Ingen snarvei til nyttig kunnskap !

I forbindelse med Vitenskapsårskonferansen ved UiB den 29.november har jeg skrevet en kronikk i BT sammen med prorektor. Kronikken kan du lese her og gjerne kommentere !

____________________

Vi vet ikke hvilken kunnskap det blir behov for om femti √•r. Skal Norge bidra til √• l√łse v√•r tids store utfordringer m√• vi ta oss r√•d til √• forske som Marie Curie: av ren nysgjerrighet, uten √• tenke p√• praktisk nytte, √¶re eller ber√łmmelse.

 Av dekan Dag Rune Olsen og prorektor Berit Rokne, Universitetet i Bergen

¬ęStill de store sp√łrsm√•lene¬Ľ, oppfordret statsr√•d Tora Aasland ved inngangen til Vitenskaps√•ret 2011, og understreket viktigheten av nysgjerrighetsdrevet forskning. ¬†Universiteter og forskere tok imot oppfordringen med begeistring.

Professor Geoffrey Boulton, Edinburgh, er innleder ved konferansen om grunnforskning og globale utfordringer.

Forskning har til hensikt √• f√• frem ny kunnskap og innsikt. Blir denne kunnskapen annerledes n√•r den oppst√•r gjennom undring, enn n√•r den starter med et √łnske om √• l√łse et konkret problem? Hva er egentlig nyttig kunnskap? Professor Geoffrey Boulton fra Universitetet i Edinburgh stiller disse sp√łrsm√•lene i en fersk artikkel om forskningens og universitetenes rolle. Han er tidligere medlem av den britiske statsministerens vitenskaps- og teknologikomit√© og hovedinnleder under en nasjonal konferanse om grunnforskning som arrangeres ved Universitetet i Bergen den 29. november.

I √•r forskes det for over 1 milliard kroner i Norge. Rundt 1200 personer vil ta doktorgrad. Ved Universitetet i Bergen arbeider over 2000 forskere med alt fra konkrete utfordringer som influensa og lakselus til grunnforskning knyttet til jordens geologi for 500 millioner √•r siden. Det kan ta flere √•r fra et forskningsprosjekt starter til de f√łrste funnene foreligger. En del av den nye kunnskapen vil kanskje aldri bli tatt i bruk utenfor laboratoriene. Er dette nyttig bruk av tid og skattepenger?

Mange vil nok si at ny kunnskap er nyttig dersom den raskt kommer til anvendelse. Vi vil imidlertid stille sp√łrsm√•l om ikke dette er en altfor snever forst√•else av hva kunnskap er og m√• v√¶re.¬†

Nysgjerrighet og nytte
2011 er ikke bare det norske vitenskaps√•ret, men ogs√• UNESCOs internasjonale kjemi√•r. Kjemi√•ret markerer at det 100 √•r siden Marie Curie fikk Nobelprisen for sin oppdagelse av grunnstoffet radium og stoffets radioaktive egenskaper. Curie var drevet av nysgjerrighet, uten tanke for anvendelser, √¶re eller ber√łmmelse. Likevel ble hun tidlig klar over at oppdagelsene kunne f√• stor samfunnsnytte, for eksempel innen energi og medisin. Radium ble tatt i bruk i str√•lebehandling og har helbredet kreftpasienter i mer enn hundre √•r. Gradvis ble det erstattet av mer moderne teknikker, inntil norske forskere for f√• √•r siden lanserte helt nye ideer om radium i kreftbehandling. Dette resulterte i en ny og sv√¶rt lovende medisin mot prostatakreft med spredning til skjelettet, som vi nylig kunne h√łre om i BBC News og andre internasjonale medier.

Radioaktivitet var tema for Marie Curies forskning i mange √•r ogs√• etter at hun mottok Nobelprisen. Allerede i 1885 p√•viste hun at grunnstoffet thorium er ustabilt, noe som gj√łr det mulig √• utnytte det i kjernekraft. I dag mener mange at nettopp dette grunnstoffet vil fornye kjernekraft-industrien. Marie Curie stilte store, grunnleggende sp√łrsm√•l uten √• tenke p√• hva funnene hennes kunne brukes til. Likevel gav hun oss kunnskap som ble avgj√łrende for √• l√łse sentrale utfordringer innen b√•de helse og energi.

