Arkiv for september, 2010

– La oss krysse broer !

30 september, 2010

Arvid Hall√©n, direkt√łr i Norges Forskningsr√•d, √•pnet ‘Festaften for Forskning’ i Oslo Konserthus ved √• oppfordre til¬†√•

Forskningsr√•dets direkt√łr Arvid Hall√©n

krysse broer. Metaforen er ment å inspirere til forskning på tvers av etablerte grener og disipliner.

Tverrfaglig forskning er ikke nytt ved v√•rt fakultet ‚Äď satsningen p√• nanovitenskap, klimaforskning og bioinformatikk er alle utmerkede eksempler p√• at vi har evnet √• krysse broer.

Skribent John Horgan og mange√•rig bidragsyter til Scientific American utgav i 1996 boken ‚ÄúThe End of Science‚ÄĚ.¬† Her tegner han et heller pessimistisk vitenskapsbilde hvor det – etter hans mening ‚Äď ikke synes √• v√¶re mer √• oppdage og at forskere kun kan raffinere og forfine sin allerede eksisterende viten. Til inntekt for dette synet tar han det faktum at forskere i stadig st√łrre grad synes √• fatte interesse for hverandres omr√•der; matematikere som forsker p√• hukommelse sammen med nevrobiologer er ett av Horgans tydelige tegn.¬† Horgan ville trolig tatt v√•rt SFF i geobiologi til inntekt for at det g√•r raskt mot stupet !

Debatten om tverrfaglig forskning er fascinerende, nyttig og til vitenskapens fremme tro jeg en gang for alle er avsluttet.¬† Innen medisinfaget har man for lengst innsett at s√•kalt translasjonsforskning ‚Äď alts√• √• krysse broer mellom basalforskning og klinikk – er den eneste m√•ten man kan forbedre medisinsk praksis. Prinsippet avhenger at man faktisk har noe √• translatere ‚Äď dvs grunnleggende kunnskap. ¬†I begeistringen over tverrfaglig forskning er det viktig √• minne seg selv p√• forskning p√• tvers av disipliner fordrer sterke disipliner.¬† Forskningsr√•det m√• ogs√• ta ansvar for en passende ballansegang mellom forskning innen disiplinene og p√• tvers av disiplinene.¬†

Ja, la oss krysse broer ‚Äď men ogs√• se til at brofundamentene i begge ender er solide !

Frede Thingstad – √•rets M√łbius !

28 september, 2010

Prof. Thingstad med M√łbiusprisen 2010 sammen med priskomiteens leder prof Inger Moen (t.v. for prisvinneren) og Thingstads forskningsgruppe

Under festaften for forskning ‚Äď Norges Forskningsr√•ds √•rlige tilstelning i Oslo Konserthus ‚Äď ble professor Frede Thingstad ved Biologisk institutt, UiB, tildelt M√łbiusprisen for 2010.¬† M√łbiusprisen er den fremste prisen som tildeles norske forskere; Forskningsr√•det sier om statuttene:

"Liggende M√łbius" av kunstneren Aase Texmon Rygh (kilde: forskningsradet.no)

¬†‚ÄĚForskningsr√•det sin pris for framifr√• forsking skal l√łnne h√łg kvalitet i forsking, nasjonalt og internasjonalt. Prisen blir gitt p√• grunnlag av dokumenterte resultat, og skal vere ein inspirasjon til vidare innsats.‚ÄĚ

M√łbiusprisen best√•r av 1 million kroner og skulpturen «Liggende M√łbius». Skulpturen er inspirert av det s√•kalte m√łbiusb√•ndet – et legeme hvor man kan «g√•» kontinuerlig fra den ene siden til den andre uten √• g√• over noen kant. M√łbiusb√•ndet har fasinert ¬†matematikere helt siden fenomenet ble beskrevet av den tyske matematikeren August M√∂bius som levde frem til 1868.

Professor Thingstad har i mange √•r forsket p√• systemet av mikroorganismer i havet; ¬†at hans forskning har v√¶rt fremragende har mange visst ‚Äď n√• har Forskningsr√•det entydig sl√•tt det fast ved √• tildele han M√łbiusprisen!¬† Priskomiteen la spesiell vekt p√• Thingstads uomtvistelige bidrag til betydningen av ‚Äôthe microbial loop‚Äô for den marine √łkologi.¬† Prisen ble overrakt av forskningsminister Tora Aasland.¬†

Også medlemmene i prof. Thingstads forskningsgruppe var til stede i konserthuset; vi håper og tror at tildelingen også var til stor glede og inspirasjon for hans medarbeidere.  

