– Jeg vil oppfordre alle til å bruke Vitenskapsåret 2011 til å stille de store, gode, viktige, vanskelige, kritiske og nysgjerrighetsdrevne spørsmålene, skrev statsråd Tora Aasland i en kronikk i Aftenposten ved forrige årsskifte. Kronikken innledet vitenskapsåret vi akkurat har lagt bak oss. Hva ble oppnådd ?

Vitenskapsåret 2011 har i første rekke vært en arena for arrangementer, møter og seminarer hvor forskningens betydning og viktighet for samfunnet har vært drøftet. På spørsmål fra nettavisene På Høyden og UNIFORUM om hvilke diskusjoner som bør prege Vitenskapsåret svarer Jan Haaland, leder av Universitets- og Høgskolerådet (UHR), at det må bli å definere universitetets og høyskolens rolle i samfunnet og synliggjøre betydningen. Universitetet i Bergen arrangerte senhøstes seminar om betydningen av fri grunnleggende vitenskap for å møte globale utfordringer. Andre arrangementer har blant annet belyst viktigheten av innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi, sosialt entreprenørskap, forskningens integritet og forskningsfinansiering. Legger vi UHR-lederens forventninger til grunn må vi kunne si: Vel blåst ! i det vi legger Vitenskapsåret bak oss.

Forskningens betydning for samfunnet er behørig drøftet, men har vi greid å skape engasjement for forskning i samfunnet ? Har vi greid å kommunisere viktigheten av forskning til et bredt lag av våre politikere, eller har vi fortsatt vår egen fagstatsråd og hennes nærmeste politiske stab som adressat ? Statsråd Aasland er utvilsomt en forkjemper for mer og bedre forskning i Norge. Per Brandtzæg påpekt i en kronikk i Morgenbladet ved starten av Vitenskapsåret at det hjelper lite hva fagstatsråden måtte mene om forskning når statsministeren og finansministeren er moderat opptatt av forskning og forskningens betydning for samfunnet. Vitenskapsåret 2011 har endret lite i så måte. Noen og enhver av oss bør i den forbindelse ta selvkritikk over ironiske bemerkninger og kommentarer da statsråd Aasland i 2008 gikk ut og ba om gode eksempler på hvorfor det er viktig å satse på forskning. Mange mente at statsråden selv burde være i stand til å framføre slike argumenter for sine regjeringskollegaer uten å trøtte sektoren med forespørsler om innspill. Andre, som daværende instituttleder Jan Petter Hansen ved Universitetet i Bergen, ga statsråden ”Fem argumenter og ett forslag til endring” i kronikks form i Morgenbladet.

Vitenskapsåret 2011 var første etappe på veien mot en ny forskningsmelding. Etter planen skal ny melding legges frem for Stortinget i 2013; arbeidet med denne vil dermed foregå i 2012. Et passende nyttårsforsett for oss i akademia bør dermed være å bidra aktivt og konstruktivt til en best mulig forskningsmelding. Godt nytt forskningsår !

Ingen spaltist har så langt kontaktet meg for å spørre om hvilken bok jeg har liggende på nattbordet. Skulle det skje har jeg imidlertid svaret klart: ’Dannelse’ – med undertittelen ”alt det du må vite”! Boken som er forfattet av Dietrich Schwanitz, ligger rett nok ikke på nattbordet når sant skal sies. Den – eller rettere sagt de – ligger i en stabel på gulvet ved siden av. For noen år tilbake ble jeg engstelig for at boken skulle bli utsolgt fra forlaget så jeg kjøpte likeså godt opp større deler av beholdningen til bokhandelen. Hvorfor ? Fordi jeg har gjort det til en tradisjon å overrekke et eksemplar av ’Dannelse’ til mine doktorgradsstudenter når de disputerer. Om de leser boken vet jeg rett nok ikke. Overrekkelsen av boken er uansett en viktig symbolhandling som gir meg anledning til å påpeke betydningen av kritisk tenkning, refleksjon og kunnskap for vårt samfunn, demokrati og offentlige ordskifte.

Professor Svein Sjøberg har mottatt flere priser, blant annet Kong Olavs pris for beste vitenskapelige avhandling og er æresdoktor ved Linköpings Universitet.

