Arkiv for mai, 2011

Norske forskere publisere mer, men uteblir siteringene ?

29 mai, 2011

NorForsk la for kort tid siden frem en undersĂžkelse av forskningsaktiviteten ved nordiske universiteter. UndersĂžkelsen viser at norske forskere har Ăžkt den vitenskapelige produksjon i stĂžrre grad enn sine nordiske kolleger. Graden av siteringer har derimot ikke Ăžkt tilsvarende. Aftenposten slĂ„r fast tidligere denne uken at ’Universitetene ikke er best i noen fag’ og viser til resultatene i NorForsk rapporten.

Aftenpostens konklusjon kan med fordel nyanseres noe: NorForsk-rapporten viser at Universitetet i TromsĂž kommer godt ut sammenlignet med nordiske universitetet dersom en ser pĂ„ fiskeriforskningen, det samme gjelder biologi ved UiO og fysikk og matematikk ved NTNU. SĂŠrlig godt kommer imidlertid geovitenskap ved vĂ„rt eget fakultet ved UiB – noen som gjenspeiler vĂ„r rimelig unike posisjon innen klimaforskning.

Det er gledelig at norske forskere publiser flere artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Antall siteringer en artikkel oppnÄr gjenspeiler interessen for arbeidet som er utfÞrt. Det vil imidlertid ta tid fÞr en Þkning i antall publiserte artikler gjÞr seg gjeldene i Þkt siteringsrate. Dessuten mÄ de publiserte arbeidene anses som sÄ vidt viktige og interessante for andre forskere at de faktisk siteres.

Antall publiserte arbeider vil kunne fortelle oss noe om omfanget av forskningsaktivitet; siteringer vil pÄ samme mÄte si noe om interessen for forskningsresultatene.  Det er imidlertid viktig Ä pÄpeke at ingen av disse to indikatorene i seg selv forteller noen om kvaliteten pÄ forskningen som er utfÞrt. Sidney Brenner har presisert det Äpenbare, men like fullt viktige:

’What matters absolutely is the scientific content of a paper and nothing will substitute for either knowing or reading it’

(Nature 1995; 375:624)

’Konsentrer resursene’ uttaler undertegnede i en kommentar til Aftenposten mandag denne uken. Dersom vi skal Ăžke omfanget og bedre kvaliteten av vĂ„r forskning – uansett hvordan dette eventuelt mĂ„tte mĂ„les – kreves det at vi bruker de begrensede resursene vĂ„re pĂ„ best mulig mĂ„te.  Å spre resursene tynt ut over forsknings-Norge er i sĂ„ mĂ„te en svĂŠrt sĂ„ dĂ„rlig strategi.  Dette betyr pĂ„ ingen mĂ„te at vi skal oppgi breddeuniversitetstanken, men at vi mĂ„ tĂžrre Ă„ tildele midler etter kvalitet. Begrensede forskningsmidler mĂ„ ikke brukes til Ă„ realisere helt andre mĂ„lsetninger enn de rent forskningsmessige, slik som for eksempel distriktspolitiske mĂ„l.

”Alle vil ta matte” !

14 mai, 2011

Det skriver Dagens NÊringsliv fredag den 6. mai etter besÞk ved Nordahl Grieg videregÄende skole i Bergen.  Det er ikke hver dag at DN bruker 3 sider pÄ omtale av en videregÄende skole, men sÄ er da heller ikke Nordahl Grieg vgs en hvilket som helts skole: skolen er nystartet og hadde fra fÞrste dag en ambisjon om at elevene skulle velge realfag i langt stÞrre grad en vanlig.  Nye undervisningsformer som omfatter elektroniske lÊringsplattformer og nÊrt samarbeid med forskere ved vÄrt eget fakultet har medfÞrt at 60% av elevene sier de kommer til Ä velge realfaglinjen.  

Nordahl Grieg vgs har Ă„penbart knekket koden; klar strategi, nye virkemidler og samarbeid med universitetet er noe av Ă„rsakene bak suksessen.  Andre skoler forsĂžker det samme.  Ullern vgs i Oslo har inngĂ„tt et tilsvarende samarbeid med Radiumhospitalet. En ny skole – med realfag og forskning som profil –  skal ligge vegg i vegg med topp moderne forskningslaboratorier.  Elevene skal ta del i forskningsvirksomheten ved sykehuset og arbeide sammen med forskerne i tillegg til at disse skal ta del i undervisningen.

Skal vi lykkes med Ă„ rekruttere flere til studier i realfag og teknologi er det helt Ă„penbart at vi mĂ„ gĂ„ nye veier – en av disse er et nĂŠrmere samarbeid mellom skole og universitet. Fakultetet hĂ„per Ă„ utvide samarbeidet med Nordahl Grieg vgs og ser vi frem til mange dyktige og motiverte studenter fra Nordahl Grieg videregĂ„ende skole i Ă„rene som kommer.

