1 av 5 forskere forsker ikke skriver Aftenposten og viser til en undersøkelse fra Universitetet i Tromsø. UiT-rektor Jarle Aarbakke tror ikke situasjonen er annerledes ved de andre breddeuniversitetene, i følge Aftenposten. Professor Jan Fagerberg, leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal studere om det er samsvar mellom forskningsinnsats og resultater, sier i en kommentar at undersøkelsen som UiT har foretatt er svært nyttig også for Fagerbergutvalgets arbeid.

Ved vårt fakultet har vi ikke foretatt tilsvarende analyse; DBH-databasen viser imidlertid at vi i 2009 genererte 1.8 publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt.  At det er store variasjoner innad i fakultetet er klart; Institutt for informatikk genererte 3.7 publikasjonspoeng, altså mer enn det dobbelte av fakultetsnittet. For Institutt for informatikk er det likevel lagt opp til den enheten som genererte flest publikasjonspoeng i 2009 i Norge: Fakultetsdivisjonen Det Norske Radiumhospital, UiO, med 8.3 publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt.  

Som vitenskapelig ansatt hos oss har man ikke bare rett, men også plikt til å forske. Det vil naturligvis variere hvor mye den enkelte ansatte publiserer fra år til annet – det er derfor viktig å se på lengre perioder når publikasjonsaktivitet skal undersøkes.  Det vil også være perioder der enkeltansatt er mer opptatt med undervisning eller andre oppgaver som reduserer tiden tilgjengelig for forskning. Uansett; forskning er én av våre kjerneoppgaver som alle vitenskapelig ansatt skal bidra til – ikke minst for å bygge opp under målsetningen om forskningsbasert undervisning. Fakultetet forvalter stor forskningsmidler på vegne av fellesskapet og har dermed også et betydelig ansvar for å bruke disse resursene best mulig. Instituttlederne har det daglige ansvar for å bruke instituttets resurser slik at vi får best og mest mulig forskning igjen for de midlene som tildeles.

Det fleste av oss benytter enhver anledning til å argumentere for mer penger til forskning – ikke minst får å imøtekomme behovene et stadig mer kompetanseintensivt arbeidsmarked genererer. Dersom denne argumentasjonen skal være troverdig må vi kunne vise at de resursene vi allerede disponerer brukes effektivt – hvis ikke vil vi aldri kunne oppnå aksept for økte forskningsbevilgninger.

det uttalte direktør Erlend Bjørtvedt, Telenor, om universitetenes rolle under et debattmøte om forskning og verdiskapning avholdt på Stortinget tidligere denne måneden i regi av Arbeiderpartiets forsknings- og kunnskapsnettverk. Utdanning av kandidater til et stadig mer kompetanseintensivt arbeidsmarked er så uomtvistelig en av våre kjerneoppgaver. Det er da særdeles interessant å vite hvordan våre kandidater blir mottatt og om de innfrir de forventninger arbeidslivet stiller.

KOMPETANSE 2010 - en kartlegging av utdanningsbehov, synligheten til UiBs utdannelser og samfunnets syn på på UiBs kandidater.

KOMPETANSE 2020 – en kartlegging av utdanningenes relevans og samfunnets behov ved UiB – ble lagt frem for kort tid tilbake. En av hovedkonklusjonene er at: ”Arbeidsgivernes vurderinger av kandidatene fra UiB er gjennomgående positive. Særlig får kandidater med naturvitenskapelig bakgrunn positive vurderinger.”  Faglig og teoretisk kunnskap, evne til å tilegne seg ny kunnskap, kritisk tenkning og analytiske ferdigheter bedømmes svært høyt (over 4 på en skala fra 1 til 5) hos våre kandidater. Evne til formidling, relasjons- og nettverksbygging, organisering og evne til å arbeide under tidspress bedømmes noe svakere (svakt under 4 på en skala fra 1 til 5).

