SpørsmÃ¥let er det Marit – mor til en gutt i første klasse i barneskolen – som stiller pÃ¥ nettstedet www.lykkeligebarn.no.  Kunnskapstørsten til gutten var ustoppelig, skriver moren som fikk inntrykk av at lærerne syntes dét ikke var noen fordel. Gutten blir oppgitt over ikke Ã¥ fÃ¥ mer utfordrende oppgaver i matematikk og kjeder seg over oppgaver som for han er trivielle. Læreren forteller at gutten har dempet sin kunnskapstørst i løpet av det første skoleÃ¥ret, og moren oppfatter at læreren synes det er bra. I en kommentar til Oslo kommunes forslag om Ã¥ opprette egne matematikklasser for 13-Ã¥ringer sier Kristin Halvorsen til Dagens Næringsliv at det er ‘det Ã¥ dyrke nerderyktet som gjør at mange elever i dag distanserer seg fra matematikk’. Om egne matematikk-klasser for de beste elevene i faget er en god løsning skal jeg ikke drøfte her. Begge eksemplene forteller imidlertid mye om synet pÃ¥ kunnskap i vÃ¥rt samfunn. I et innlegg i Aftenposten 7. november 2011 spør kultur- og debattredaktør Knut Olav Ã…mÃ¥s: «Flykter vi fra kunnskapen ?» og mener at kultur- og samfunnseliten i en viss grad har ødelagt respekten for kunnskap i Norge. Jeg er redd Ã…mÃ¥s her peker pÃ¥ en helt sentral utfordring for kunnskaps- og kompetansesamfunnet Norge – vi har simpelthen liten respekt for kunnskap.

Ved UiB har vi siste året hatt gleden av å gi matematikkundervisning til en elev i videregående skole. Eleven tok ordinær eksamen hos oss og fikk beste karakter – A. I en samtalen vi hadde i etterkant av eksamen forteller eleven at det ville vært svært vanskelig å opprettholde interessen for skolearbeidet dersom han ikke hadde fått anledning til å følge matematikkundervisning hos oss, men være begrenset til å arbeide med stoff som for han var trivielt.

Respekt for kunnskap handler om å ta vare på og utvikle de beste talentene; men det handler også om å heve kunnskapsnivået generelt.  Forhåndssensur i matematikk for andreklasse i videregående skole (VG2) viser i følge Utdanningsdirektoratet en gjennomsnittskarakter på 2.5 og karakteren 3 eller dårligere for nær 80% av de som avla eksamen. Dette må regnes som svært dårlig. Karakteren 3 svarer til nokså god kompetanse, mens karakteren 2 tilsier lav kompetanse. «Nedslående» er kommentaren fra lektorlagets leder Gro E- Paulsen i følge VG. Gode kunnskaper i matematikk er av sentral betydning for vår fremtidige velferd; matematikk er også en viktig del av vår kulturarv. Vi trenger derfor å heve kunnskapsnivået generelt samtidig som vi tar vare på og utvikler de med et særskilt talent.  Så langt har vi lyktes i begrenset grad med begge deler. Snarere enn å dempe faglig interesse er det vår oppgave å stimulere til nysgjerrighet, undring og faglig interesse. Skal vi lykkes med det må vi gjenreise respekten for kunnskap.

forfattet sammen med  Tore Nepstad, administrerende direktør, Havforskningsinstituttet, Arne S. Svindland, administrerende direktør UNI Research, Peter M. Haugan, administrerende direktør Nansensenteret. Forkortet versjon stod å lese i papirutgaven av Bergens Tidende, side 28 1. juni.

