Fysikkprofessor og programleder hos BBC, Brian Cox, og komiker og forfatter, Robin Ince, for anledningen gjesteredaktører av The New Statesman, uttrykte i en leder den 18. desember i år bekymring for at politikere tillegger vitenskapelige funn og fakta for liten vekt når viktige beslutninger skal fattes. Som eksempel viser Cox og Ince til kontroversene i klimadebatten og som de mener ikke har rot i ulike syn på vitenskapelige funn og resultater. Kontroversene blir behendige argumenter for politikere som ikke er villig til å fatte nødvendige, men upopulære vedtak, mener de to gjesteredaktørene. Cox og Ince tar til orde for et klarere skille mellom vitenskap og politikk.

Forfatter og komiker, Robin Ince, og fysikkprofessor og BBC-programleder, Brian Cox. Cox ble i 2010 tildelt Order of the British Empire (OBE) for sin innsats for vitenskap. Foto/kilde: Stan Was, The Guardian.

I en kommentar i The Guardian skriver Jack Stilgoe, University College London, at snarere enn et klart skille mellom vitenskap og politikk bør samhandligen videreutvikles, spesielt dersom en ønsker at forsknings skal ha relevans for samfunnet. Stilgoe avslutter sitt innlegg med en advarsel til forskere: “Those who claim to fight for science, by shoring up the boundaries around science, retreat from political relevance, belittling science and damaging its public credibility”.

Jeg har selv tatt til orde for kunnskapsbasert politikkutforming i større grad her hjemme i et innlegg i Dagens Næringsliv i fjor, f.eks. ved at statsråder utnevner egne vitenskapsrådgivere (chief scientists) og at politiske beslutningstakere og forskere deltar i felles ordskifte. Forutsetningen er at alle parter er innforstått med sine roller og respekterer disse. Forskere må anerkjenne at f.eks. globale utfordringer er så vidt komplekse forhold at ingen forsker kan påberope seg dybdekunnskap over hele feltet. Denne begrensningen må imidlertid også politikere innse uten at dette er et motargument mot kunnskapsbasert politikk.

Heller ikke Aftenpostens kultur- og debattredaktør, Knut Olav Åmås, er tilhenger av større barrierer mellom forskning og politikk.  I en kommentar i Aftenposten den 6. desember i år roser han Universitetet i Oslo og Det Norske Videskaps-Akademi for at de er blitt mer «utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte». Royal Society i London har som vitenskapsakademi lange tradisjoner for å gi råd til sittende regjeringer; og de blir lyttet til. I akademiets jubileumstale i år slår presidenten i Royal Society fast at: «In the UK, governments generally take science policy advice seriously. We must not be complacent, but in the UK science is given its due weight and scientific advice for public policy is handled better than in many other countries.»

Utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte forskningsinstitusjoner er en forutsetning for kunnskapsbasert politikkutforming. Det internasjonalt anerkjente forskningsuniversitetet i Bergen er nettopp en slik institusjon !