren med foresp√łrsler om innspill. Andre, som dav√¶rende instituttleder Jan Petter Hansen ved Universitetet i Bergen, ga statsr√•den ‚ÄĚFem argumenter og ett forslag til endring‚ÄĚ i kronikks form i Morgenbladet.

Vitenskaps√•ret 2011 var f√łrste etappe p√• veien mot en ny forskningsmelding. Etter planen skal ny melding legges frem for Stortinget i 2013; arbeidet med denne vil dermed foreg√• i 2012. Et passende nytt√•rsforsett for oss i akademia b√łr dermed v√¶re √• bidra aktivt og konstruktivt til en best mulig forskningsmelding. Godt nytt forsknings√•r !

Med Dannelse på nattbordet

20 desember, 2011

Ingen spaltist har s√• langt kontaktet meg for √• sp√łrre om hvilken bok jeg har liggende p√• nattbordet. Skulle det skje har jeg imidlertid svaret klart: ‚ÄôDannelse‚Äô ‚Äď med undertittelen ‚ÄĚalt det du m√• vite‚ÄĚ! Boken som er forfattet av Dietrich Schwanitz, ligger rett nok ikke p√• nattbordet n√•r sant skal sies. Den ‚Äď eller rettere sagt de ‚Äď ligger i en stabel p√• gulvet ved siden av. For noen √•r tilbake ble jeg engstelig for at boken skulle bli utsolgt fra forlaget s√• jeg kj√łpte likes√• godt opp st√łrre deler av beholdningen til bokhandelen. Hvorfor ? Fordi jeg har gjort det til en tradisjon √• overrekke et eksemplar av ‚ÄôDannelse‚Äô til mine doktorgradsstudenter n√•r de disputerer. Om de leser boken vet jeg rett nok ikke. Overrekkelsen av boken er uansett en viktig symbolhandling som gir meg anledning til √• p√•peke betydningen av kritisk tenkning, refleksjon og kunnskap for v√•rt samfunn, demokrati og offentlige ordskifte.

Professor Svein Sj√łberg har mottatt flere priser, blant annet Kong Olavs pris for beste vitenskapelige avhandling og er √¶resdoktor ved Link√∂pings Universitet.

Professor Svein Sj√łberg ved Universitetet i Oslo sier til bladet ‚ÄôPedagogisk Profil’: ‚ÄúFor meg inneb√¶rer visjonen om et dannet menneske at man skal kunne opptre selvstendig og myndig, at man skal kunne forholde seg kritisk og reflektert til verden omkring, at man kan forst√• den virkelighet man lever i, og at man ikke lett lar seg lure eller manipulere.‚ÄĚ Ordskifte om bl. annet klimaendringer, kjernekraft, genmodifisert mat, ‚Äôblitt s√•nn eller skapt s√•nn‚Äô og alternativ medisin er krevende. Dannelse blir dermed avgj√łrende for kvaliteten p√• det offentlige ordskiftet. Leon Borstein, rektor ved Bard College i USA, uttalte til New York Times tidligere i √•r at: ‚ÄúThe most terrifying problem in American university education is the profound lack of scientific literacy for the people we give diplomas to who are not scientists or engineers‚ÄĚ. Bornstein er bekymret for det demokratiske underskudd manglende kunnskap innen naturvitenskap og teknologi medf√łrer. Rektoren er ingen ‚Äôhvem-som-helst‚Äô in amerikansk kulturliv; i tillegg til √• lede Bard College er han ogs√• dirigent for The American Symphony Orchestra. Ved Bard College har Bornstein innf√łrt ‚ÄôThe Citizen Science Program‚Äô for √• fremme kritisk kunnskap om naturvitenskap og teknologi. Tilsvarende program er etablert ved blat annet Colombia College. V√•re egne dannelsesemner m√• kunne sies √• st√• i samme tradisjon.