_______________________

– Den marine næringen hadde ikke eksistert i Bergen om det ikke hadde vært for innsatsen som forskningsmiljøene har nedlagt. Det uttalte Ole-Eirik Lerøy, den gang konsernsjef i Lerøy Seafood, nÃ¥ styreleder i Marine Harvest under et møte om marin forskning i 2008. Lerøy er ikke alene om Ã¥ mene at forskning og tilgang til kompetente forskningsmiljøer er avgjørende for det kompetanse intensive næringslivet. Forskningsprosjektet «Et kunnskapsbasert Norge», under ledelse av professor Torger Reve slÃ¥r fast at nærhet til forskningstunge, konkurransedyktig universiteter, institusjoner med mange internasjonale kunnskapsarbeidere og fremragende infrastruktur er avgjørende for fremtidig verdiskapning i næringslivet. OgsÃ¥ offentlig forvaltningen er kompetansekrevende. Solid kunnskapsgrunnlag og gode analyser er en forutsetning for Ã¥ kunne treffe gode valg.

De marine forskningsmiljøene i Bergen er internasjonalt ledende. Målt etter antall vitenskapelige artikler utgått fra de marine forsknings-miljøene og hvor ofte disse siteres av andre forskere plasser Bergen seg som den 13. viktigste marine forskningsbyen globalt; i Europa er Bergen 6. størst. Forskningsrådet gjennomførte nylig en evaluering av en rekke norske forskningsmiljøer. SARS-senteret for marin molekylærbiologi fikk toppkarakteren «excellent» av et internasjonalt ekspertpanel.  Også våre fiskehelseforskere fikk en særdeles god karakter og er klart det sterkeste miljøet i Norge. Bergensmiljøene ble i fjor tildelt to Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), et knyttet til forskning på lakselus, og et for utvikling av bærekraftige fiskeredskaper (CRISP), av Norges Forskningsråd.

Marin forskning er viktig for Norge. Forskningsrådet har under utarbeidelse for Fiskeri- og Kystdepartementet en egen strategi – HAV 21 – i den hensikt å fremme bærekraftig næringsutvikling og god forvaltning av det marine miljø. EU har også lansert sitt marine forskningsprogram – JPI Oceans – som skal sikre bærekraftig utvikling av de marine resurser, men også økt kunnskap om det marine miljø. De marine forskningsmiljøene i Bergen har allerede omfattende forskning på disse områdene. I tillegge til tradisjonelle områder som marin biodiversitet, økologi, fiskeri og oppdrett, hav og helse, posisjonerer vi oss også innen nye forskningsfronter som marin bioteknologi og bioprospektering. Ny teknologi for overvåking og dokumentasjon av økosystemenes helsetilstand utvikles og gir grunnlag for helhetlig hav- og kystforvaltning langs hele vår lange kyst, i nordområdene og globalt.

Samlokalisering på Marineholmen av de marine forskningsmiljøene i Bergen kan gi et marint kunnskapsnav i verdensklasse

De marine forskningsmiljøene i Bergen er med sine mange kunnskapsmedarbeidere, sitt internasjonale nettverk og gode infrastruktur, internasjonalt konkurransedyktig. Bergen kan imidlertid styrke sin marine forskning vesentlig ved å samlokalisere sine forskere og sentrale infrastruktur. Nye ideer, kunnskap og innsikt oppstår ofte når forskere og andre kunnskapsmedarbeidere fra ulike miljøer eksponeres for hverandres tanker og refleksjoner. Arkitektur og planløsninger påvirker vår samhandling. Samlokalisering vil derfor bare gi forskningsmessig merverdi dersom vi evner å skape arenaer for samhandling og møteplasser som innbyr til kommunikasjon.

Samfunnet legger i økende grad vekt på å vise de samlede effektene av ulike miljøers forskning.  Nærheten til, og samhandling med, de samfunnsvitenskapelige og økonomiske miljøene på universitetet vil i framtid også utgjøre et viktig konkurransefortrinn for å skape et helhetlig marint kunnskapsnav. 

Universitetet i Bergen er allerede godt etablert på Marineholmen; det samme gjelder UNI Research og Nansensenteret. Havforskningsinstituttet må om ikke lang tid se seg om etter nye lokaler. Marineholmen er derfor det naturlige samlingspunkt for et marint kunnskapsnav i verdensklasse.