Næringslivet er godt tjent med universiteter med solid grunnforskning.
– Næringslivet er heller ikke interessert i anvendt forskning levert av forskningsmiljøene, skiver ForskningsrÃ¥det og viser til mitt innlegg under diskusjon om programforskning i Det Norske Videnskaps-Akademi nylig.
Under mitt innlegg henviste jeg til forskningsdirektør i Statoil Karl Johnny Hersviks gjentatte oppfordring om å ha høye ambisjoner for grunnforskningen ved universitetene og hans presisering av at industrien trenger akademiske miljøer i verdensklasse. Solid grunnforskning er det viktigste universitetene kan tilby et kompetanseintensivt næringsliv. Instituttsektor vil i større grad fylle behovet for anvendt forskning, mens hovedtyngden av innovasjon fortsatt vil foregå i industrien selv. Det er denne samlede kompetanse som gjør oss til attraktive samarbeidspartnere for hverandre.
Mindre bedrifter vil ha et annet behov for forskningsstøtte en store, internasjonale og forskningstunge selskaper. Desto viktigere er det å tilby disse selskapene samarbeid med et helhetlig kompetansemiljø, gjerne gjennom forskningsklynger hvor både tunge grunnforsknings- og anvendte miljøer inngår.
Mitt hovedbudskap er at veien frem til løsning på svært komplekse problemer, slik som de store, globale utfordringene, ikke lar seg programmer og at smale forskningsprogrammer derfor ikke er formålstjenelig. En rekke internasjonale evalueringer av norsk forskning påpeker at fordelingen mellom midler til grunnleggende forskning og tematiske forskningsprogrammer heller ikke er formålstjenelig. Det er liten grunn til ikke å feste lit til disse.
РVi lykkes med samfunnsrelevant forskning fordi vi har bygget et solid kunnskapsfundament, skriver Forskningsr̴det og siterer meg under paneldebatten i Det Norske Videnskaps-Akademi. Det er ingen grunn til ikke ̴ st̴ ved det utsagnet.