Undervisning Foto: Paul-Erik Rosenbaum Copyright: UiB

Forrige studieår oppleve vi en solid økning til våre realfagsstudier – da særlig til de tradisjonelle disiplinfagene.  I år gjentar vi fremgangen med 10% økning i antall primærsøkere til våre realfags- og teknologistudier og for første gang passerer vi 1000 primærsøkere!  Dette er svært hyggelig – ikke minst med tanke på det store behovet for realfagsutdannede kandidater innen offentlig og privat sektor de nærmeste årene. Datateknologi, petroleums- og prosessteknologi, biologi og fiskehelse ser ut til å være de mest populære studiene hos oss denne gangen. Vi kunne tenke oss en sterk økning i antall søkere til  adjunktutdanningen i matematikk og naturfag også, men her synes interessen å være undret sammenlignet med tidligere år.

Vårt fakultet ønsker å bidra til å utdanne mange og godt kvalifiserte realfagskandidater til et fremtidig arbeidsliv; god søkning er en forutsetning. Vi håper også at de økonomiske rammevilkårene vil tillate at vi tar opp flere studenter sammenlignet med i fjor, samtidig som vi evner å opprettholde høy undervisningskvalitet – det skylder vi de studenter som har valgt oss som studiested !

"I was delighted to learn from this interesting book more about the physics of a sport I have enjoyed for more than seventy years," det sier Nobelprisvinneren Norman Ramsey om boken.

Da skulle vel det meste være ivaretatt – god påske !

Styret ved UiB vedtok denne uken ny strategisk plan. Her slås det fast at UiB skal styrke sin posisjon som internasjonal anerkjent forskningsuniversitet. Styret har derfor i tillegg vedtatt egen handlingsplan for internasjonal samhandling. 

UiB er ikke alene om å innse at internasjonal samhandling er avgjørende for å lykkes innen forskning, utvikling, innovasjon og høyere utdanning.  Nærings- og handelsminister Trond Giske slår fast at ny kunnskap i all hovedsak utvikles utenfor vårt lands grenser og sier til Norges Forskningsråd – Temahefte Verdiskapning – at: ”Derfor er det viktig, både for bedrifter og forskningsmiljøer ved universitetet og institutter, å satse tungt på internasjonalisering i eget forskningsarbeid.”

Fritjof Nansen - en banebrytende hjerneforsker som forstod betydningen av internasjonalisering av forskning lenge før dette ble et tema innen akademia. (Foto: Bildesamlingene, UiB)

Nå skal det sies at forskningsmiljøene i Bergen har en rik tradisjon for internasjonal orientering. I et meget leseverdig essay i Morgenbladet om Fritjof Hansens forskningsvirksomhet ved Bergen Museum skriver UiO-rektor Ole Petter Ottersen i Morgenbladet at: ” Han forstod betydningen av internasjonalisering lenge før ordet var oppfunnet og reiste til Pavia i Italia for å lære seg en ny metode ble avgjørende for hans forskning.”  

Også ved vårt eget fakultet har vi vedtatt ny strategisk plan som nå skal settes ut i livet Strategien har fått navnet ’Nye tider – nye utfordringer – nye løsninger’. I denne har vi ikke internasjonalisering som eget tema; snarere har vi valgt å la internasjonalisering gjennomsyre hele vår strategiske tekning – både innen utdanning og forskning.  Vår aktivitet er i aller høyeste grad internasjonalt orientert allerede:

– våre forskningsresultater publiseres neste utelukkende i internasjonale tidsskrifter

– forskningsgruppene har stort internasjonalt nettverkt og samarbeider internasjonalt om konkrete forskningsprosjekter og bruk av infrastruktur

– stort antall avtaler om forsknings- og utdanningssamarbeid på institutt og fakultetsnivå med utenlandske institusjoner

– vi tilsetter i økende grad vitenskapelig personale fra utlandet

– majoriteten av våre nye PhD-studenter kommer fra utlandet 

At vi allerede er internasjonalt orientert betyr ikke at vi ikke skal videreutvikle denne dimensjonen som en av våre viktigste strategiske fortrinn. Vi må imidlertid ballansere vår internasjonale orientering mot vårt nasjonale og regionale ansvar. Fortsatt er det slik at våre bachelorstudenter i størst grad rekrutteres fra vestlandet. Jeg er imidlertid sikker på at fremtidens studenter snarere vil søke studier på grunnlag av profil og innretning snarere geografi.  Da vil også en internasjonal orientering på våre bachelorstudier være ett av våre fortrinn.

det forteller professor em. Edgeir Benum ved Forum for universitetshistorie og forfatter av UiO’s historie til Aftenposten.

Nobelprisvinneren Odd Hassel var ikke bare eminent forsker, men også en fremragende underviser. Bildet er hentet fra nettsidene til Nobelstiftelsen.

Historien om den norske nobelprisvinneren Odd Hassel gir oss fortsatt oppskriften på god undervisning og fremragende forskning. – Historien om Hassel i Oslo er i uvanlig grad en historie om undervisning som forskningsstrategi, skriver Aftenposten i anledning UiO’s 200-årsjubillum og UNESCO’s internasjonale kjemiår. Gjennom å integrere undervisning og forskning greide Hassel å trekke til seg mange og gode studenter og bygde opp et – etter datidens forhold – svært så sterkt miljø ved UiO.

Forskningsbasert undervisning er også vår oppskrift på god læring; spørsmålet er i hvor stor grad vi kan finansiere denne integrerte undervisningsformen.  Bachelor-programmet i Nano-vitenskap er et godt eksempel; allerede i første år får studentene ta del i arbeidet til de ulike forskningsgruppene.  Dette oppleves som motiverende og møte mellom student og lærer blir langt mer stimulerende enn ved tradisjonelle forelesninger. Bachelor-programmet i Nano-vitenskap er til gjengjeld svært kostnadskrevende og vi har på ingen måte tilstrekkelig økonomi til at alle våre programmer kan legges opp på samme måte.

Behovet for høyt utdannede arbeidstakere øker.  Vi – som andre institusjoner – ønsker å bidra til å utdanne flere realfagskandidater, både på bachelor- , master- og PhD-nivå. En økning i antall studenter må imidlertid sees i sammenheng med de resurser vi rår over og hvilke forventninger som stilles til studiekvalitet.

Regjeringen har oppfordret til SAK – d.v.s. samordning, arbeidsdeling og konsentrasjon – i universitetets- og høgskolesektoren.  Høgskolene er etter hvert svært stor og dyktige aktører innen realfags- og teknologiutdanning på bachelor-nivå.  Vårt fortrinn er i stor grad forskningsbasert utdanning. Vårt viktigste bidrag til SAK bør kanskje være å konsentrere oss om kostnadskrevende integrert forskning og utdanning; det ville imidlertid ha ledet til økonomisk ruin.

Nobelprisvinneren Odd Hassel var ikke bare en eminent vitenskapsmann; han visste også hvordan god utdanning skulle bedrives.  Oppskriften har ikke endret seg synderlig siden Odd Hassel bygde opp kjemifaget og –undervisningen ved UiO; utfordringen er å finansiere kvalitet.