TRUER EKSTERNFINANSIERING DEN AKADEMISKE FRIHET ?

Nettavisen ‘P√• h√łyden’¬† publiserte tidligere denne uken mitt leserbrev om ekstern finansiering.¬† Innlegget kan du n√• ogs√• lese her p√• Dekanbloggen og gjerne kommentere !

_____________________________________

Aftenposten var til stede da akademisk frihet ble debattert ved Universitetet i Oslo i forbindelse med feiringen av Uniforums 25-√•rs jubileum. Ragnhild Hennum, viserektor ved Universitetet i Oslo, sier seg dels enig i at begrensede frie forskningsmidler er den st√łrste trussel mot den akademiske frihet; dette i f√łlge Aftenposten.

Er det slik at eksternfinansiering truer den akademiske frihet eller kan det også styrke kvalitetsforskning ?

– Det finns ett grundl√§ggande systemfel i Sveriges nuvarande forskningsfinansiering, skriver dekan Bo Ahr√©n, Lunds universitet, i en kronikk i Newmill.se tidligere i √•r. Professor Ahr√©n viser til den sterke √łkningen i ekstern forskningsfinansiering samtidig som grunnbevilgningene svekkes. I 1993 utgjorde eksternt finansiert forsking 50% av den totale forskningsaktiviteten ved Ahr√©ns eget fakultet.¬† I 2009 dominerte de eksterne bevilgningen forskningsbudsjettet og var fire ganger st√łrre enn fakultetets grunnbevilgning. Omfanget er eksternfinansiering ved Lunds universitet er langt h√łyere enn ved v√•re hjemlige universiteter, men ikke spesielt annerledes enn ved tilsvarende universiteter i Norden og √łvrige Europa.¬† Ahr√©n er spesielt bekymret for at stort omfang av kortsiktig forskningsfinansiering f√łrer til konservative, forsiktige og lite nyskapende prosjektforslag.¬†¬†¬†

Professor Hans Wigzell

Hans Wigzell var rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm i perioden 1995-2003. Han var sentral r√•dgiver til flere svenske statsministere i forsknings-sp√łrsm√•l. Selv i sin rektorperiode var han sv√¶rt forskningsaktiv.

Ekstern finansiering kan gi rom for handling. Da Hans Wigzell tiltr√•dte som rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm var institusjonen mest kjent for √• utpeke Nobelprisvinnere i fysiologi og medisin og i mindre grad for sin egen forskning. I l√łpet av Wigzells rektorperiode frem til 2003 √łkte budsjettene til det tredobbelte – nesten utelukkende gjennom ekstern finansiering. I 2004 plasserte Karolinska Institutet seg p√• en meget anstendig 7. plass p√• Times Higher Education‚Äôs liste over verden fremste universiteter innen medisin.

Mens enkelte forskere f√•r gjort sv√¶rt mye god forskning for sm√• driftsmidler fordre eksperimentell forskning ofte fra noen hundre tusen kroner til flere millioner kroner. Ingen kan ha unng√•tt √• ha f√• med seg de siste oppdagelsene fra det europeiske partikkel-forskningssenteret CERN. CERN er forskningsinfrastruktur i milliardklassen. Om ikke all forskning er like dyr, er det liten tvil om at eksperimentell forskning i sv√¶rt liten grad lar seg finansiere over et universitets grunnbevilgning. Andre finansieringmekanismer er derfor n√łdvendig.

Ekstern forskningsfinansiering er et godt virkemiddel og kan i aller h√łyeste grad fremme god, uavhengig forskning; forutsetningene er:

  • * langsiktight; 3-4 √•r er en kort tidshorisont og vitenskapelige ‚Äôquick-wins‚Äô hemmer nyskapende forskning
  • * tildeles p√• grunnlag av vitenskapelig kvalitet alene
  • * ikke tematisk; tematiske – men ogs√• geografisk – avgrensning¬† hindrer tildeling p√• grunnlag av kvalitet og begrenser nyskapning
  • * god ballanse mellom grunnbevilgning og ekstern finansiering

 Eksternfinansiering begrenser den akademiske frihet bare dersom vi selv lar det skje.

Fellesl√łftet for fri forskning er et s√¶rs viktig initiativ. Fellesl√łftet forplikter universitetene til √• bruke over 100 millioner av egne midler til fri prosjektst√łtte under forutsetning av at staten bevilger tilsvarende bel√łp over Forskningsr√•dets budsjett. Om f√• dager legges statsbudsjettet frem om vi vil f√• svar p√• regjeringens evne og vilje til √• prioritere fri forskning.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.