I dag tar vi imot over 700 nye realfagsstudenter ved UiB. Studentene tas i mot i en tilstelning i den bergenske storstuen Grieghallen. Min tale til de nye studenter leser du her:

_____________________________

«Kunnskap er næring for sjelen». Det er den greske filosofen Platon sies å være opphavet til visdomsordet. Men han sier også: ”Påtvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie.” Derfor må dere motta og fordøye kunnskap med lyst og glede! 

Mer enn 700 realfagsstudenter fremmøtt til velkomst i Grieghallen denne uken

Velkommen som realfagsstudenter til Universitetet i Bergen og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Hos oss håper jeg at dere nettopp vil kunne motta og fordøye kunnskap med både entusiasme og arbeidsglede. Vi som arbeider her vet at dere – ved å studere hos nettopp oss – har gitt oss den betrodde oppgave å gi den best mulige undervising tuftet på god pedagogikk og høy faglig innsikt. Dere skal vite at vi påtar oss den oppgaven med det aller største alvor.

Norge har et stort behov for realister og teknologer, både på bachelor- master- og doktorgradsnivå.  Skoleverket trenger sårt flere realfagslærere. Næringslivet og industri greier ikke å rekruttere tilstrekkelig med kompetenete medarbeidere innen realfag og teknologi.  Samtidig ser vi et arbeidsliv i enkelte søreuropeiske land som er i ferd med å kollapse; i Spania er 1 av 2 unge under 30 år uten arbeid. Også de med høy utdanning rammes hardt. Men, solid utdanning åpner muligheter for arbeid i andre land. Også under økonomisk nedgang gir høy utdanning klare fortrinn.

» I juli, i det store auditoriet på Cern i Sveits, kunne vi følge med når unge, entusiastiske mennesker kledd i nasjonale farger jublet da man offentliggjorde oppdagelsen av en ny partikkel, det som kan være Higgs-partikkelen. Higgs-partikkelen kan forklare et av Universets største mysterier: Mysteriet om hvorfor partikler har masse.” Det skriver de to CERN- og Bergensforskerne Anna Lipniacka og
Heidi Sandaker i Morgenbladet forrige uke. Etter fullført studium skal dere ut i et yrkesliv som stiller krav til kunnskap og ferdigheter. Likevel: Vi vet ikke hvilken kunnskap det blir behov for om femti år. Skal Norge bidra til å løse vår tids store utfordringer, må vi ta oss råd til å forske av ren nysgjerrighet, uten å tenke på praktisk nytte, eller ære og berømmelse. Som studenter skal dere derfor bruke studietiden til å dyrke kunnskap for kunnskapens egen del. Kun det gir varige verdier !

Kompetanse 2020 – en undersøkelse ved Universitetet i Bergen av utdanningenes relevans i forhold til samfunnsbehov – viser at faglig styrke, evne til å tilegne seg kunnskap senere i yrkeslivet, og analytisk evne er særlig viktige kvaliteter arbeidsgivere setter pris på hos realister utdannet hos oss. Bruk derfor studietiden til nettopp å utvikle disse kvalitetene hos deg selv: faglig styrke, evne til å tilegne deg kunnskap senere i yrkeslivet, og analytisk evne.

Men, undersøkelsen viser også at arbeidsgivere mener våre kandidater er mindre dyktige til å bygge nettverk og relasjoner. Bruk derfor ikke studietiden bare til lesesalsarbeid, men også til å utvikle sosiale nettverk – disse vil være med deg livet ut.  

Studier i realfag handler om mer enn å tilegne seg konkret kunnskap og ferdigheter. Dere skal også utvikle evne til selvstendig og kritisk tenkning og refleksjon.  Teknologi og viten kan bidra til å løse en rekke av samfunnets største utfordringer. Men teknologi og viten kan også misbrukes og påføre natur, samfunn og enkeltmennesker skade. Studier i realfag må derfor også være dannelse. Bruk derfor også kunnskapen og kompetansen til å delta aktivt i samfunnsdebatten – både i og etter studietiden.  Bruk kunnskapen og kompetansen til å sette agenda !

Georg Johannesen (1931-2005), norsk lyriker og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen

”Jeg tåler regnet på kinnet” skriver lyrikeren og professoren Georg Johannesen i et ett av sine dikt. Som professor i retorikk ved Universitetet i Bergen var Georg Johannesen nok godt kjent med regn. Og skal man studere i Bergen må man lære seg å tåle regnet. Snarere enn nedbør var det vel trolig motgang lyrikeren hadde i tankene da han skrev diktet. Å studere er hardt arbeid og tilbakeslag og motgang kommer. Nettverk, venner og familie gjør det letter å tåle ”regnet på kinnet”.