Prof. Frede Thingstad

¬†I fjor ble prof. Thingstad tildelt European Research Councils Advanced Grants for prosjektet ‚ÄúMicrobial Network Organisation‚ÄĚ i meget kvass konkurranse med andre europeiske toppforskere.¬† Hans arbeider er publisert i prestisjetunge tidsskrifter som Science. For de som er opptatt av bibliometriske analyse kan nevnes at prof. Thingstads arbeider er sitert godt over 3000 ganger og at hver artikkel i gjennomsnitt er sitert over 40 ganger. Bibliometriske fanatikere vil vite at hans h-index p√• 30 er sv√¶rt s√• imponerende.

M√łbiusprisen tildeles for fremragende forskning, men skal ogs√• oppmuntre og inspirere til fortsatt forskning av h√łyt internasjonalt format. Jeg er sikker p√• at UiB kommer til √• nyet godt av prof. Thingstads h√łye faglige kompetanse og forskningskvalitet ‚Äď ogs√• etter aftenens M√łbiustildeling !

Har vi råd til realfagsutdanning ?

26 september, 2010

Fakultetetsstyret vedtok i siste m√łte budsjettforslag for 2011. I budsjettforslaget poengtert jeg at:

‚ÄĚUndervisningen som gis ved fakultetet er i dag ikke fullfinansiert over grunnbevilgningen, og kan kun opprettholdes i samme omfang og med samme kvalitet gjennom bidrag fra eksterne forskningsmidler.‚ÄĚ

Dette er √•penbart en utfordrende situasjon. Prinsipielt mener jeg at midlene vi f√•r tilf√łrt skal kunne dekke de reelle kostnadene ved √• drive utdanning. ¬†I budsjettforslaget skiver jeg derfor ogs√• at:

‚ÄĚFakultetet fester lit til at endrede realfagssatser i fremtiden vil dekke reelle kostnader forbundet med undervising i felt- og laboratorietunge fag.‚ÄĚ

Realfagstrategien skal v√¶re med √• √łke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomf√łring p√• alle niv√•er, skriver regjeringen i Strategi for styrking av realfagene

Under tittelen ‚ÄĚRealfag ‚Äď et satsningsomr√•de‚ÄĚ skriver Tekna Studenten 2/2010 at: ‚ÄĚRealfag og teknologi er et satsningsomr√•de for regjeringen der betydelige resurser har blitt overf√łrt for √• √łke kvaliteten p√• studiene‚ÄĚ, og ‚ÄĚDermed er det opp til hver enkelt institusjon √• fordele pengene internt som best de kan for n√• m√•lene‚ÄĚ; Tekna Studenten viser til e-mail fra Kunnskapsdepartementet om saken.

I en kommentar sier prorektor og fysikkprofessor Berit Kjelstad til Tekna Studenten at: ‚ÄĚSelv med fullfinansiering av nye studieplasser fra f√łrste stund, er utgiftene hos NTNU s√• store at de finner det vanskelig √• ta opp flere studenter ute at det g√•r ut over kvaliteten‚ÄĚ.

En satsning p√• realfag og teknologi som ikke medf√łrer inndekning av reelle kostnader knyttet til utdanningstilbudet er ikke troverdig. Departementet har tidligere tillyst en gjennomgang av systemet rundt studiesatser. Dersom gjennomgangen ikke medf√łrer et system hvor reelle kostnader kan inndekkes, sender dette sjokksignaler til utdanningsinstitusjonene. ¬†√Ö redusere p√• omfanget er ikke en l√łsning siden inntektene da ogs√• vil falle ‚Äď √• redusere p√• kvalitet er uaktuelt da meningen med studietilbudene er √• utdanne kompetente og konkurransedyktige¬†arbeidstakere !

UiO med landets beste fysikkmilj√ł…

25 september, 2010

UiOs forskningsmagasin med spesialnummer om fysikk

…det mener i hvert fall UiOs eget forskningsmagasin Apollon. Dersom en legger Forskningsr√•dets evaluering av fysikkfagene til grunn er det liten grunn til √• bestride utsagnet. ¬†I et eget spesialnummer om fysikkforskning ved UiO sl√•r instituttleder Einar Sagstuen fast at uten de beste kunnskaper innen fysikk vil det v√¶re umulig √• l√łse de store utfordringene inne helse, milj√ł og energi.¬† Ogs√• her er det rimelig √• gi Apollon rett !