Det offentlig ordskiftet regisseres i betydelig grad av journalister. ‚ÄĚDet ikke uvanlig √• se journalister, og andre som liker √• fremst√• som generelt samfunnsorienterte, kokettere over manglende kunnskap i naturfag og deres d√•rlige prestasjoner i faget p√• skolen‚ÄĚ, skrev professor Gaute Einevoll i bladet ‚ÄôBedre Skole‚Äô i 2009. Lite synes √• ha endret seg siden da skal vi tro Bj√łrn Vassnes i Klassekampen. Han skriver at ‚ÄĚNorske journalisters og redakt√łrers funksjonelle analfabetisme n√•r det gjelder vitenskap er i ferd med √• bli et demokratisk problem‚ÄĚ. Aftenpostens kultur- og debattredakt√łr Knut Olav √Öm√•s gir Vassnes rett p√• flere punkter og stiller selv sp√łrsm√•l ved om ikke kultur- og samfunnseliten har √łdelagt mye av respekten for kunnskap i Norge. Jeg tror imidlertid det er rimelig √• hevde at vi er p√• rett vei. Pressen skriver i st√łrre grad om naturvitenskap og teknologi n√• enn tidligere. Bergens Tidende har i det siste hatt artikler om noe s√• grunnleggende ‚Äď og helt uten kortsiktig nytteverdi ‚Äď som partikkelfysikk og lysets hastighet. Rett nok f√łrst etter at fysikkstudent Thea √Örrestad ved Universitetet i Bergen i en kronikk p√•pekte at selv spektakul√¶re forskningsfunn blir avspist med bortgjemte notiser.

Dannelse handler om tilstrekkelig kunnskap til √• forholde seg kritisk og reflektert til verden omkring, men det handler i like stor grad om holdninger til og respekt for kunnskap. √Ö kokettere med manglende kunnskap ‚Äď uansett fagomr√•de – vitner om frav√¶r av dannelse. Dannelse m√• derfor fremme kultur for kritisk og reflektert tenkning basert p√• bred kunnskap.

Forskningsjournalist og gullpennvinner Bj√łrn Vassnes med kritisk blikk p√• kunnskap og kunnskapspolitikk

N√•r min lille lagerbeholdning av ‚ÄôDannelse‚Äô f√łr eller senere tar slutt, er en erstatning allerede tilgjengelig. Boken ‚ÄôDannelse‚Äô ‚Äď denne gangen med undertittelen ‚Äôtenkning, modning, refleksjon: nordiske perspektiver p√• allmenndannelsens n√łdvendighet i h√łyere utdanning og forskning‚Äô – ble lansert under dannelsesseminaret som var Universitetet i Bergens 200-√•rs gave til Universitetet i Oslo. Boken er en over 800-siders antologi, med Hagtvet og Ognjenovic som redakt√łrer, og kan nok f√• et hvert nattbord til √• knele. Jeg vurderer derfor om ikke Bj√łrn Vassnes‚Äô nye bok ‚ÄôSokrates og sj√łpungen‚Äô med undertittel ‚Äôflukten fra kunnskapen‚Äô kan v√¶re en passende gave til mine fremtidige doktorander. God lesning!

Ingen snarvei til nyttig kunnskap !

28 november, 2011

I forbindelse med Vitenskapsårskonferansen ved UiB den 29.november har jeg skrevet en kronikk i BT sammen med prorektor. Kronikken kan du lese her og gjerne kommentere !

____________________

Vi vet ikke hvilken kunnskap det blir behov for om femti √•r. Skal Norge bidra til √• l√łse v√•r tids store utfordringer m√• vi ta oss r√•d til √• forske som Marie Curie: av ren nysgjerrighet, uten √• tenke p√• praktisk nytte, √¶re eller ber√łmmelse.

 Av dekan Dag Rune Olsen og prorektor Berit Rokne, Universitetet i Bergen

¬ęStill de store sp√łrsm√•lene¬Ľ, oppfordret statsr√•d Tora Aasland ved inngangen til Vitenskaps√•ret 2011, og understreket viktigheten av nysgjerrighetsdrevet forskning. ¬†Universiteter og forskere tok imot oppfordringen med begeistring.

Professor Geoffrey Boulton, Edinburgh, er innleder ved konferansen om grunnforskning og globale utfordringer.

Forskning har til hensikt √• f√• frem ny kunnskap og innsikt. Blir denne kunnskapen annerledes n√•r den oppst√•r gjennom undring, enn n√•r den starter med et √łnske om √• l√łse et konkret problem? Hva er egentlig nyttig kunnskap? Professor Geoffrey Boulton fra Universitetet i Edinburgh stiller disse sp√łrsm√•lene i en fersk artikkel om forskningens og universitetenes rolle. Han er tidligere medlem av den britiske statsministerens vitenskaps- og teknologikomit√© og hovedinnleder under en nasjonal konferanse om grunnforskning som arrangeres ved Universitetet i Bergen den 29. november.

