Med utadrettet blikk

 

I dag går årets Christie-konferansen av stabelen. Tema for årets konferanse er internasjonalisering og de globale utfordringene. Under Christie-konferansen i fjor oppfordret statsråd Giske Universitetet i Bergen til å se ut i verden; oppfordringen har programkomiteen tatt på alvor. I forbindelse med årets konferanse har prof Anne Lise Fimreite, leder av programkomiteen og undertegnede skrevet en kronikk som stod på trykk i Dagens Næringsliv denne uken. Siden denne bare er tilgjengelig i trykt versjon legger vi ut originalteksten her:

______________________________________________________________

 

 

Kina seiler opp som verdens ledende forskningsnasjon. Hvis norske forskere skal bidra til √• l√łse klodens store utfordringer, er det ikke lenger nok √• samarbeide med kolleger i Europa og USA.

Mindre enn 1% av verdens samlede forskning utf√łres av norske forskere. En hovedutfordring for sm√• kunnskapsnasjoner, som Norge, er p√• hvilken m√•te vi skal bidra til den samlede kunnskapsutvikling og hvordan skaffe tilgang til forskning utf√łrt i andre land.¬†

Tradisjonelt har USA, Japan og europeiske stormakter som England, Tyskland og Frankrike v√¶rt de ledende nasjonene innen forskning, utvikling og innovasjon. Dette er imidlertid i ferd med √• endre seg. BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) seiler opp som tunge forskningsnasjoner. Analyseselskapet Thomson Reuters ansl√•r at Kina vil g√• forbi USA og bli den nasjonen som utf√łrer mest forskning, m√•lt i vitenskapelige artikler, innen 2020. Kinesiske forskere publiserer 60 ganger flere vitenskapelige arbeider i dag sammenlignet med for 30 √•r siden. Ingen andre land kan vise til en tilsvarende √łkning, selv om ogs√• Brasil har hatt en sv√¶rt stor vekst i sin forskningsaktivitet. Ogs√• India har hatt en klar √łkning, men kanskje ikke s√• stor som tidligere forventet. Russland var lenge en vitenskapelig stormakt, men taper klart terreng sammenlignet med de √łvrige BRIC-landene.

James Wilsdon, direkt√łr for forskningspolitikk ved Royal Society i London, peker i et intervju med avisen Financial Time p√• s√¶rlig tre forhold som forklarer Kinas enorme vekst i forskning: 1) Kinesiske myndigheter investerer formidabelt i forskning og utvikling. I 2010 var det kinesiske forskningsbudsjettet ca. 1.7 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) og hadde da √łkt med n√¶r 90% fra √•r 2000. 2) I tillegg til en fortsatt √łkning i forskningsbudsjettene, skal det n√• satses stort p√• innovasjon frem mot 2020. Forskning og innovasjon innen stamcelleforskning, kjernekraft, milj√ł, materialteknologi, informasjonsteknologi og helse skal gi verdiskapning og √łkonomisk vekst. Nye forskningsparker etableres for s√¶rlig √• styrke brobyggingsforskning innen fornybar energi, informasjonsteknologi og biomedisin. 3) Utvandrede kinesiske forskere hentes hjem etter solide karrierer i USA og Europa og gis arbeidsbetingelse som bl. annet tillater at de fortsatt kan oppholde seg ved utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner deler av √•ret. Dette gir en n√łdvendig og sv√¶rt effektiv kunnskapsoverf√łring. Ogs√• Brasil opplever en vesentlig √łkning i forsknings- og utviklingsbudsjettene om enn ikke p√• samme niv√• som Kina. De siste ti √•rene er Brasils totale forskningsbudsjett som andel av BNP √łkt med rundt 25% til omlag samme niv√• som i Norge. Det er verdt √• merke seg at det kompetanseintensive n√¶ringslivet i Brasil bruker om lag like mye penger p√• forskning som det offentlige. Livsvitenskap, helse, landbruks- og milj√łvitenskap er omr√•der hvor Brasil i √łkende grad investerer og bidrar til den globale kunnskapsutviklingen. India √łker ogs√• sine investeringer i forskning. Bangalore har siden 90-tallet v√¶rt omtalt som Indias Silicon Valley og en rekke internasjonale IKT-selskaper har etablert betydelig forskningsaktivitet i dette omr√•det. EU og indiske myndigheter har inng√•tt s√¶rskilt samarbeidsavtaler om forskning innen IKT-feltet. Det indiske forskningsdepartementet styrker i tillegg grunnleggende vitenskap gjennom √łkt st√łtte til universiteter som utmerker seg med s√¶rlig h√ły forskningskvalitet. S√¶rskilte programmer for bl. annet forskning og utvikling av solenergi, vannresurser, medisin og bioteknologi og sikker telekommunikasjon skal bidra til √łkt verdiskapning og fremtidig √łkonomisk vekst. I likhet med Kina har India en stort antall utflyttede forskere som n√• vender hjem og dermed bidrar til en rask oppbygging av forskerkompetanse og kunnskapsoverf√łring til hjemlandet.