Professor Svein Sjøberg ved Universitetet i Oslo sier til bladet ’Pedagogisk Profil’: “For meg innebærer visjonen om et dannet menneske at man skal kunne opptre selvstendig og myndig, at man skal kunne forholde seg kritisk og reflektert til verden omkring, at man kan forstå den virkelighet man lever i, og at man ikke lett lar seg lure eller manipulere.” Ordskifte om bl. annet klimaendringer, kjernekraft, genmodifisert mat, ’blitt sånn eller skapt sånn’ og alternativ medisin er krevende. Dannelse blir dermed avgjørende for kvaliteten på det offentlige ordskiftet. Leon Borstein, rektor ved Bard College i USA, uttalte til New York Times tidligere i år at: “The most terrifying problem in American university education is the profound lack of scientific literacy for the people we give diplomas to who are not scientists or engineers”. Bornstein er bekymret for det demokratiske underskudd manglende kunnskap innen naturvitenskap og teknologi medfører. Rektoren er ingen ’hvem-som-helst’ in amerikansk kulturliv; i tillegg til å lede Bard College er han også dirigent for The American Symphony Orchestra. Ved Bard College har Bornstein innført ’The Citizen Science Program’ for å fremme kritisk kunnskap om naturvitenskap og teknologi. Tilsvarende program er etablert ved blat annet Colombia College. Våre egne dannelsesemner må kunne sies å stå i samme tradisjon.

Det offentlig ordskiftet regisseres i betydelig grad av journalister. ”Det ikke uvanlig å se journalister, og andre som liker å fremstå som generelt samfunnsorienterte, kokettere over manglende kunnskap i naturfag og deres dårlige prestasjoner i faget på skolen”, skrev professor Gaute Einevoll i bladet ’Bedre Skole’ i 2009. Lite synes å ha endret seg siden da skal vi tro Bjørn Vassnes i Klassekampen. Han skriver at ”Norske journalisters og redaktørers funksjonelle analfabetisme når det gjelder vitenskap er i ferd med å bli et demokratisk problem”. Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås gir Vassnes rett på flere punkter og stiller selv spørsmål ved om ikke kultur- og samfunnseliten har ødelagt mye av respekten for kunnskap i Norge. Jeg tror imidlertid det er rimelig å hevde at vi er på rett vei. Pressen skriver i større grad om naturvitenskap og teknologi nå enn tidligere. Bergens Tidende har i det siste hatt artikler om noe så grunnleggende – og helt uten kortsiktig nytteverdi – som partikkelfysikk og lysets hastighet. Rett nok først etter at fysikkstudent Thea Årrestad ved Universitetet i Bergen i en kronikk påpekte at selv spektakulære forskningsfunn blir avspist med bortgjemte notiser.

Dannelse handler om tilstrekkelig kunnskap til å forholde seg kritisk og reflektert til verden omkring, men det handler i like stor grad om holdninger til og respekt for kunnskap. Å kokettere med manglende kunnskap – uansett fagområde – vitner om fravær av dannelse. Dannelse må derfor fremme kultur for kritisk og reflektert tenkning basert på bred kunnskap.

Forskningsjournalist og gullpennvinner Bjørn Vassnes med kritisk blikk på kunnskap og kunnskapspolitikk

Når min lille lagerbeholdning av ’Dannelse’ før eller senere tar slutt, er en erstatning allerede tilgjengelig. Boken ’Dannelse’ – denne gangen med undertittelen ’tenkning, modning, refleksjon: nordiske perspektiver på allmenndannelsens nødvendighet i høyere utdanning og forskning’ – ble lansert under dannelsesseminaret som var Universitetet i Bergens 200-års gave til Universitetet i Oslo. Boken er en over 800-siders antologi, med Hagtvet og Ognjenovic som redaktører, og kan nok få et hvert nattbord til å knele. Jeg vurderer derfor om ikke Bjørn Vassnes’ nye bok ’Sokrates og sjøpungen’ med undertittel ’flukten fra kunnskapen’ kan være en passende gave til mine fremtidige doktorander. God lesning!