NorForsk la for kort tid siden frem en undersøkelse av forskningsaktiviteten ved nordiske universiteter. Undersøkelsen viser at norske forskere har økt den vitenskapelige produksjon i større grad enn sine nordiske kolleger. Graden av siteringer har derimot ikke økt tilsvarende. Aftenposten slår fast tidligere denne uken at ’Universitetene ikke er best i noen fag’ og viser til resultatene i NorForsk rapporten.

Aftenpostens konklusjon kan med fordel nyanseres noe: NorForsk-rapporten viser at Universitetet i Tromsø kommer godt ut sammenlignet med nordiske universitetet dersom en ser på fiskeriforskningen, det samme gjelder biologi ved UiO og fysikk og matematikk ved NTNU. Særlig godt kommer imidlertid geovitenskap ved vårt eget fakultet ved UiB – noen som gjenspeiler vår rimelig unike posisjon innen klimaforskning.

Det er gledelig at norske forskere publiser flere artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Antall siteringer en artikkel oppnår gjenspeiler interessen for arbeidet som er utført. Det vil imidlertid ta tid før en økning i antall publiserte artikler gjør seg gjeldene i økt siteringsrate. Dessuten må de publiserte arbeidene anses som så vidt viktige og interessante for andre forskere at de faktisk siteres.

Antall publiserte arbeider vil kunne fortelle oss noe om omfanget av forskningsaktivitet; siteringer vil på samme måte si noe om interessen for forskningsresultatene.  Det er imidlertid viktig å påpeke at ingen av disse to indikatorene i seg selv forteller noen om kvaliteten på forskningen som er utført. Sidney Brenner har presisert det åpenbare, men like fullt viktige:

’What matters absolutely is the scientific content of a paper and nothing will substitute for either knowing or reading it’

(Nature 1995; 375:624)

’Konsentrer resursene’ uttaler undertegnede i en kommentar til Aftenposten mandag denne uken. Dersom vi skal øke omfanget og bedre kvaliteten av vår forskning – uansett hvordan dette eventuelt måtte måles – kreves det at vi bruker de begrensede resursene våre på best mulig måte.  Å spre resursene tynt ut over forsknings-Norge er i så måte en svært så dårlig strategi.  Dette betyr på ingen måte at vi skal oppgi breddeuniversitetstanken, men at vi må tørre å tildele midler etter kvalitet. Begrensede forskningsmidler må ikke brukes til å realisere helt andre målsetninger enn de rent forskningsmessige, slik som for eksempel distriktspolitiske mål.

Det skriver Dagens Næringsliv fredag den 6. mai etter besøk ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen.  Det er ikke hver dag at DN bruker 3 sider på omtale av en videregående skole, men så er da heller ikke Nordahl Grieg vgs en hvilket som helts skole: skolen er nystartet og hadde fra første dag en ambisjon om at elevene skulle velge realfag i langt større grad en vanlig.  Nye undervisningsformer som omfatter elektroniske læringsplattformer og nært samarbeid med forskere ved vårt eget fakultet har medført at 60% av elevene sier de kommer til å velge realfaglinjen.  

Nordahl Grieg vgs har åpenbart knekket koden; klar strategi, nye virkemidler og samarbeid med universitetet er noe av årsakene bak suksessen.  Andre skoler forsøker det samme.  Ullern vgs i Oslo har inngått et tilsvarende samarbeid med Radiumhospitalet. En ny skole – med realfag og forskning som profil –  skal ligge vegg i vegg med topp moderne forskningslaboratorier.  Elevene skal ta del i forskningsvirksomheten ved sykehuset og arbeide sammen med forskerne i tillegg til at disse skal ta del i undervisningen.

Skal vi lykkes med å rekruttere flere til studier i realfag og teknologi er det helt åpenbart at vi må gå nye veier – en av disse er et nærmere samarbeid mellom skole og universitet. Fakultetet håper å utvide samarbeidet med Nordahl Grieg vgs og ser vi frem til mange dyktige og motiverte studenter fra Nordahl Grieg videregående skole i årene som kommer.