I √•r forskes det for over 1 milliard kroner i Norge. Rundt 1200 personer vil ta doktorgrad. Ved Universitetet i Bergen arbeider over 2000 forskere med alt fra konkrete utfordringer som influensa og lakselus til grunnforskning knyttet til jordens geologi for 500 millioner √•r siden. Det kan ta flere √•r fra et forskningsprosjekt starter til de f√łrste funnene foreligger. En del av den nye kunnskapen vil kanskje aldri bli tatt i bruk utenfor laboratoriene. Er dette nyttig bruk av tid og skattepenger?

Mange vil nok si at ny kunnskap er nyttig dersom den raskt kommer til anvendelse. Vi vil imidlertid stille sp√łrsm√•l om ikke dette er en altfor snever forst√•else av hva kunnskap er og m√• v√¶re.¬†

Nysgjerrighet og nytte
2011 er ikke bare det norske vitenskaps√•ret, men ogs√• UNESCOs internasjonale kjemi√•r. Kjemi√•ret markerer at det 100 √•r siden Marie Curie fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av grunnstoffet radium og stoffets radioaktive egenskaper. Curie var drevet av nysgjerrighet, uten tanke for anvendelser, √¶re eller ber√łmmelse. Likevel ble hun tidlig klar over at oppdagelsene kunne f√• stor samfunnsnytte, for eksempel innen energi og medisin. Radium ble tatt i bruk i str√•lebehandling og har helbredet kreftpasienter i mer enn hundre √•r. Gradvis ble det erstattet av mer moderne teknikker, inntil norske forskere for f√• √•r siden lanserte helt nye ideer om radium i kreftbehandling. Dette resulterte i en ny og sv√¶rt lovende medisin mot prostatakreft med spredning til skjelettet, som vi nylig kunne h√łre om i BBC News og andre internasjonale medier.

Radioaktivitet var tema for Marie Curies forskning i mange √•r ogs√• etter at hun mottok Nobelprisen. Allerede i 1885 p√•viste hun at grunnstoffet thorium er ustabilt, noe som gj√łr det mulig √• utnytte det i kjernekraft. I dag mener mange at nettopp dette grunnstoffet vil fornye kjernekraft-industrien. Marie Curie stilte store, grunnleggende sp√łrsm√•l uten √• tenke p√• hva funnene hennes kunne brukes til. Likevel gav hun oss kunnskap som ble avgj√łrende for √• l√łse sentrale utfordringer innen b√•de helse og energi.

Eksemplet Curie er ikke enest√•ende. Forskning og kunnskap som skal til for √• m√łte dagens globale utfordringer favner bredt: fra grunnleggende innsikt til anvendt forskning og innovasjon, fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag til naturvitenskap og teknologi. Men her som i toppidretten handler det om √• bygge stein p√• stein: grunnleggende kunnskap og innsikt er en forutsetning for anvendt forskning. Vitenskapelige ¬ęquick wins¬Ľ eksisterer ikke. Investering i kunnskap er derfor en langsiktig forpliktelse.

Mange flere forskere?
I stortingsmeldingen ¬ęKlima for forskning¬Ľ (2008-09) slo regjeringen fast at ¬ęoffentlig finansiert forskning m√• begrunnes i forskningens bidrag til √• l√łse sentrale samfunnsutfordringer¬Ľ. Regjeringen har da s√¶rlig de globale utfordringer som milj√ł og klima, helse, mat og energi, samt utfordringer knyttet til ressursutnyttelse og milj√łproblemer i havene i tankene. Vil det v√¶re en fare for at politiske myndigheter legger for store f√łringer p√• norsk forskning dersom den skal ta utgangspunkt i de stor, globale utfordringene? Tidligere denne m√•neden offentliggjorde Norges forskningsr√•d en omfattende evaluering av norsk forskning hvor det fremkommer at det legges politiske f√łringer p√• en altfor stor andel av norske forskning. Universitetet i Bergen har lenge ment det ville v√¶re fornuftig √• √łke andelen offentlige forskningsmidler til frie, forskerinitierte prosjekter. Det var derfor ekstra gledelig at regjeringen foresl√•r √• bevilge 100 millioner kroner ekstra til fri, grunnleggende forskning over neste √•rs statsbudsjett.

Storbritannias finansminister George Osborne uttalte da han la frem √•rets statsbudsjett at forskning og innovasjon er avgj√łrende for landets videre √łkonomiske vekst. Det samme mener EU, som har lansert den s√•kalte Innovasjonsunionen. Her skal kunnskap og ideer materialisere seg i flere arbeidsplasser, gr√łnn vekst og sosial utvikling. EU sl√•r fast at behovet for forskere vil √łke vesentlig. For unge som √łnsker en forskerkarriere er dette godt nytt.¬†

De globale utfordringene er sv√¶rt komplekse, og det er umulig √• forutsi hvilken kunnskap og kompetanse det vil v√¶re behov for i fremtiden. Det blir sv√¶rt viktig √• ikke definere hvilken kunnskap som er ¬ęnyttig¬Ľ for snevert. Universitetet i Bergen har derfor som et av sine hovedm√•l √• fremme grunnleggende forskning av h√ły kvalitet i hele bredden av fagdisipliner.