Samfunnet har behov for mange unge, entusiastiske realister. Vi er her for dere. Benytt anledning studietiden gir til å motta og fordøye kunnskap med lyst og glede – velkommen !

Finansiell uavhengighet viktig for akademisk frihet

I 2011 la European University Association (UEA) fram rapporten University Autonomy in Europe II – The Scorecard. Norske universiteter kommer i all hovedsak ut med middels til høy grad av autonomi; unntaket er på det økonomiske området hvor norske universiteters autonomi omtales som ”medium low”. Til grunn for vurderingen legges forhold som varighet og forutsigbarhet av finansiering, muligheter for å overføre midler, eie bygningsmasse samt studieavgifter. Vi ser i dag betydelig grad av politiske føringer for bruk av universitets budsjetter og øremerking av midler. Også Forskningsrådets tildelinger er underlagt tematiske føringer gitt av ulike sektordepartementer. Dette bidrar til begrenset økonomisk autonomi og kan i det lange løp også påvirke institusjonens faglige autonomi. Finansiell diversifisering vil derimot kunne motvirke tap av faglig autonomi.

Ingen forskning og utdanning innen eksperimentell fag uten ekstern finansiering

Eksperimentell forskning innen fagområder som eksempelvis naturvitenskap, teknologi, medisin og helse, farmasi, odontologi og psykologi er ofte svært kostnadskrevende. En forespørsel blant instituttlederne ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet viser at én vitenskapelig artikkel av høy kvalitet publisert i internasjonale tidskrifter kan koste mange hundre tusen og i en del tilfeller over en million kroner i driftskostnader ut over medgått lønn til vitenskapelig og teknisk personale. Molekylærbiologer forbruker små, men svært dyre molekyler i sine laboratorieforsøk. Geologiske studier av havbunnen fordrer dyre instrumenter og tilgang på forskningsfartøy. Forskere innen nanovitenskap må ha tilgang til ultrarene spesiallaboratorier. Klimaforskning og bioinformatikk krever superraske datamaskiner. Moderne forskningsinfrastruktur er svært kostnadskrevende, men også avgjørende for å kunne utføre forskning av høy kvalitet. I tillegg er tilgang til det beste innen forskningsinfrastruktur viktig for å rekruttere de beste internasjonale forskertalentene.  Også utdanning innen realfag og teknologi er svært dyr og dels underfinansiert slik påpekt av åtte dekaner i debattinnlegg i Aftenposten den 3. mars 2011. En kartlegging av faktiske kostnader ved BSc- og MSc-utdanning ved Institutt for Geovitenskap utført av avdelingsdirektør Christen Soleim viser at ordinære forelesninger utgjør kun halvparten av de totale utdanningskostnadene. Studentaktiv læring, som for eksempel felt-, tokt og laboratoriearbeid, representerer minst like stor kostnader. Professor Jonathan Cole, Columbia University, fremhever i sin bok ”The Great American University” fra 2009, hvordan andre undervisningselementer og gjerne mer uformelle enn rene forelesninger har hatt vesentlig betydning for undervisningskvaliteten ved de fremste amerikanske universiteter. For eksperimentelle fag er studentaktivt arbeid i felt, på tokt og i laboratoriet nettopp slike undervisningselementer som fremmer kvalitet. De åtte dekanene understreker da også i sitt debattinnlegg at det er uforenelig med samfunnsbehovet å forringe utdanningskvaliteten ved å satse på billigere studier. Vesentlige deler av vår studentaktive undervising er finansiert over eksterne midler, ikke minst masteroppgaver som utføres i tilknytning til pågående forskningsprosjekter. Forskning og utdanning innen eksperimentelle fag er så kostnadskrevende at det ikke vil la seg gjennomføre med forsvarlig kvalitet uten betydelig ekstern finansiering.

