Kunnskapsbasert politikk

Dagens N√¶ringsliv trykket l√łrdag denne uken et debattinnlegg om kunnskapsbasert politikk signert undertegnede.¬† Innlegget er kun tilgjendelig¬†i DNs papirutgave; jeg gjengir derfor innlegget her p√• dekanbloggen.

 ____________________

Politikk utformes med utgangspunkt i ideologier, gjennom dialog og etter innspill fra bl. annet lobbyister, eksperter og andre kunnskapsakt√łrer. Sophie Sutcliffe og Julius Court ved tenketanken Overseas Development Institute (ODI), London, skriver i en rapport i 2005 at omlegging til kunnskapsbasert politikk var en viktig del av dav√¶rende statsminister Tony Blairs moderniseringsprosjekt. Kunnskapsbasert politikk ble antatt √• gi bedre resultater enn mer ideologisk drevete beslutninger.

Evidence-Based Policymaking: Insights from Policy-Minded Researchers and Research-Minded Policymakers

Bogenschneider og Corbett har skrevet boken for den som mener at politisk styring b√łr v√¶re tuftet p√• etablert vitenskapelig kunnskap og innsikt, skriver forlaget om boken ‚ÄĚEvidence-Based Policymaking: Insights from Policy-Minded Researchers and Research-Minded Policymakers‚ÄĚ. Forskere og andre kunnskapsakt√łrer som fortviler over at etablert og tilgjengelig kunnskap ikke tas med i politiske beslutninger i st√łrre grad vil ha nytte av √• lese denne.

I fjor skrev Aftenposten om Sintef-forskeren som av Arbeidsdepartementet ble fors√łkt presset til √• endre sine konklusjoner i en forskningsrapport om sykefrav√¶r. Tilfellet er ikke enest√•ende i f√łlge en unders√łkelse utf√łrt av Forskerforbundet. – Urovekkende, uttalte Jon Iddeng, r√•dgiver i Forskerforbundet, i en kommentar til Aftenposten. Statsr√•d Tora Aasland inns√• umiddelbart alvoret i saken og sendte brev til samtlige statsr√•der hvor hun opplyser om grunnleggende forskningsetiske prinsipper og at forskning m√• og skal v√¶re fri og uavhengig ‚Äď f√łrst da vil forskning kunne bidra til reell kunnskapsutvikling.

Akademikere har i en viss grad hatt et ambivalent forhold til forskningssamarbeid med industri, nettopp av frykt for √• miste sin integritet som uavhengige kunnskapsakt√łrer. S√¶rlig farmas√łytiske industri har tidligere hatt ord p√• seg for √• fors√łke √• p√•virke forskningsresultater.¬† I dag erkjenner alle parter at dette ikke bare er uetisk, men ogs√• uhensiktsmessig.¬† Akademia og industri har forlengst etablert klare regler og retningslinjer for forskningssamarbeid som b√•de ivaretar n√¶ringslivets behov for forskningsresultater og forskningens frie og uavhengige stilling. ¬†Dersom forskning skal kunne bidra til kunnskapsbasert politikk m√• tilsvarende forst√•else og relasjoner etableres mellom akademia og offentlig sektor.

Forskere som arbeider innen samfunnsmessig viktige omr√•der som klima, energi og helse vil ofte finne at de blir akt√łrer i det politiske landskapet ‚Äď frivillig eller ikke. Da er det viktig √• ha innsikt i politiske prosesser og hvordan politikk utmeisles.¬† Ikke minst er det viktig √• forst√• sin egen rolle som forsker og som akt√łr i kunnskapsbasert politikk.¬† De nasjonale forskningsetiske komiteer har utarbeidet etiske retningslinjer for forskere og forskning. I disse understrekes betydningen av gi beslutningstakere ‚Äôgod forst√•else av kunnskapen i sin kontekst‚Äô, samt kommunisere usikkerhet og risiko forbundet med forskningsfunn. Dette er en del av samfunnsoppdraget universitetene nok ikke har skolert sine forskere tilstrekkelig i.

Fors√łket p√• √• p√•virke Sintef-forskerens konklusjoner og andre tilsvarende tilfeller viser at kunnskapsbasert politikk nok ligger et stykke frem i tid. Sutcliffe og Court skriver at den britiske regjeringen iverksatte en rekke tiltak for √• fremme kunnskapsbasert politikk; ett av disse var √• etablere faste arenaer for kommunikasjon mellom politiske beslutningstakere og forskere. Det norske Lagtinget ble avviket i 2009. Lagtingssalen st√•r dermed ubrukt og ville blitt en utmerket arena for diskusjoner mellom politikere og forsker og andre kunnskapsakt√łrer. Den britiske statsministeren har sitt eget vitenskaps- og teknologir√•d som blant annet gir statsministeren r√•d om hvordan forskningsresultater og vitenskapelige anbefalinger best kan brukes i utforming av kunnskapsbasert politikk. ¬†I tillegg har den britiske regjeringen sin egen forskningsr√•dgiver ‚Äď ‚Äôthe chief scientist‚Äô ‚Äď som skal bidra til at politiske beslutninger er tuftet p√• best mulig tilgjengelig kunnskap og robuste argumenter. Ogs√• den amerikanske presidenten har sin egen forskningsr√•dgiver med tilsvarende mandat.

Norske statsr√•der og andre politiske beslutningstakere burde kunne ha god nytte av tilsvarende dialoger med forskere og andre kunnskapsakt√łrer i utmeislingen av sin politikk.¬† Kunnskapsbasert politikk kan imidlertid bare oppst√• dersom politiske beslutningstakere og kunnskapsakt√łrer eksponeres for hverandre.

3 kommentarer til “Kunnskapsbasert politikk”

  1. Edvard Stang Svarer:

    Bra og betimelig innlegg – jeg begynner allerede √• lete etter navn p√• det forumet som kan ha tilhold i Lagtingets forlatte lokaler. Noen som har fremmet navneforslag allerede? For √łvrig, hvilke gode enkeltsaker er per i dag egnet til √• sette et «parlamentarisk vitenskapsr√•d» p√• dagsordenen for alvor?

  2. Kirsten Laake Svarer:

    Takk for god kronikk i DN som jeg h√•per b√•de politikere og ansvarlige i forvaltningen leser grundig. Beslutninger basert p√• kunnskap er alt for ofte mangelvare! Etter mitt syn har det negative konsekvenser s√¶rlig for helsesektoren, teknologiutvikling og globalt milj√łvern – der ligger ogs√• framtidens utfordringer. Slik v√•r forvaltning fungerer i dag, er det Departementene og fagetatene som skal besitte eller hente inn fagkunnskap i forkant av beslutninger. Min erfaring er at dette fungerer d√•rlig. Kunnskapbaserte synspunkter f√•r ofte ikke gjennomslag, og den faglige vurderingsevnen er svak eller settes til side. Samtidig utgj√łr poltikerne, b√•de i Regjering og oposisjonen, for sjelden en kritisk motvekt til forvaltningens valg og prioriteringer. Samfunnstrukturer eller fora som kan b√łte p√• dette ville kunne bidra til klokere beslutninger!

    Så kjære Dekan, fortsett med dette. Skriv og vær lobbyist!

  3. Dekanbloggen » Blog Archive » Utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte forskningsinstitusjoner – forutsetning for kunnskapsbasert politikk. Svarer:

    […] har selv tatt til orde for kunnskapsbasert politikkutforming i st√łrre grad her hjemme i et innlegg i Dagens N√¶ringsliv i fjor, f.eks. ved at statsr√•der […]

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.