det sier Storbritannias finansminister George Osborne i flg Nature News. Finansministeren budsjettforslag omfatter bl. annet 100 million pund til styrking av forskningsinfrastruktur.  Rett nok var Storbritannias forskningsbudsjett magrere i fjor, men – som den eneste sektoren – spart for kutt. ’Extra cash a boost for science and engineering‘, sier Imran Khan, direktør for Campaign for Science and Engineering i Storbritannia.

Per Brandtzæg stilt spørsmål om hvem som bestemmer i norsk forskning i en kronikk i Morgenbladet tidligere i år.  Ikke overraskende utpeker han verken statsråd Aasland, statssekretær Lekve eller Arvid Hallen, direktør i Forskningsrådet, som den viktigste premissleverandør for norsk forskning; svaret var snarere finansminister Sigbjørn Johnsen.  Desto viktigere er det at vår finansminister kommer til samme erkjennelse som Storbritannias George Osborne – og tar konsekvensen av det !

Morgenbladet skriver denne uken om statsråd zum Gutenberg, forsvarminister i Tyskland, som er tatt i plagiat under arbeidet med sin egen doktorgrad. Etter massivt press fra tusenvis av akademikere og studenter måtte altså zum Gutenberg trekke seg fra sin statsrådspost. Avisen Allgemeine Zeitung skriver, ifg Morgenbladet, at saken aldri handlet om mangel på referanse og kildehenvisninger, men sannferdighet og troverdighet.

Sannferdighet og troverdighet er selve kjerneverdiene som vitenskap og forskning står og faller med. Forskerutdanningen må derfor kompromissløst formidler disse verdiene til våre studenter. Også hos oss har det vært eksempler på plagiat, noe som forteller meg at en sunn forskningskultur bygges gjennom kontinuerlig pågående prosesser.  Jeg har tidligere skrevet en kronikk i Morgenbladet om forskningskultur og –fusk, hvor jeg understreker behovet for å bygge sunne forskningskulturer. Dette er viktigere enn noen sinne siden forskning må og skal være kompetitiv.  Dersom en kompetitiv forskningskultur får utvikle seg uten at kjerneverdier som sannferdighet og troverdighet samtidig bygges inn vil forskningsfusk lettere forekomme.

Også brukere av forskningsresultater må oppdras i forskningens kjerneverdier. I den senere tid har vi sett flere eksempler på at bl. annet offentlige etater forsøker å manipulere forskningsresultater og –konklusjoner. Dersom en ønsker seg kunnskapsbaserte beslutninger er naturligvis en slik praksis helt uakseptabel. Forskningsministeren har da også gått i rette med slik adferd.  Dette viser at kunnskap om forskningens kjerneverdier er viktig ikke bare hos forskerstudenter, men også de som benytter, formidler og kommenterer forskningsresultater og –konklusjoner.

det skriver Professor Bo Ahrén, dekanus ved Lunds universitet, i en kronikk på Newmill.se.  Han viser til at mesteparten av svensk forskning finansieres via eksterne kilder med kort tidshorisont samtidig som grunnbevilgningene til fakultetene svekkes. Konsekvensen er at forskere i mindre grad satser på langsiktige og potensielt nyskapende forskning og at ’Sverige bara driver forskning som är more of the same’, skriver Ahrén. Han er bekymret for at ’verkligt banbrytande forskningsupptäckterna, de som verkligen kommer samhället till godo, sker i helt andra delar av världen’.

Målsetningen for vårt fakultet er å øke eksternfinansierte forskningsaktivitet de nærmeste årene ut fra den antagelse at forskningsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet ikke vil øke nevneverdig. Står vi da i fare for å stimulere inkrementell – eller ’more-of-the-same’ forskning – snarere enn reel nyskapende forskning ?  Ikke nødvendigvis; dersom den eksterne finansieringen er langsiktig og tildeles på grunnlag av vitenskapelig kvalitet vil den gi oss et reelt handlingsrom som en defensiv grunnbevilgning ikke evner.  Det må likevel være en rimelig balanse mellom eksternfinansiert forskning og forskning finansiert over grunnbevilgningen.  Ved vårt fakultet er ca. 40% av all forskning eksternt finansiert – målsetningen vil være å øke denne til rundt 50%.  Ved professor Ahréns eget fakultet er situasjonen helt annerledes, men ganske typisk for svensk akademia: i 1993 utgjorde eksternt finansiert forsking 50% av den totale forskningsaktiviteten; i 2009 var ekstern finansieringen økt fire ganger omfanget av forskning finansiert over grunnbevilgningen !