Eksemplet Curie er ikke enest√•ende. Forskning og kunnskap som skal til for √• m√łte dagens globale utfordringer favner bredt: fra grunnleggende innsikt til anvendt forskning og innovasjon, fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag til naturvitenskap og teknologi. Men her som i toppidretten handler det om √• bygge stein p√• stein: grunnleggende kunnskap og innsikt er en forutsetning for anvendt forskning. Vitenskapelige ¬ęquick wins¬Ľ eksisterer ikke. Investering i kunnskap er derfor en langsiktig forpliktelse.

Mange flere forskere?
I stortingsmeldingen ¬ęKlima for forskning¬Ľ (2008-09) slo regjeringen fast at ¬ęoffentlig finansiert forskning m√• begrunnes i forskningens bidrag til √• l√łse sentrale samfunnsutfordringer¬Ľ. Regjeringen har da s√¶rlig de globale utfordringer som milj√ł og klima, helse, mat og energi, samt utfordringer knyttet til ressursutnyttelse og milj√łproblemer i havene i tankene. Vil det v√¶re en fare for at politiske myndigheter legger for store f√łringer p√• norsk forskning dersom den skal ta utgangspunkt i de stor, globale utfordringene? Tidligere denne m√•neden offentliggjorde Norges forskningsr√•d en omfattende evaluering av norsk forskning hvor det fremkommer at det legges politiske f√łringer p√• en altfor stor andel av norske forskning. Universitetet i Bergen har lenge ment det ville v√¶re fornuftig √• √łke andelen offentlige forskningsmidler til frie, forskerinitierte prosjekter. Det var derfor ekstra gledelig at regjeringen foresl√•r √• bevilge 100 millioner kroner ekstra til fri, grunnleggende forskning over neste √•rs statsbudsjett.

Storbritannias finansminister George Osborne uttalte da han la frem √•rets statsbudsjett at forskning og innovasjon er avgj√łrende for landets videre √łkonomiske vekst. Det samme mener EU, som har lansert den s√•kalte Innovasjonsunionen. Her skal kunnskap og ideer materialisere seg i flere arbeidsplasser, gr√łnn vekst og sosial utvikling. EU sl√•r fast at behovet for forskere vil √łke vesentlig. For unge som √łnsker en forskerkarriere er dette godt nytt.¬†

De globale utfordringene er sv√¶rt komplekse, og det er umulig √• forutsi hvilken kunnskap og kompetanse det vil v√¶re behov for i fremtiden. Det blir sv√¶rt viktig √• ikke definere hvilken kunnskap som er ¬ęnyttig¬Ľ for snevert. Universitetet i Bergen har derfor som et av sine hovedm√•l √• fremme grunnleggende forskning av h√ły kvalitet i hele bredden av fagdisipliner.

No image selected

Vitenskaps√•ret - en invitt til √• stille store, √•pne sp√łrsm√•lene.

Da Drew Faust ble innsatt som rektor ved det prestisjeuniversitetet Harvard understreket han at universiteter ikke handler om neste kvartals resultater, men snarere om læring som former fremtiden. Vi håper at Vitenskapsåret 2011 blir ett i en lang rekke vitenskapsår.

3 kommentarer til “Ingen snarvei til nyttig kunnskap !”

  1. √Öshild Svarer:

    Konferansedatoen er vel 29.11 og ikke 29. oktober!

  2. dekanbloggen Svarer:

    Naturligvis Рbeklager feil tidspkt. Det er nå rettet !

  3. Turid Helen Svarer:

    VELDIG bra! ūüėÄ
    Noe av utfordringen er kanskje √• forklare hvorfor det er viktig med grunnforskning og ikke bare ‘l√•ne’/surfe p√• andres forskning, men det virker som om stadig flere innser dette med ‘quick wins’. Skulle bare √łnske at man slapp √• bruke s√• mange √•rsverk p√• √• s√łke om penger, i stedet for √• kunne utf√łre selve forskningen..

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.