Gratulerer med solid arbeid og fantastisk profilering av Nordahl Grieg videregående skole !

Fiskeri- og kystministeren fikk med seg en omvisning ved SFI for lakselusforskning

Samme dag som næringsminister Giske deltok på Christie-konferansen gjestet også fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg–Hansen UiB. Ønsket for besøket var en orientering om UiB’s marine forskningsvirksomhet.  Sammen med Det medisinsk fakultet og Det juridiske fakultet gav vårt fakultet statsråden en brei orientering om marin forskning og påpekte våre internasjonale ambisjoner.  Spesiell interesse vakte vår aktiviteter og forskningstema på tvers av fakulteter, slik som Hav og Helse og Hav- og sjørett for marine resurser samt Marin bioprospektering. Det er lite grunn til å tro at statsråden ikke anerkjenner UiB som en seriøs og sentral aktør innen internasjonal marin forskning etter orienteringen !

I møte med statsråden benyttet vi også anledningen til å understreke betydningen av ikke begrense forskningen til hvordan utnytt, men også hvordan utvikle de marine resursene. Skal det kunne gjøres må vi imidlertid har en lagt større kunnskap om resursene i havet. Statsråden poengterte selv at vi nok vet mer om månen enn om våre havdyp. Undertegnede benyttet da anledningen til å understreke at regjeringen kanskje burde gardere seg ved å satse på et dypdykk i havene så vel som en månelanding !

”Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får”; dette uttalte statsråd aasland da Fagerbergutvalget ble nedsatt i 2009. Siden den gang har regjeringen lansert Forskningsbarometeret hvor 24 nøkkelindikatorer for norsk forskning og innovasjon presenteres. I dag overleverte Fagerbergutvalget sin utredning til statsråd Aasland. Utvalgets analyse viser betydelige forskjeller mellom institusjonene med hensyn på forskningsproduksjonen de får ut av tildelte midler og hvilket gjennomslag forskningen har.

Det er naturligvis alltid berettiget å spørre om vi bruker resursene våre på en best mulig måte. Ved vårt fakultet alene omsetter vi for ¾ milliard kroner pr år.  Selv om vi kan gjøre god bruk av enda flere resurser forvalter vi til daglig store summer på vegne av det offentlige og andre finansieringskilder. Det er da mer enn rimelig at hvordan vi forvalter våre resurser har en viss interesse !  Spørsmålet er imidlertid om vi er i stand til å måle forskningsproduksjon på en fornuftig måte ? Antall vitenskapelige artikler sier naturligvis noe om omfanget av vitenskapelig aktiviteten og antall ganger en artikkel sitteres må kunne forventes å være knyttet til interessen for forskningen som er utført.  Det er imidlertid ikke lett å måle kvalitet og en rekke mer og mindre sofistikerte surrogatindikatorer er utviklet. I vår iver etter å evaluere forskningseffektivitet og produktivitet er det viktig å huske at:

”Ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles”  

Statsråd Trond Giske under årets Christie-konferanse

Utsagnet er tillagt Einstein – uansett; surrogatindikatorer for kvalitet vil alltid være nettopp det: surrogatindikatorer.  Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal ha et kritisk blikk på vår egen forskningsproduksjon og resursutnytting. Vi skal både akseptere og ønske velkommen at samfunnet etterspør hvordan vi benytter våre resurser og om de kan brukes bedre !

Statsråd Trond Giske gjestet årets Christiekonferanse og uttalte at: ”ingen ting er så middelmådig som middelmådig forskning” … og det er vanskelig å være uenig i akkurat det.  Det er da også derfor vi ønsker å prioritere kvalitet fremfor noe i vår egen forskning. God resursutnyttelse, men også organisering som legger til rette for at fremragende forskningsresultater kan oppnås, er en helt sentral del av vårt fakultets strategi.