David Willets, Minister of Science and Universities

Tidligere denne uken arrangerte organisasjonen ’Science is Vital’ debattmøte om unge forskeres karrieremuligheter i Storbritannia. ’Science is Vital’ er en gruppering britiske forskere som arbeider mot kutt i offentlig forskningsfinansiering og de samfunnsmessige konsekvensene dette medfører. Statsråd for forskning og universiteter, David Willetts, erkjenner at karrieremulighetene er begrenset på tross av stort behov for høyt utdannede akademikere. Statsråden har lovet å skjerme forskning og høyere utdanning fra de kutt som offentlig sektor i Storbritannia ellers gjennomgår. Dette håper han bl. annet skal ha positiv effekt for karrieremulighetene.

Margaret Harris, PhD, Durham University, påpeker det åpenbare statsråden ikke berører i sin innledning om karrieremulighetene: “Most PhD students is not going to becoming academics”.  Hun etterspør hva som kan gjøres for å tilpasse forskerutdanning til det faktum at de fleste doktorgradskandidater ikke skal jobbe innenfor universitets- og høgskolesektoren, men innen industri og næringsliv.

Ved vårt fakultet utdannes 70-80 nye doktorer årlig. Dette er langt flere enn det som trengs for å opprettholde vår egen vitenskapelige stab.  De færreste av disse kan dermed forvente seg en karriere som universitetsansatt. Det er heller ikke ønskelig at majoriteten forblir hos oss. Mobiliteten av norske forskere er svært lav og kandidater utdannet hos oss bør kunne betrakt Norden – i det minste – som sitt potensielle arbeidsmarket.  Jeg har tidligere påpekt i en kronikk i BT om kunnskap som nøkkelen til fremtidens verdiskapning at vi trenger langt flere kandidater med forskerutdanning i industri og næringsliv. I land hvor privat sektor bruker vesentlig større summer på forskning og utvikling er det også langt flere arbeidstakere med forskerutdanning innen industri og næringsliv. Våre doktorgradsstudenter må i større grad orientere seg mot en karriere som forsker innen den kunnskapsintensiv delen av næringslivet.

Margaret Harris stiller spørsmål om utdanningen er tilpasset det arbeidsliv de fleste forskere utdanner seg til – altså det kunnskapsintensive næringsliv.  Hovedårsaken til at karrieremulighetene i norsk privat sektor er begrenset for kandidater med forskerutdanning er trolig i liten grad innholdet i utdanningen. Snarer har vi vært for lite flinke til å vise næringslivet hvilken nytte de kan ha av doktorgradsutdannede ansatte. Et nærmere samarbeid med næringsliv om forskning og utdanning– særlig gjennom ordningen med nærings-PhD – er trolig det viktigste enkelttiltak for å bedre karrieremulighetene for våre aller høyeste utdannende kandidater.

Debatten i regi av ‘ Science is Vital’ følger du her.

Paul Davies, professor ved Arizona State University, er en akademiker som er villig til ‘å tenke utenfor boken’. Det skiver Nature News.  Som teoretisk fysiker har han gjennom en mannsalder gitt vesenlig bidrag til vår forståelse av universets opprinnelse og sorte hull. ”Vi skal reise de store spørsmålene”, sa statsråd Tora Aasland ved inngangen til vårt hjemlige Vitenskapsår. De store spørsmålene var nettopp hva Paul Davis beskjeftiget seg med. Han kunne ha fortsatt sin solide karriere inne teoretisk fysikk og astrofysikk hadde det ikke vært for en henvendelse fra National Cancer Institute (NCI) i USA.

Kreft er en av vår tid største helseutfordringer, og da ikke bare i den industrialiserte verden. NCI har – sammen med offentlige og private institusjoner over hele verden – investert store summer i kreftforskning over mange år. På tross av klare nyvinninger innen kreftdiagnostikk og –behandling er kreft en økende utfordring globalt. Daværende presidentkandidat Barak Obama laserte derfor i 2008, sammen med sin visepresidentkandidat Biden, den såkalte ’The Obama-Biden plan to combat caner’. I denne planen slår Obama fast at en dobling av forskningsinnsatsen er nødvendig den nærmeste årene.

NCI ønsket ikke bare å satse på kjente hester. Mer av det samme er ikke nødvendigvis oppskriften på gjennombrudd. NCI inviterte derfor den teoretiske fysikeren Paul Davies til å tenke helt utenfor boksen og studere kreft fra en utradisjonell innfallsvinkel.  Paul Davies leder i dag ett av 12 sentra i USA hvor fysikere og kreftbiologer skal studere en av vår tids aller største helseutfordringer.

Å tenke utenfor boksen er en forutsetning for vitenskapelige gjennombrudd og vesentlige endringer i vår forståelse av naturen. Som forsker er dette imidlertid høyrisikosport. Sannsyneligheten for å mislykkes i å frembringe ny innsikt er stor. Det er derfor fristende å holde seg innenfor det kjente og etablerte – ikke minst fordi det da er langt letter å få antatt sine arbeider og finansiert sin forskning. Originalitet og visjoner skal være avgjørende når søknader om prosjektermidler evalueres. Likevel er det liten tvil om at det kjente og trygge nok lettere lar seg finansiere. Resultatet kan bli ’de små skritts’-forskning snarere enn betydningsfulle gjennombrudd.

Statsråd Aasland inviterte ved inngangen til Vitenskapsåret til å stille de store spørsmålene – det er forskningens viktigste oppgave. Vår utfordring er å studere disse spørsmålene ved ’å tenke utenfor boksen’ !