To ganger i året arrangerer Fylkesmannen i Hordaland Statsborgerseremoni for nye, norske statsborgere. Denne gangen spurte Fylkesmannen om jeg ville holde talen til de nye statsborgere. Jeg takket naturligvis ja til dette oppdraget.  Både vårt fakultet og Universitetet i Bergen har mange internasjonale arbeidstakere og studenter. Disse er en viktig ressurs for oss og avgjørende for at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle vår profil.  Talen jeg holdt til nye, norske statsborgere leser du her:

____________________________________________________

Tale til nye statsborgere

HÃ¥konshallen 9. juni 2013

Fylkesmann, Politimester, Kommandant

Kjære nye statsborgere av Norge, kjære alle sammen.

Det er en stor glede for meg å få være tilstede sammen med dere her i dag og tale på en svært viktig dag i deres liv. I dag markeres det høytidelig at dere nå er norske statsborgere gjennom en høytidelig seremoni her i Håkonshallen og med avleggelse av troskapsløftet.

Håkonshallen er den mest storslagne og verdige ramme rundt nettopp denne seremonien vi har å by på. Hallen er fra middelalderen og ble først oppført som kongelig residens og festhall da Håkon Håkonsson styrte Norge, første halvdel av 1200-tallet. Senere har bygningen vært brukt til mindre standsmessig formål, slik som kornlager, men er nå restaurert til sin tidligere prakt og som symbol på norsk kongemakt. For oss i Bergen er Håkonshallen det fremste symbol på vår nasjons historie, tradisjon og kultur.

For de fleste av oss er norsk statsborgerskap noe vi får ved at vi er født her i Norge. De fleste av dere har en helt annen og langt lengre reise frem mot norsk statsborgerskap. Nytt statsborgerskap betyr ikke at du skal oppgi deler av deg selv eller din fortid. Du som individ tar snarere del i og beriker et nytt fellesskap; nemlig det norske. Nettopp du beriker dette fellesskapet med dine erfaringer, ditt språk og din kultur. Ved Universitetet i Bergen har vi gleden av svært mange utenlandske ansatte og søkere til våre stillinger. Det er disse som gjør oss til en internasjonal utdannings- og forskningsinstitusjon. Uten disse ville vi ikke evne å tilpasse oss den internasjonale utviklingen. Dere beriker vårt samfunn; derfor skal dere vite at dere er hjertelig velkommen blant oss og at det er en stor glede, men også en stor ære for oss at dere nå blir norske statsborgere!

Bergen har lange tradisjoner som en internasjonalt orientert by. Bryggen – som vi finner rett ved siden av HÃ¥konshallen – var senter for den hanseatiske handelsvirksomheten fra midten av 1300-tallet og til sÃ¥ sent som midten av 1700-tallet. Herifra ble tørrfisk eksportert til store deler av Sør-Europa og en rekke handelsmenn, fra hovedsakelig Tyskland, holdt hus pÃ¥ Bryggen. I dag er handel med fisk – fersk, frosset og tørket – fortsatt av svært stor betydning for Norge, selv om nok flere arbeidstakere med utenlandske røtter er sysselsatt i olje- og gassvirksomhet langs hele norskekysten enn i fiskeeksport. Hansatiden pÃ¥virket imidlertid sprÃ¥k og kultur i Bergen i betydelig grad; slik skal ogsÃ¥ dagens flerkulturelle Norge prege vÃ¥r kultur fremover.

Statsborgerskap er det rettslige bÃ¥nd mellom enkeltpersoner – dere – og nasjonalstaten – Norge – og omfatter de rettigheter og plikter stat og enkeltperson har ovenfor hverandre. Statsborgerskap er derfor en gjensidig forpliktelse mellom individ og stat. Rettighetene og pliktene handler om Ã¥ ta del i det norske demokrati – gjennom bl. annet stemmerett – og det norske velferdssamfunn.  Disse rettigheter og plikter kommer ogsÃ¥ til uttrykk i det frivillige troskapsløftet dere avlegger mot slutten av denne seremonien.

Men statsborgerskap er også så mye mer enn de rettslige bånd. Det handler om å ta del i et samfunn og stå opp for grunnverdiene i det samfunnet vi som borgere er medlemmer av. Menneskerettigheter, respekt for individet og demokrati er sentrale norske verdier og som vår nasjon er tuftet på.

Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Det feirer vi hver 17. mai med opptog og aktiviteter for barn og unge. Norge er i sÃ¥ mÃ¥te en ung nasjon; da passer det ogsÃ¥ godt at det er de unge som stÃ¥r i sentrum for 17-maifeiringen vÃ¥r. I grunnloven er ogsÃ¥ stemmeretten nedfelt som en sentral rettighet for borgere av nasjonen Norge. Stemmeretten gjaldt imidlertid ikke for alle, og kvinner hadde da heller ikke stemmerett fra starten av. Om fÃ¥ dager – den 11. juni – er det i Ã¥r ett hundre Ã¥r siden norske kvinner fikk stemmerett pÃ¥ lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett, bÃ¥de for kvinner og menn. Kvinners stemmerett markeres gjennom Stemmerettsjubileet i Ã¥r. Og ved Universitetet markeres jubileet blant annet med besøk og foredrag av Shirin Ebadi, den iranske juristen og menneskerettsforkjemperen og – ikke minst – vinneren av Nobels fredspris i 2003.

Som norsk statsborger vil du ikke bare ha stemmerett, men også rett til å være norsk folkevalgt. Bruk av stemmerett og aktiv deltagelse i det politiske liv er hva vårt demokrati står og faller med. I høst skal vi velge nytt Storting. Her vil de viktigste beslutningen fattes for vårt samfunn de nærmeste fire årene. Men demokratiet er også avhengig av den frie ytring og den engasjerte samfunnsdebatt. Jeg vil derfor oppfordre til at du som norsk statsborger benytter deg av den retten du har til å ta del i og engasjere deg i vårt demokratiske styresett og dermed bidra til utviklingen av vårt samfunn.

Ditt samfunnsengasjement trenger ikke ta form av politisk virksomhet. Vårt samfunn består også av en rekke lag og organisasjoner, lokalt og nasjonalt, som bidrar til et mangfold av aktiviteter for unge og eldre. Det frivillige Norge har hatt stor betydning for vår samfunnsutvikling, ikke minst innen kultur, idrett og kanskje spesielt for de unge. Din innsats vil være kjærkommen!

Norges grunnlov ble til i ånden fra den Franske revolusjonen og verdiene som lå til grunn for denne: frihet, likhet og brorskap. Vi er alle frie borgere, hvor det er likhet for loven, hvor vi gis like muligheter til f.eks. utdanning og helse, og vi hjelper hverandre, har forståelse for hverandre og respekterer hverandre uansett kjønn, legning, kulturell bakgrunn, religion eller meninger. Dette har da også blitt sentrale verdier for vår nasjon og som preger vår kultur. Respekt for menneskerettighetene følger i stor grad av nettopp disse verdiene.

Da vår nasjon den 22. juli for snart to år siden mistet så alt for mange unge mennesker i de dypt tragiske hendelsene på Utøya uttalte Kronprins Håkon under sin appell på Rådhusplassen i Oslo:

«Vi vi ha et Norge:

Hvor vi lever sammen i felleskap med frihet til å mene og ytre oss

Hvor vi ser forskjeller som muligheter

Hvor friheten er sterkere enn frykten»

La dette bli verdier som preger oss som borgere i vår hverdag og i vårt møte med enkeltmennesker.

Nye, norske statsborgere: Gratulere og til lykke!