√ėkte investeringer vil uomtvistelig gi mer forskning, men vil det ogs√• gi bedre forskning og h√łyere kvalitet ?¬† Kunnskap, kompetanse og forskningskultur etableres over tid; rask √łkning i forskningsbudsjetter alene vil derfor ikke bidra til kunnskapsutvikling med mindre n√łdvendig kompetanse er tilgjengelig. B√•de Kina og India h√•ndterer denne utfordringen dels ved √• hente hjem dyktige forskere p√• h√łyden av sin karriere fra stillinger ved europeiske og amerikanske forskningsinstitusjoner. En rekke andre nasjoner i Asia har en betydelig nyetablering av universiteter og andre forskningsinstitusjoner; ogs√• her hentes et st√łrre antall forskere hjem fra utenlandske institusjoner. I tillegg nyrekrutteres i en viss grad vestlige forskere gjennom attraktive tilbud hvor det legges til rette for forskning av h√ły kvalitet gjennom bl. annet en moderne forskningsinfrastruktur og tilgang til andre n√łdvendige resurser. ¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†

Den √łkonomiske veksten i Kina f√łrste kvartal 2012 var omlag 8%. Med en raskt voksende √łkonomi er det all grunn til √• forvente at Kina n√•r sine ambisjoner om √• bli en ledende nasjon innen forskning og kunnskapsutvikling. Men ogs√• andre land i regionen som Japan og S√łr-Korea, som begge bruker mer enn 3% av sitt BNP til forskning og utvikling, vil v√¶re betydelige kunnskapsnasjoner i √•rene fremover. Norges andel av verdens totale forskning og kunnskapsutvikling vil dermed forventes √• avta. Dersom norske forskningsuniversiteter skal opprettholde sitt bidrag til den globale kunnskapsutviklingen m√• institusjonene prioritere internasjonalisering h√łyt. Norske universiteter har allerede samarbeidsavtaler med forskningsinstitusjoner i Kina og andre asiatiske land. En betydelig andel av v√•re doktorgradsstudenter kommer fra land utenfor Norden og i √łkende grad fra asiatiske land. En stor del av disse vil etter endt studium bringe med seg sin kompetanse til sitt hjemland. Foruten √• v√¶re fremragende ambassad√łrer for v√•re institusjoner bidrar de dermed ogs√• til √• utvikle v√•rt forskningsnettverk. √Ö v√¶re passiv mottakere av utenlandske studenter er imidlertid langt fra tilstrekkelig. Erfaring tilsier at internasjonalt samarbeid mellom forskere leder til mer forskning av h√łyere kvalitet. Norske forskere samarbeider i stor grad internasjonalt allerede, men da alt vesentlig med kolleger i Europa og Nord-Amerika. √Čn av ti vitenskapelige arbeider som utg√•r fra kinesiske forskningsinstitusjoner er utf√łrt i samarbeid med amerikanske forskere. Dette skyldes i stor grad nettverket som etableres ved at kinesiske forskere vender hjem fra stillinger ved universiteter i USA. Samarbeid mellom forskere kan stimuleres ytterligere ved at universiteter oppretter felles forskningssentra og laboratorier. Amerikanske universiteter etablerer seg allerede i asiatiske land ved √• bygge opp felles enheter sammen med fremragende, lokal universiteter. Norske forskningsuniversiteter b√łr gj√łre det samme, men da i fellesskap og ikke i konkurranse med hverandre.

Norske universiteter og forsker har lang tradisjon for samarbeid med institusjoner og kolleger i Nord-Amerika og Europa. Språk og kultur er i liten grad barrierer i dette samarbeidet. Utstrakt samarbeid med de nye kunnskapsnasjonene i Asia og deler av BRIC-landene vil fordre en satsning på kunnskap om kultur og språk.

Kunnskapsministeren har invitert til innspill til Forskningsmeldingen 2013 om hvordan best utnytte ressursene vi investerer i forskning, h√łyere utdanning og innovasjon. En liten kunnskapsnasjon som Norge m√• prioritere kvalitet gjennom utstrakt grad av internasjonalt samarbeid.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.