Gratulerer med solid arbeid og fantastisk profilering av Nordahl Grieg videregÄende skole !

Dypdykk i havene vel sÄ viktig som en mÄnelanding ?

2 mai, 2011

Fiskeri- og kystministeren fikk med seg en omvisning ved SFI for lakselusforskning

Samme dag som nĂŠringsminister Giske deltok pĂ„ Christie-konferansen gjestet ogsĂ„ fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen UiB. Ønsket for besĂžket var en orientering om UiB’s marine forskningsvirksomhet.  Sammen med Det medisinsk fakultet og Det juridiske fakultet gav vĂ„rt fakultet statsrĂ„den en brei orientering om marin forskning og pĂ„pekte vĂ„re internasjonale ambisjoner.  Spesiell interesse vakte vĂ„r aktiviteter og forskningstema pĂ„ tvers av fakulteter, slik som Hav og Helse og Hav- og sjĂžrett for marine resurser samt Marin bioprospektering. Det er lite grunn til Ă„ tro at statsrĂ„den ikke anerkjenner UiB som en seriĂžs og sentral aktĂžr innen internasjonal marin forskning etter orienteringen !

I mÞte med statsrÄden benyttet vi ogsÄ anledningen til Ä understreke betydningen av ikke begrense forskningen til hvordan utnytt, men ogsÄ hvordan utvikle de marine resursene. Skal det kunne gjÞres mÄ vi imidlertid har en lagt stÞrre kunnskap om resursene i havet. StatsrÄden poengterte selv at vi nok vet mer om mÄnen enn om vÄre havdyp. Undertegnede benyttet da anledningen til Ä understreke at regjeringen kanskje burde gardere seg ved Ä satse pÄ et dypdykk i havene sÄ vel som en mÄnelanding !

Fagerbergutvalget konkluderer idag

2 mai, 2011

”Vi mĂ„ vĂ„ge Ă„ stille kritiske spĂžrsmĂ„l ved om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi fĂ„r”; dette uttalte statsrĂ„d aasland da Fagerbergutvalget ble nedsatt i 2009. Siden den gang har regjeringen lansert Forskningsbarometeret hvor 24 nĂžkkelindikatorer for norsk forskning og innovasjon presenteres. I dag overleverte Fagerbergutvalget sin utredning til statsrĂ„d Aasland. Utvalgets analyse viser betydelige forskjeller mellom institusjonene med hensyn pĂ„ forskningsproduksjonen de fĂ„r ut av tildelte midler og hvilket gjennomslag forskningen har.

Det er naturligvis alltid berettiget Ă„ spĂžrre om vi bruker resursene vĂ„re pĂ„ en best mulig mĂ„te. Ved vĂ„rt fakultet alene omsetter vi for Ÿ milliard kroner pr Ă„r.  Selv om vi kan gjĂžre god bruk av enda flere resurser forvalter vi til daglig store summer pĂ„ vegne av det offentlige og andre finansieringskilder. Det er da mer enn rimelig at hvordan vi forvalter vĂ„re resurser har en viss interesse !  SpĂžrsmĂ„let er imidlertid om vi er i stand til Ă„ mĂ„le forskningsproduksjon pĂ„ en fornuftig mĂ„te ? Antall vitenskapelige artikler sier naturligvis noe om omfanget av vitenskapelig aktiviteten og antall ganger en artikkel sitteres mĂ„ kunne forventes Ă„ vĂŠre knyttet til interessen for forskningen som er utfĂžrt.  Det er imidlertid ikke lett Ă„ mĂ„le kvalitet og en rekke mer og mindre sofistikerte surrogatindikatorer er utviklet. I vĂ„r iver etter Ă„ evaluere forskningseffektivitet og produktivitet er det viktig Ă„ huske at:

”Ikke alt som kan telles teller og ikke alt som teller kan telles”  

StatsrÄd Trond Giske under Ärets Christie-konferanse

Utsagnet er tillagt Einstein – uansett; surrogatindikatorer for kvalitet vil alltid vĂŠre nettopp det: surrogatindikatorer.  Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal ha et kritisk blikk pĂ„ vĂ„r egen forskningsproduksjon og resursutnytting. Vi skal bĂ„de akseptere og Ăžnske velkommen at samfunnet etterspĂžr hvordan vi benytter vĂ„re resurser og om de kan brukes bedre !

StatsrĂ„d Trond Giske gjestet Ă„rets Christiekonferanse og uttalte at: ”ingen ting er sĂ„ middelmĂ„dig som middelmĂ„dig forskning” 
 og det er vanskelig Ă„ vĂŠre uenig i akkurat det.  Det er da ogsĂ„ derfor vi Ăžnsker Ă„ prioritere kvalitet fremfor noe i vĂ„r egen forskning. God resursutnyttelse, men ogsĂ„ organisering som legger til rette for at fremragende forskningsresultater kan oppnĂ„s, er en helt sentral del av vĂ„rt fakultets strategi. 

 

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.