No image selected

Vitenskaps√•ret - en invitt til √• stille store, √•pne sp√łrsm√•lene.

Da Drew Faust ble innsatt som rektor ved det prestisjeuniversitetet Harvard understreket han at universiteter ikke handler om neste kvartals resultater, men snarere om læring som former fremtiden. Vi håper at Vitenskapsåret 2011 blir ett i en lang rekke vitenskapsår.

Forskningsr√•dets fagevalueringer ‚Äď viktig verkt√ły i arbeidet med √• heve kvalitet

19 november, 2011

Forskningsr√•dets evaluering av geo- og biofagene er n√• tilgjengelig og de ber√łrte milj√łer er informert. Evalueringene av disse fagomr√•dene er spesielt viktig for oss fordi de ber√łrer s√• vidt stor del av v√•r aktivitet. Evaluering av informatikk og matematikk, samt klimaforskning vil foreligge en gang p√• ny√•ret.

Nettavisen P√• H√łyden omtaler UiBs forskning som ‚Äôforskning i spagat‚Äô og sikter da til h√łyst varierende resultater av fagevalueringene.¬† Det gjelder ogs√• v√•rt fakultet. Resultatene varierer fra ‚Äôfair to good‚Äô til ‚Äôvery good to excellent‚Äô.¬† Hovedtyngden av v√•re milj√łer ligger i kategorien ‚Äôvery good‚Äô. Det skal vi si oss godt forn√łyd med, men selv der hvor v√•r forskning bed√łmmes som sv√¶rt god er det rom for forbedringer. Stikkerord som lite samarbeid mellom milj√łer, underkritisk masse, frav√¶r av fokus, manglende fornying, anstrengt resurstilgang, og uhensiktsmessig organisering er kritikk vi skal se p√• i detalj.

Fagevalueringene er viktige verkt√ły for oss da det gir grunnlag for √• g√• inn i prosesser med sikte p√• √• heve v√•r forskningskvalitet. Deler av kritikken kan synes ubegrunnet; andre forhold som evalueringene tar opp kan allerede v√¶re kjente. Det er imidlertid opp til oss √• benytte evalueringene p√• best mulig m√•te ‚Äď √• avfeie de fordi de er kritiske til deler av aktivitetene v√•re er lite konstruktivt.

Da tilsvarende fagevaluering av fysikkfaget forel√• for noen √•r siden ble romfysikk ved UiB bed√łmt som relativt svak. Alternativene var da √• avvikle virksomheten eller styrke den b√•de resurs- og personellmessig. Siste alternativ ble valgt ‚Äď og det ga resultater. I dag er gruppe for romfysikk en av de som s√• langt ligger best an i konkurransen om SFF.¬† Fagevalueringene er et nyttig verkt√ły i v√•rt arbeid med √• bedre forskningskvaliteten: Det er imidlertid opp til oss √• benytte de konstruktivt.

Vi trenger flere Рikke færre Рkandidater med forskerkompetanse

25 oktober, 2011

Nettavisen ‚ÄėP√• h√łyden‚Äô¬† publiserte tidligere denne uken mitt innlegg om behovet for kandidater med forskerkompetanse.¬† Innlegget kan du n√• ogs√• lese her p√• Dekanbloggen og gjerne kommentere !

_______________________________________

Fagerbergutvalget tilr√•r en kraftig √łkning i antall doktorgradsstipendiater i sin rapport ‚ÄĚEt √•pnere forskningssystem‚ÄĚ. I 2020 b√łr 2000 PhD-kandidater uteksamineres √•rlig, mener utvalget. Universitetsstyret ved UiB gir i sin h√łringsuttalelse tilslutning til Fagerbergutvalgets tilr√•dning. I september la EU-kommisjonen frem meldingen ‚ÄĚSupporting growth and jobs ‚Äď an agenda for the modernisation of Europe‚Äôs higher education systems‚ÄĚ. Her sl√•r EU fast at Europa trenger √©n million nye forskere! I Soria Moria-erkl√¶ringen skriver regjeringen at: ‚ÄĚ√łkt forskningsinnsats krever flere forskere. For √• sikre rekruttering m√• antallet stipendiatstillinger √łkes i forhold til dagens niv√•.‚ÄĚ Bildet synes alts√• rimelig entydig: vi m√• utdanne flere med forskerkompetanse.