Finansiell uavhengighet gir handlingsrom

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet utgjør ekstern finansiering ca. 40% av totalbudsjettet. Dette er relativt beskjedent sammenlignet med andelen eksterne midler ved tilsvarende nordiske og europeiske realfagsfakulteter. Forskningsrådet er den suverent største kilde til eksterne midler ved vårt fakultet. Fakultetets strategi for perioden 2011-15 slår derfor fast at vi skal nå våre strategiske mål blant annet gjennom å øke og diversifisere den eksterne finansieringen av vår virksomhet. Ekstern finansiering som bidrar til at vi når våre mål er: 1) langsiktig, 2) tildelt på grunnlag av vitenskapelig kvalitet og 3) gir den nødvendige vitenskapelige frihet, slik redegjort for i tidligere innlegg i På Høyden og i kronikk i Bergens Tidende den 11. januar 2011 gjengitt av På Høyden. Forskningsrådet vil fortsatt være vår største bidragsyter. Vi har imidlertid en klar målsetning om å tiltrekke oss betydelige midler fra EU, ikke minst over EU’s kommende forskningsprogram Horizon 2020. Også andre utenlandske, offentlige kilder kan være aktuelle å søke i samarbeid med våre internasjonale partnere. Næringsliv representerer allerede en viktig finansieringskilde for fakultetets forskning. Langsiktige avtaler med oljeindustrien har vært helt avgjørende for å kunne utvikle petroleumsforskning på internasjonalt nivå. Godt og langvarig samarbeid med det biomarine næringsliv resulterte i fjor i en SFI-tildeling fra Forskningsrådet innen fiskehelse. Vårt fiskehelsemiljø er internasjonalt ledende og ble i Forskningsrådets evaluering av grunnleggende forskning vurdert som «very good to excellent». Terje Lohndal, førsteamanuensis i lingvistikk ved NTNU, skriver i en kronikk i Aftenposten at godt og langsiktig samarbeid mellom akademia og amerikansk næringsliv har bidratt til at amerikanske forskningsuniversiteter holder høyt internasjonalt nivå. Lohndal viser til professor Jonathan Cole, Columbia University. Akademia-avtalen med Statoil er et godt eksempel på slikt samarbeid mellom akademia og næringsliv.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kommer til å arbeide både med å øke og diversifisere vår eksternfinansierte portefølje. Slik vil vi skape handlingsrom til å nå våre mål for kjernevirksomheten. Skal vi lykkes må vi imidlertid evne å motivere, stimulere og støtte våre forskere til å søke konkurranseutsatte forskningsmidler.

Dekningsbidrag viktig for bærekraftig eksternfinansiering

All kjernevirksomhet genererer indirekte kostnader knyttet til eksempelvis fellesfunksjoner ved institusjonen. Dekningsbidrag er tenkt å dekke slike kostnader for eksternfinansierte prosjekter. Størstedelen av disse kostnadene ligger på institutt- og fakultetsnivå, mens kostnadene på sentralnivå er lavere og er satt til 120 000 pr. årsverk. Normalt vil dekningsbidrag være i størrelsesorden 40% av lønnskostnadene knyttet til et prosjekt. Enkelte finansieringskilder opererer imidlertid med lavere dekningsbidrag. Indirekte kostnader på sentralt nivå og på institutt- og fakultetsnivå vil da kunne spise opp driftsmidlene og dermed gjøre gjennomføringen av prosjektet vanskelig. Kreftforeningen er et eksempel på en finansieringskilde som ikke gir dekningsbidrag, men som likevel representerer viktige frie og langsiktige midler til grunnleggende biologisk forskning. Ved vårt fakultet har vi derfor satt av midler som vil kunne benyttes til å dekke indirekte kostnader der dekningsbidraget ikke er tilstrekkelig. Høy grad av eksternfinansiering er imidlertid kun bærekraftig dersom dekningsbidraget samsvarer med de faktiske indirekte kostnadene.  Dette har universitetsstyret også vært opptatt av og presiserte i sitt vedtak i sak 72 den 1. desember 2010 at: ”Styret forutsetter at arbeidet med å sikre hele virksomheten tilstrekkelig dekningsbidrag fra eksternt finansiert virksomhet fortsetter.”

Ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har ønsket at ny dekningsbidragsmodell skal gjelde for fremtidige prosjekter hvor nye satser for dekningsbidrag er fremforhandlet av universitetsledelsen i henhold til styrevedtak i sak 72, og ikke for tidligere inngåtte kontrakter og hvor dekningsbidraget er lavere. Et tilsvarende forslag ble beklageligvis nedstemt av universitetsstyret.

Ekstern finansiering er avgjørende for vår virksomhet og for at vi skal kunne innfri samfunnets forventninger til realfaglig og teknologisk forskning og utdanning. Ekstern finansiering er bare bærekraftig dersom det er rimelig samsvar mellom dekningsbidrag og indirekte kostnader. Det er derfor svært viktig at styrevedtak i sak 72, 2010 følges opp for dermed å ”sikre hele virksomheten tilstrekkelig dekningsbidrag fra eksternt finansiert virksomhet”.