Forskningskutt i Storbritannia bekymrer Royal Society

24 september, 2010

– Game over for British science?

Sp√łrsm√•let er det Nature.com som stiller etter at den britiske forskningsministeren David Willets har varslet vesentlig kutt i budsjettene til forskning og h√łyere utdanning. Lord Rees – president i Royal Society – som ogs√• gjestet Norge i forbindelse med Kavli Science Forum for kort tid tilbake, er bekymret for at budsjettkuttene kan f√• dyktige og fremgangsrike forsker vil forlate Storbritannia til fordel for andre land som i st√łrre grad √łnsker √• satse p√• forskning.

 

V√•r egen forskningsminister mener at norske universiteter har hatt en real√łkning de siste √•rene; handlingsromsutvalget er av en annen oppfatning.¬† S√• langt har vi i hvert fall unng√•tt budsjettkutt ‚Äď noen flere enn britiske universiteter har f√•tt erfare de siste √•rene. ¬†Storbritannia er imidlertid, som lord Rees uttaler til Nature.com: ‚Äúcurrently in a strong position in terms of the quality of research and university teaching‚ÄĚ. ¬†

 

Vår forskning er langt mer sårbar og utsatt ved budsjettkutt enn britisk forskning. Det er derfor ekstra viktig at vi husholdererer slik at vi får mest og best mulig forskning igjen pengene. Fagerbergutvalget, nedsatt av statsråden for å studere nytten av forskning, kan kanskje gi oss en pekepinn på hvordan vi skal få best og mest mulig forskning igjen for pengene ?

Klimatoppm√łte p√• VilVite

23 september, 2010

Ikke alle klimatoppm√łter foreg√•r i FN-bygningen i New York eller i andre verdensmetropoler bak politisperringer og barrikader. Bergens eget vitensenter ‚Äď Vil Vite – var for kort tid siden area for et spennende klimatoppm√łte. Denne gangen var det elever fra Nordahl Grieg videreg√•ende skole som i regi av Teknologir√•det deltok i «Klimatoppm√łte i skolen» – et rollespill der elevene simulerer klimatoppm√łte. «Klimatoppm√łte i skolen» er et glimrende eksempel p√• hvordan vitenskap, samfunnsengasjement og politikk st√•r sentralt i den p√•g√•ende samfunnsdebatt. Klimatoppm√łte p√• VilVite viste hvor viktig forskning er for samfunnet v√•rt, men ogs√• hvor vanskelig rollen som samfunnsdebattant og forskerens kan v√¶re.

At forskning ikke er apolitisk har lederen av FN‚Äôs klimapanel f√•tt erfare. BBC News skriver at b√•de britiske politikere, forskere og milj√łaktivister krever at Rajendra Pachauri trekker seg som leder av panelet. √Ö ivareta en vitenskapelig integritet samtidig som en skal delta i en h√łyt profilert politisk debatt er ingen enkel ballansegang og krever s√¶rskilte kvalifikasjoner nok ikke alle forskere har ervervet.

Kan elektroniske læringsarenaer virke passiviserende ?

23 september, 2010

Fra og med i dag vil parlamentet sammen med studentene kreve forelesninger verdig 2010, skriver BT.no. Dette i seg selv er et mer enn rimelig krav. I artikkelen siktes det hovedsaklig til ulike elektroniske læringsarenaer.  

MNFa arbeider n√• med sin strategiske plan for kommende periode; nye l√¶ringsarenaer vil v√¶re en del av v√•r strategi for √• bedre studie og undervisningstilbudet. ¬†Denne uken inviterte fakultetet til √•pent heldagsseminar om strategien. F√łrsteamanuensis √Öge Diseth, Psykologisk fakultet holdt innlegg om studentenes l√¶ring og l√¶ringsstrategier. Han p√•pekte at √łkt konsum av undervisningsmateriell ikke n√łdvendigvis √łker l√¶ringen. Nye l√¶ringsarenaer m√• aktivisere og ikke passivisere studentene dersom de skal ha noe for seg. I innlegg i BT den 22 sept. st√łtter Diseth Studentparlamentet i √łnsket om mer involverende undervisning ‚Äď om dette¬†omfatter elektroniske l√¶ringsplatformer eller ikke er alts√• underordnet.