Det er ikke Bj√łrn Iddeng, r√•dgiver i Forskerforbundet, enig i. I en kronikk i Dagbladet den 14. oktober advarer han mot overproduksjon av kandidater med forskerkompetanse.¬† Begrunnelsen er f√• nye, faste stillinger – om noen – innen akademia.

V√•r rolle er √• utdanne kandidater til et arbeidsliv i offentlig og privat sektor, ogs√• PhD-kandidater. Rett nok har norsk n√¶ringsliv i mindre grad etterspurt PhD-kandidater enn tilsvarende sektorer i land som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan og USA. Dette gjelder ikke bare teknologer og realister, men i aller h√łyeste grad ogs√• kandidater med doktorgrad innen juss, samfunnsvitenskap og humaniora. Forklaringen kan naturligvis v√¶re at norsk n√¶ringsliv fortsatt i stor grad er r√•varebasert og i mindre grad forsknings- og kompetanseintensivt enn vi liker √• tro. Sviktende kunnskap om hva PhD-kandidater kan tilf√łre virksomheten kan v√¶re en annen √•rsak. Medarbeidere med forskerutdanning vil uansett v√¶re en s√¶rs viktig resurs for den kompetanseintensive delen av norske n√¶ringsliv i √•rene fremover; noe ogs√• Fagerbergutvalget understreker.

Aftenposten skrev tidligere i h√łst om ‚Äôknallt√łff kamp om de beste hodene‚Äô og brukte Siemenskonsernets etablering av nytt forskningssenter som eksempel. Skal senteret innfri sine ambisi√łse m√•l for forskning m√• de lykkes med √• rekruttere de beste kandidatene. Aftenposten forteller at senteret er villig til √• avl√łnne deretter og gir medarbeider med doktorgrad 250 til 300¬†000 kr mer i √•rsl√łnn enn medarbeidere med mastergrad. I norsk sammenheng er nok dette fortsatt relativt ekstraordin√¶rt. Likevel viser saken at forskningsintensivt n√¶ringsliv har stort behov kandidater med forskerutdanning.

Bj√łrn Iddeng tar til orde for √• endre innholdet i forskerutdanningen dersom det er slik at de fleste PhD-kandidatene ikke tilsettes i akademia, men snarere i den kunnskaps- og forskningsintensive delen av n√¶ringslivet og instituttsektoren. Ogs√• EU-kommisjonen er inne p√• tilsvarende tanker n√•r de foresl√•r √• innf√łre graden ‚ÄĚEuropean Industrial Doctorates‚ÄĚ. Uten √• ha kjennskap til forslagene i detalj finner jeg likevel grunn for √• advare. Dersom omlegging medf√łrer at tid til forskning reduseres til fordel for flere fag rettet inn mot prosjekt- og innovasjonsledelse, √łkonomistyring og lignende, st√•r vi i fare for √• forringe den realkompetanse en PhD-grad nettopp gir; nemlig evne til kritisk og metodiske tenkning.

Det er ogs√• denne kompetansen som gj√łr PhD-kandidater attraktive for den kunnskapsintensive delen av n√¶ringslivet. At den kunnskapsintensive delen av n√¶ringslivet ogs√• har stort behov for kompetanse innen omr√•der som prosjekt- og innovasjonsledelse tar jeg for gitt. Da finnes det imidlertid langt bedre mekanismer ‚Äď slik som f. eks. ‚Äômaster of technology management‚Äô, i regi av NHH og NTNU og i samarbeid med MiT og Berkley. Dette er eksempler p√• masterprogrammer som retter seg inn mot kandidater som allerede har en disiplinbasert mastergrad.

Forskningsr√•det har f√•tt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet √• evaluere doktorgradsutdanningen. Ett av form√•lene med evalueringen er √• ‚ÄĚbidra til at utdanningen er samfunnsmessig relevant‚ÄĚ. Det er da √• h√•pe at samfunnsmessig relevans ikke tolkes for snevert!

‚ÄĚVi har ogs√• et ansvar for de vi inviterer til √• ta en doktorgrad‚ÄĚ, uttaler Forskningsr√•dets direkt√łr Arvid Hall√©n til avisen Universitas. Hall√©n har naturligvis rett; opptrapping i antallet forskerutdannede m√• skje i n√¶r dialog med arbeidsmarkedet.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.