Konkurranseutsatt, ekstern forskningsfinansiering kan i aller høyeste grad fremme god forskning, men må være:

–         langsiktig (3-4 år er for kort tidshorisont, vitenskapelige ’quick-wins’ hemmer nyskapende forskning)

–         tildeles på grunnlag av vitenskapelig kvalitet alene

–         ikke tematisk (begrenser nyskapning og konkurranse på grunnlag av kvalitet)

 Professor Bo Ahrén er ingen hvem-som-helst i Svensk forskning; med i overkant av 600 publiserte vitenskapelige artikler, mer enn 15 000 siteringer og en h-indeks på nær 60, er han en av Sveriges mest-publiserende forskere.

Stortinget avviste forslaget om å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier. Dette ble resultatet da forslag fra mindretallet i Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen (KUF) ble behandlet i Stortinget torsdag 17. februar.

I fjor la statsrådene Aasland og Halvorsen frem en strategi for styrking av nettopp realfag og teknologi. Planen fikk det løfterike og ambisiøse navnet ’Realfag for framtida’. Statsrådene peker på at realfag og teknologi ”skaper arbeidsplasser og gir viktige bidrag til helse og velferd” og at denne type kompetanse vil være ”av grunnleggende betydning for innovasjon og omstilling og for å sikre at vi også i framtida har et kunnskapsbasert samfunn som hevder seg i internasjonal konkurranse”.  Ambisjonene var altså å imøtekomme samfunnets stadig økende behov for kompetanse i realfag og teknologi.

Statsråd Aasland besøker det nye senter for lakselusforskning under ledelse av prof. Frank Nilsen

Utdanning i realfag og teknologi er imidlertid dyrt. Særlig kostnadskrevende er utdanning hvor laboratoriearbeid, feltstudier og tokt inngår som en sentral del av undervisningen.  Studenter i molekylærbiologi forbruker små molekyler til store summer i laboratoriet, geologistudenter reiser på tokt for å lære seg å undersøke havbunnen på jakt etter nye oljeressurser, og nanoteknologistudenter må ha tilgang på ultrarene rom når nye nanopartikler skal lages.  Tungregnemaskiner benyttes i alt fra kjemi- til geofysikkstudier. Utstyrs- og ressursintensive studier i realfag og teknologi koster derfor jevnt over mer enn det departementet legger til grunn i sine kostnadskategorier for realfags- og teknologistudier. Mindretallet i KUF-komiteen fremmet derfor forslag om å styrke finansieringen av studier i realfag og teknologi ved universiteter og høyskoler. I praksis kan dette skje ved å innplassere realfags- og teknologistudier i en høyere kostnadskategori enn i dag. Dette ønsker ikke flertallet i KUF-komiteen og argumenterer med at ”en heving i kategori for realfag og teknologi medfører betydelige kostnader.” Men kostnadene ved utstyrs- og ressursintensive realfags- og teknologistudier er der allerede; spørsmålet er hvem som skal ta regningen. 

”Regjeringen har prioritert opprettelsen av nye studieplasser for å møte de store ungdomskullene som kommer inn i høyere utdanning og sikre samfunnet kompetent arbeidskraft i framtida”, skiver flertallet i KUF-komiteen videre i sine merknader til forslaget. Dette er vel og bra, men medfører bare flere studenter dersom de faktiske kostnadene blir dekket inn.  Den mest kostbare undervisningen i realfag og teknologi lar seg ikke gjennomføre uten at eksempelvis eksterne forskningsmidler dekker inn deler av undervisningskostnadene eller at industri og næringsliv bidrar økonomisk. Samarbeid med næringsliv om utdanning er i seg selv positivt, men må komme som et supplement til det offentlig finansierte utdanningstilbudet.

