Statsråd Halvorsen ønsker velkommen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte til Toppkonferanse om forskning og høyere utdanning den 15. januar i år og med seg hadde hun ikke mindre enn to andre regjeringskolleger: statsminister Stoltenberg og næringsminister Giske. Statsministeren innledet ved å slå fast at kunnskap trumfer alt og siterte dermed sin egen nyttårstale for noen år tilbake.

Statsministeren har registrert at universitetene ikke er fornøyd med regjerningens budsjettildelinger til

Statsministeren slår fast at kunnskap trumfer alt!

forsknings og høyere utdanning. Stoltenberg slo fast at regjeringen har bevilget mye, men sikkert ikke nok. Viktigere enn som så; statsministeren lovte i sitt innlegg solid økning i budsjettene. I mitt eget innlegg senere under konferansen kunne jeg dermed vise til at superenkel forskning viser følgende: når 8 dekaner skriver innlegg i Aftenposten med overskriften «Styrk finansieringen», ja så står statsministeren på talerstolen snaut to år etterpå over lover konkrete budsjettøkninger !

Årets konferanse hadde kvalitet og relevans i høyere utdannings som tema. I mitt innlegg valgte jeg å fokusere på fem områder som er særskilt viktig for å videreutvikle kvalitet i høyere utdanning:

– Studentaktiv læring – aktiv deltagelse øker læringsutbytte. Arbeid i felt, i laboratorier, pÃ¥ tokt, i debatter og gjennom praksis bidrar i tillegg til Ã¥ integrere kunnskap.

– Digital læringsarena – nye digitale verktøy Ã¥pner for digital læringsarena. Utvikle en pedagogisk arbeidsmÃ¥te son nyttgjør seg ny, digital teknologi og som bidrar til studentaktiv læring.  

– Studenter inn i forskning –  studentenes læringsutbytte øker ved deltagelse i forskning; høy kvalitet i undervisning og forskning forsterker hverandre.

– Underviseren som mentor – studenter i møte med undervisere gir rom for viktig for refleksjon og motivasjon.  Mentorordning reduserer frafall.

– Integrere de tre syklusene (bachelor, master og PhD) i høyere utdanning.

Jeg har ved to anledninger delta i det svenske Högskoleverket evaluering av studier ved svenske universiteter. Gjennom dere selvevaluering har jeg blitt imponert over deres systematiske arbeid for å bedre studiekvalitet og læringsutbytte. For mange gir begrepet kvalitetskontroll assosiasjoner til byråkratiske prosesser. Kvalitetsutvikling er imidlertid en aktiv og kontinuerlig prosess som bidrar til bedret læringsutbytte; og her kan vi lære noe av våre svenske kolleger.   

Konferansen kan du se i sin helhet i ettertid i web-tv

Podcast kan bidra til studentaktiv læring

Vi hører ofte at podcast av forelesninger virker passiviserende og holder studentene borte fra de «ordentlige» forelesningene. Ja, podcast kan virke passiviserende dersom brukt feil. Brukt riktig vil imidlertid podcast kunne bidra til studentaktiv læring. En åpenbar fordel er at forelesningen kan følges om igjen uavhengig av tid og sted og dermed tillate en repetisjon som ordinære forelesninger ikke gjør. «Jeg kan sette forelesningen på pause når det blir vanskelig, ta meg god tid til å tenke gjennom det som ble sagt, og eventuelt spille sekvensen på nytt igjen om det er nødvendig. Jeg klarer ikke overdrive hvor nyttig denne funksjonen er når det er snakk om avansert lærestoff», skriver frilansskribent og 3. års elev ved Sandvika VGS Randsborg Bølstad i et innlegg i IT-magasinet ITpro. Både NTNU og UiS benytter podcast av forelesninger nettopp til dette formålet. Podcast av forelesninger vil også være et svært nyttig verktøy i forbindelse med etter- og videreutdanning og som ledd i vår internasjonale strategi.

Jeg har selv erfaring med podcast av forelesninger og foredrag fra en del år tilbake og er overbevist om at jeg utviklet meg som pedagog gjennom prosessen med å tilpasse stoffet til en digital plattform.

Digital læringsarena – verktøy som understøtter pedagogiske mål

Digital læringsarena er imidlertid mer enn podcast av forelesinger. Digitale dialoggrupper mellom studenter og lærer i etterkant av podcastede forelesninger bÃ¥de aktiviserer studentene og forsterker læringsutbyttet. Digitale verktøy er nyttig ved oppgaveinnlevering og nÃ¥r tilbakemelding skal gis.  Universitetet i Oslo har introdusert digitale verktøy inn i førstesemesterstudiene med stort hell gjennom prosjektet «Computing in Science Education» – som supplement til tradisjonelle lærebøker. I tilknytning til nye læreverk i den videregÃ¥ende skole utvikles det digitale ressurser som supplement til bøker. Det samme vil vi se pÃ¥ universitetsnivÃ¥.  Nordahl Grieg VGS i Bergen, som vi har et nært samarbeid med, har i stor grad integrert digitale ressurser og verktøy i sin undervisning. Det er elever med denne bakgrunn som er kommende studenter ved vÃ¥rt universitet. Digital læringsarena bestÃ¥r av et sett med digitale verktøy. VÃ¥r oppgave er Ã¥ sette sammen ulike digitale verktøy til en helhetlig digital læringsarena som understøtter vÃ¥re pedagogiske mÃ¥l og gir økt læringsutbytte.

Hanna Sinnes og Agnta Lossius påpeker i et innlegg i nettavisen På Høyden at målet med undervisning må være læring og ikke oppmøte på forelesninger.  Oppmøte på forelesninger er ingen garanti for læring.  Jeg er helt ening med Sinnes og Lossius at digitale verktøy i undervisningen kan bidra til å aktivisere studenten, bedre dialogen med foreleser og dermed også øke læringsutbyttet slik også påpekt i mitt innlegg under Kunnskapsministerens kontaktkonferanse om utdanningskvalitet  i januar i år.