Høye oljeinntekter og gode resultater på PISA-målingene er uforenelige, skriver New York Times spaltisten Thomas L. Friedman. Han viser til en analyse utført av OECD hvor det fremkommer at jo større andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) inntekter fra naturresurser utgjør, jo dårligere resultater oppnår skoleelever i PISA-undersøkelsen. Thomas L. Friedman er spaltist i New York Times med ikke mindre enn 3 Pulitzer priser, den siste i 2002.

– A significant negative relationship between the money countries extract from national resources and the knowledge and skills of their high school population,» sier Andreas Schleicher, som på vegne av OECD har ansvar for PISA-undersøkelsene.  

PISA (Programme for International Student Assessment) har som hensikt å undersøke kunnskap og ferdigheter hos 15-åringe skoleelever. Over 70 land deltar nå i disse undersøkelsene som startet for første gang i 2000.  I 2012 er det spesielt kunnskaper innen matematikk som testes, men også lesing og naturfag vil inngå.  

Bak funnene i analysen kan det naturligvis ligge en rekke ulike årsaksforhold.  Det er for eksempel ikke urimelig å anta at land med svært høyt BNP og betydelige oljeinntektene også skiller seg fra land hvor BNP er svært lavt og hvor matvareproduksjon er den viktigste inntektskilde når det gjelder utdanningstilbud. Like fullt er konklusjonene fra OECD tankevekkende. På tross av formidable inntenter fra bl. annet oljeindustri er Norge i all hovedsak fortsatt en nasjon av råvareleverandører. Kunnskapsintensiv industri er ikke utviklet i samme grad i Norge som for eksempel i Finland. Finske skoleelever gjør det da også svært godt på PISA-undersøkelsene.

Ikke alle nasjoner har de resurser som skal til for å tilby våre unge den best mulige utdanningen – vi har det. Men, vi må også ville prioritere kunnskap.

Andreas "Viten" Wahl i samtale med realfagslærere fra våre partnerskoler

Universitetet er et sted for refleksjon. I dag hadde vi hentet  inn Andreas «Viten» Wahl til å dele noen refleksjoner med oss om hvordan formidle kunnskap, stimulere til  kritisk tenkning og skape fasinasjon for naturvitenskap.  Det er andre gangen vi arrangerer en slik sofadebatt ved fakultetet. Tidligere har Jo Røislien, kjent fra «SIFFER» på NRK, tatt sete i dekanens sofa. 

Andreas Wahl er kjent fra det populærvitenskapelige programmet  «Big Bang»  hvor han var fast medlem i ekspertpanelet til komiker-duoen Anne-Kat. Herland og Dagfinn Lyngbø.  I «Reale Triks» på Dagbladet.no ga han gode råd om de kuleste triks for nyttårsaften samt forslag til noe mer uortodoks julepynt. Han er aktuell med programmet «Folkeopplysningen» som  NRK sender etter påske; i dette programmet setter Wahl et vitenskapens blikk på alternativ behandling.

Wahl utfordret oss på å tørre formidle,  tørre popularisere og  forenkle. Akademikere har lett for å tro at de mister sin faglige integritet dersom ikke alle forbehold, nyanser og betingelser får rikelig plass. Skal vi greie å skape entusiasme og fasinasjon må vi av og til tørre å minste fotfestet. At popularisering og formidling ikke går på den faglige integriteten løs er professor Brian Cox et strålende eksemple på. I 2010 ble han tildelt utmerkelsen Order of the British Empire for sin innsats.    

Wahl er  opptatt av at naturvitenskap ikke må bli  fag for de gråhårete menn. Unge trenger rollemodeller fra egen generasjon. I debatten deltok også lærer,  nå masterstudent i romfysikk ved UiB, Hulda Fadnes. Hun har engasjert seg i UiB’s  eget fysikkshow.  Både Fadnes og Wahl understreket betydning av entusiastiske og dyktige lærere med evne til formidling.

Førstkommende lørdag er det premiære på Andreas «Viten» Wahls nyeste vitenshow «Universet på 42 minutter» –  og premiæren finner naturligvis sted på Vil Vite i Bergen!

I et leserinnlegg i På Høyden senhøstes 2011 tar jeg til orde for å utdanne flere kandidater med doktorgrad. Bakgrunnen for mitt innlegg var at Bjørn Iddeng, rådgiver i Forskerforbundet, advarte mot overproduksjon av kandidater med forskerkompetanse i en kronikk i Dagbladet den 14. oktober. Hans begrunnelse var få – om noen – ledige stillinger innen akademia de nærmeste årene. Forskning utføres imidlertid i mange andre sektorer og det er også universitetenes ansvar å utdanning kandidater med doktorgrad til annen offentlig virksomhet, instituttsektoren og næringslivet.

Aldri har UiB utdannet så mange med doktorgrad innen realfag som i 2011. Bilde viser fakultetets nye doktorer høsten 2011. kilde: UiB

Tidligere i år la Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet frem rapporten ”Etterspørsel etter og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020”. – For Matematikk og naturvitenskap, teknologi og landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin er det til dels betydelig underskudd på doktorer, selv i et nullvekstalternativ, slår rapporten fast. Arbeidsgruppen har også vurdert behovet for kandidater med doktorgrad under forutsetning av en svak vekst i forskningssektoren. De finner da at det er balanse mellom etterspørsel og antall utdannede innen humaniora og samfunnsvitenskap, mens det innen medisin og helsefag er et lite overskudd. For realfagene sin del konkluderer rapporten med et underskudd på minst 200 kandidater pr år og om lag det dobbelte for teknologifagene. Også innen fiskerifag er tilfanget på forskerutdannede mindre enn behovet. Stasråden sier i en kommentar at vi er rimelig forspent med kompetanse. – Samtidig viser tallene at vi må vurdere om det trengs en sterkere satsing på stipendiater direkte over statsbudsjettene i årene som kommer, spesielt innen teknologi og realfag.

– Det er viktig at institusjonene prioriterer å opprette stipendiatstillinger i de fagene hvor rekrutteringssituasjonen er mest alvorlig, samtidig som faglig kvalitet sikres, konkluderer arbeidsgruppen.

Etter å ha lest arbeidsgruppens rapport grundig er det all grunn til å vedstå seg overskriften på mitt leserinnlegg senhøstes i fjor: ” Vi trenger flere – ikke færre – kandidater med forskerkompetanse”. Med anbefalingene i rapporten fra Kunnskapsdepartementet og Universitets- og Høgskolerådet og statsrådens kommentar legger jeg til grunn en solid satsning på stipendiater til realfag og teknologi både fra regjering og egen institusjonsledelse !