Sammenlignet med de øvrige studier ved UiB bedømmes våre kandidater godt – særlig faglig/teoretisk – det skal vi være godt fornøyd med.  Det er imidlertid forbedringspotensiale når det gjelder ferdigheter som i større grad er knyttet til en yrkessituasjon enn en studiesituasjon. Nye studieformer vil i størregrad være sammenfallende med yrkessituasjonen og derfor være viktig for å forberede våre kandidater for et kompetanseintensivt næringsliv.

Frontlinjeforskning innen realfag krever i økende grad moderne forskningsinfrastruktur.  Nye teknologier gjør det mulig å studere fenomener som tidligere ikke lot seg undersøke. Har en ikke tilgang til tidsriktig utrustning vil det i praksis være umulig å levere forskning av høy kvalitet.  ‘Med tidsmessig og unik forskningsinfrastruktur vil norske forskningsmiljøer kunne fremstå som attraktive’, skriver Norges Forskningsråd om bakgrunnen for sin infrastruktursatsning.  Forskningsrådet har satt av 400 mill kroner til oppgradering av norsk forskningsinfrastruktur – forskningsrådet mottok søknader svarende til 10 ganger dette beløpet.  Dette er et entydig uttrykk for et betydelig etterslep i infrastrukturinvesteringer i norsk forskning, men også et stort forskningspotensial blant norske forskere dersom tilstrekkelig infrastruktur stilles til veie. 

For et lite land som Norge er det naturligvis ikke mulig å tilby forskermiljøene topp moderne utrustning på alle områder – det blir derfor viktig å konsentrere innsatsen på områder der vi faktisk er gode. I tillegg blir det svært viktig å inngå samarbeid om tung infrastruktur med andre land – både i Skandinavia og i Europa. 

Rektor leder delegasjon fra UiB og Helse Bergen på besøk ved HIT

ESFRI, the European Strategy Forum on Research Infrastructures, er et større strategisk initiativ fra EU for å styrke forskningsinfrastrukturen blant europeiske forskere og sikre konkurransedyktig Europeisk forskning. Norge har i mange år deltatt i samarbeid om enkelte store forskningsinfrastrukturer i Europa – CERN er et slikt eksempel. UiB har tidligere inngått en bilateral avtale med GSI Helmholtz Centre for Heavy Ion Research om forskningssamarbeid og utveksling av studenter.  Dette ble nylig utvidet til å omfatte Heidelberg Ion-Beam Therapy Center – HIT – et topp moderne forskningssenter for kreftbehandling med ione-bestråling. Foruten state-of-the-art infrastruktur i milliardklassen, byr senteret på forskning på tvers av fysikk, biologi og medisinske fag.

Gjennom bilaterale avtaler vil våre studenter og forskere få tilgang på forskningsinfrastruktur som ellers ikke vil være tilgjengelig, og dermed  bidra til at en institusjon som UiB kan hevde seg i internasjonal forskning.

det skiver Nature New på sine nettsider. Myndigheter pøser enorme summer inn i forskning og utvikling for å realisere denne visjonen. Kinesiske forskere kan glede seg over en økning i forskningsbudsjettene på formidable 70% fra i fjor. Allerede i 2008 var forskningsbudsjettene på ca. 1.5 % av BNP; til sammenligning bruker Norge 1.6 % i flg siste tall fra

F&U budsjett som andel av brutto nasjonalprodukt (kilde:UNESCO/Nature News)

NIFU Step. I tillegg til en formidabel økning i forskningsbudsjettene de siste 10 årene, skal det nå satses stort på innovasjon frem mot 2020, i flg Nature News. Forskning og innovasjon innen stamcelleforskning, kjernekraft, miljø, materialteknologi, informasjonsteknologi og helse skal gi verdiskapning og økonomisk vekst. Tre nye forskningsparker etableres for særlig å styrke brobyggingsforskning innen fornybar energi, informasjonsteknologi og biomedisin. Dersom kunnskap er nøkkelen til fremtidens verdiskapning også for Norge, kan det være vi har noe å lære av Kina i dere satsning på forskning, utvikling og innovasjon ?