Viktig kreftforskning ved Sintef…eller var det UiB ?

23 september, 2010

Ny teknologi fra Sintef avsl√łrer ondartet f√łflekkreft, skriver NRK.no. ¬†Dette er jo godt nytt for pasienter, forskerne bak ideen – og Sintef ‚Äď skal en tro NRK.no.¬† Uten √• virke forurettet kan det √• v√¶re p√• sin plass √• gj√łre oppmerksom p√• at arbeidet det refereres til er utf√łrt av Endre Rieber Sommerstens under veiledning Jakob Stamnes ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Rett nok har Sintef v√¶rt delaktig i √• utvikle en prototype, men etter id√© av dyktige Bergensforskere ! Sommersten forsvarte nylig sin doktoravhandling om metoden ved UiB.

Formidling av forskning er viktig, men ingen enkel sak. √Ö kreditere milj√łet som st√•r bak burde imidlertid v√¶re en overkommelig oppgave for en rutinert media-akt√łr som NRK!¬† Uansett; vi gleder oss over flott forskning, og ellers fin omtale av viktige resultater.

BFS-stipend til unge, fremgangsrike forskere

20 september, 2010

Nicola McLoughlin, Senter for geobiologi, og Daniel Lokshtanov, Institutt for informatikk, ble i forrige uke tildelt BFS-stipend i skarp konkurranse med 19 unge, dyktige forskertalenter. I tillegg til McLoughlin og Lokshtanov fra vårt fakultet ble Erik Tonning tildelt det tredje stipendet.

For v√•rt eget fakultets vedkommende m√• vi si oss godt forn√łyd med kj√łnnsballansen, men viktigst av alt er naturligvis at disse representerer sv√¶rt fremgangsrike forskertalenter. BFS-stipendene er det n√¶rmeste man ved noe norsk universitet kommer en ‚Äô tenure track‚Äô-ordning, hvor fakultet forplikter seg til √• tilby et professorat ved utgangen av stipendperioden dersom kvalifikasjonskravene er innfridd. Ordningen er i s√• m√•te sv√¶rt attraktiv i rekruttering av lovende kandidater.

Vi gratulerer BFS-stipendiatene og √łnsker de lykke til med sin forskning de n√¶rmeste √•rene !

-There’s Plenty of Room at the Bottom

20 september, 2010

Dette skrev fysikeren Richard Feynman i et innlegg i Engineering and Science Magazine i 1960 i den han kalte ’An Invitation to Enter a New Field of Physics’, og oppfattes som starten på dagens nanovitenskap

Nanovitenskap, sammen med astrofysikk og neurovitenskap er de tre fagomr√•der som annen hvert √•r gis spesiell oppmerksomhet gjennom tildelingen av Kavliprisen. Prisen er opprettet av den norske-amerikanske fysiker, gr√ľnder og industrimannen Fred Kavli, og deles ut av The Kavli Foundation og Det Norske Vitenskapsakademi.

Alan Alda konferansier ved årets utdeling av Kavliprisen

Alan Alda er for de fleste norske fjernsynsseere kjent som den lett satiriske kirurgen i TV-serien M*A*S*H. Mindre kjent er at han er gl√łdende opptatt av naturvitenskap og de siste √•rene har v√¶rt programleder for Scientific American Frontiers ‚Äď et popul√¶rvitenskapelig TV-program i USA. ¬†Han var reporter for BBC da CERN √•pnet sin Large Hadron Collider (LHC) utenfor Gen√®ve, og har spilt fysikeren Richard Feynman i en teateroppsetning p√• Broadway. I √•r var han konferansier under √•rets utdeling av Kavliprisen i Oslo konserthus, og introduserte √•rets mottakere av Kavliprisen innen nanovitenskap med √• sitere Feynman: ‚ÄĚThere’s Plenty of Room at the Bottom‚ÄĚ.

Det var befriende √• h√łre en Hollywood-stjerne snakke med entusiasme og gl√łd om betydningen av det √• undre seg over og om viktigheten av naturvitenskapelig forskning for v√•rt samfunn.¬† ¬†Ikke minst gj√łr dette godt n√•r v√•re egne kulturpersonligheter kappes om √• kokettere med manglende interesse og kunnskap om naturvitenskap! Naturvitenskap er en del av¬†den kulturelle dannelse¬† – om enn i liten grad i Norge.

Her er omtale av årets prisvinnerne.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.