Nanofysikklaboratoriet ved UiB ledelse av prof. Bodil Holst

Flertallet i KUF-komiteen uttaler at: ”Det er viktig for regjeringen med en solid finansiering av de nye studieplassene for å sikre kvaliteten samtidig som man øker volumet i sektoren”. Solid finansiering – i den betydningen at reelle kostnader inndekkes – er viktig, men ikke bare for nye studieplasser. Også for eksisterende studieplasser er det avgjørende at finansieringen er bærekraftig. Alternativet vil være å gjøre den mest kostnadskrevende undervisningen billigere ved å kutte praktisk laboratoriearbeid, feltstudier og tokt.  Dette vil imidlertid forringe kvaliteten og vil være i direkte strid med regjeringens uttalte målsetning om kvalitetshevning i realfaglige og teknologiske utdanninger. En annen løsning vil være å redusere antall studieplasser innen utstyrs- og ressurskrevende utdanninger, som for eksempel nano- og mikroelektronikk og petroleumsteknologi, til fordel for studieplasser innen mindre ressurskrevende fagområder. Dette alternativet er imidlertid like lite tiltalende som det forrige, da dimensjonering av antall studieplasser etter et slikt prinsipp ikke vil være i tråd med samfunnsbehovene.

Som ansvarlige for forskningsbasert utdanning innen realfag og teknologi ved landets største universiteter er vi fullt ut innforstått med de politiske myndigheters soleklare rett og plikt til å foreta prioriteringer innen offentlig utdanning. Vi forventer imidlertid et bedre samsvar mellom vedtatte strategier og tiltak. Vi ønsker å gi nasjonen den kompetansen fremtiden trenger. Stortingets vedtak om ikke å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier samsvarer dårlig med målsetningen statsrådene Aasland og Halvorsen satte seg i ’Realfag for framtida’. Våre muligheter til å bidra til å oppfylle målsetningen er med dette blitt klart svekket.

__________________________

En forkortet versjon av dette innlegget signert realfags- og teknologidekanene ved UiB, UiO, UiT og NTNU er trykket i Aftenposten.

Fakultetet har i dag 3 sentra for fremragende forskning (SFF) og har målsetning om minst like mange i kommende som for inneværende periode.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har pr. i dag 3 sentra for fremragende forskning (SFF): Bjerkenssenteret for klimaforskning, Center for integrated petroleum research (CIPR) og Senter for geobiologi. Både Bjerknessenteret og CIPR vil i løpet av 2012 avsluttes da SFF-perioden for disse er over. Klimaforskningen vil videreføres blant annet gjennom Senter for klimadynamikk (SKD) som er under etablering.  Senter for geobiologi er midtveis i sin periode og gjennomgår midtveisevaluering i disse dager.

Forskningsrådet mener at SFF-ordningen har vært meget vellykket og gitt varige positive effekter, og viser til evaluering utført av NIFU-Step i fjor.  Blant annet med utgangspunkt i anbefalingene i denne rapporten lyser Forskningsrådet ut en ny SFF-runde med oppstart 2013. De økonomiske rammene er ca. 155 mil kr, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Alle våre tre sentra har bidratt svært godt til forskningsvirksomheten ved fakultetet og gitt oss en større internasjonal synelighet.  Fakultetets målsetning er minst å opprettholde antallet SFF-er for neste periode.  Utlysningen som Forskningsrådet nå er kommet med er derfor svært viktig for oss.  Vi må imidlertid belage oss på at konkurransen blir ytterligere skjerpet siden forrige søknadsrunde. De miljøene som søkte, men ikke kom helt opp forrige gang må forventes å ha lært mye av prosessen. Mens de miljøene som har vært tilknyttet SFF – og som ønsker å sende inn søknader i denne omgangen – har mye erfaring de kan dra med seg inn i ny søknad. Skal søknader fra vårt fakultet få gjennomslag må de være svært gode !

Som ved tidligere SFF-tildelinger er målsetning nå også å gi mulighet til fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå; kriteriet for tildeling vil være vitenskapelig kvalitet. Forskningsrådet skriver videre i sine retningslinjer for tildeling at: ”Senteret skal bygges opp rundt forskere som allerede har vist at de har potensial for å hevde seg på internasjonalt høyt faglig nivå” og at: ”Ved bedømmelsen av senterets planer skal det legges større vekt på potensialet for nyskapende, vitenskapelig innsats, enn på den vitenskapelige produksjon til det vitenskapelige nøkkelpersonell i tidligere karriere.”

Fakultetet ønsker å legg inn resurser – både i form av egenandeler i nye SFF-er – men også under selve søknadsutformingen. Så langt har fakultetet mottatt i overkant av 10 skisser til mulige SFF-søknader. Potensialet for nyskapende forskning på høyt internasjonalt nivå vil være særs viktig å få frem i de søknadene som eventuelt  lykkes !