РBare 10 prosent f̴r med seg stoffet under forelesninger, skriver Aftenposten og sl̴r fast at den klassisk monolog fungerer d̴rlig. Aftenposten viser til forskningsresultater publisert i Science 2.0 og Journal of Science Education and Technology.

Forelesninger har lett for å ende opp som passiviserende enetale snarere enn dialog, men trenger slett ikke bli det. Evne til å skape dialog og aktivisere studentene er et kjennetegn på en god foreleser. Det er naturligvis vanskeligere å engasjere og inkludere studentene i en dialog dersom auditoriet er fylt av et stort antall studenter. Avstand mellom avsender og mottaker reduserer dialog og involvering.

Wieman som opprinnelig er fysiker, hevder at læringsutbyttet kan økes betraktelig ved å ta i bruk teknikker som innebærer aktiv læring, skriver Aftenposten. Forelesning er i seg selv ikke en lite effektiv undervisningsform. Det er når studentene passiviseres at læringsutbytte uteblir. I realfag og teknologi er laboratorieundervisning, deltagelse i tokt og feltarbeid viktige elementer i undervisningen nettopp fordi det aktiviserer studentene.

Foto: Utdanningsavd, UiB

Undervisning som aktiviserer studentene – og dermed øker læringsutbyttet – er imidlertid kostnadskrevende. Dekanene for realfags- og teknologiutdanning ved de fire største universitetene fant Ã¥ pÃ¥peke betydningen av relativt kostnadskrevende, men like fullt kostnadseffektiv, utdanning i et leserinnlegge i Aftenposten i fjor. – Vi ønsker ikke Ã¥ kutte praktisk laboratoriearbeid og feltstudier til fordel for billigere studieplasser. Det er ikke i trÃ¥d med samfunnsbehovet Ã¥ forringe utdanningskvaliteten.

Dette står ved lag også i 2012!