Arvid Hallén, direktør i Norges Forskningsråd, åpnet ‘Festaften for Forskning’ i Oslo Konserthus ved å oppfordre til å

Forskningsrådets direktør Arvid Hallén

krysse broer. Metaforen er ment å inspirere til forskning på tvers av etablerte grener og disipliner.

Tverrfaglig forskning er ikke nytt ved vårt fakultet – satsningen på nanovitenskap, klimaforskning og bioinformatikk er alle utmerkede eksempler på at vi har evnet å krysse broer.

Skribent John Horgan og mangeårig bidragsyter til Scientific American utgav i 1996 boken “The End of Science”.  Her tegner han et heller pessimistisk vitenskapsbilde hvor det – etter hans mening – ikke synes å være mer å oppdage og at forskere kun kan raffinere og forfine sin allerede eksisterende viten. Til inntekt for dette synet tar han det faktum at forskere i stadig større grad synes å fatte interesse for hverandres områder; matematikere som forsker på hukommelse sammen med nevrobiologer er ett av Horgans tydelige tegn.  Horgan ville trolig tatt vårt SFF i geobiologi til inntekt for at det går raskt mot stupet !

Debatten om tverrfaglig forskning er fascinerende, nyttig og til vitenskapens fremme tro jeg en gang for alle er avsluttet.  Innen medisinfaget har man for lengst innsett at såkalt translasjonsforskning – altså å krysse broer mellom basalforskning og klinikk – er den eneste måten man kan forbedre medisinsk praksis. Prinsippet avhenger at man faktisk har noe å translatere – dvs grunnleggende kunnskap.  I begeistringen over tverrfaglig forskning er det viktig å minne seg selv på forskning på tvers av disipliner fordrer sterke disipliner.  Forskningsrådet må også ta ansvar for en passende ballansegang mellom forskning innen disiplinene og på tvers av disiplinene. 

Ja, la oss krysse broer – men også se til at brofundamentene i begge ender er solide !

Prof. Thingstad med Møbiusprisen 2010 sammen med priskomiteens leder prof Inger Moen (t.v. for prisvinneren) og Thingstads forskningsgruppe

Under festaften for forskning – Norges Forskningsråds årlige tilstelning i Oslo Konserthus – ble professor Frede Thingstad ved Biologisk institutt, UiB, tildelt Møbiusprisen for 2010.  Møbiusprisen er den fremste prisen som tildeles norske forskere; Forskningsrådet sier om statuttene:

"Liggende Møbius" av kunstneren Aase Texmon Rygh (kilde: forskningsradet.no)

 ”Forskningsrådet sin pris for framifrå forsking skal lønne høg kvalitet i forsking, nasjonalt og internasjonalt. Prisen blir gitt på grunnlag av dokumenterte resultat, og skal vere ein inspirasjon til vidare innsats.”

Møbiusprisen består av 1 million kroner og skulpturen «Liggende Møbius». Skulpturen er inspirert av det såkalte møbiusbåndet – et legeme hvor man kan «gå» kontinuerlig fra den ene siden til den andre uten å gå over noen kant. Møbiusbåndet har fasinert  matematikere helt siden fenomenet ble beskrevet av den tyske matematikeren August Möbius som levde frem til 1868.

Professor Thingstad har i mange år forsket på systemet av mikroorganismer i havet;  at hans forskning har vært fremragende har mange visst – nå har Forskningsrådet entydig slått det fast ved å tildele han Møbiusprisen!  Priskomiteen la spesiell vekt på Thingstads uomtvistelige bidrag til betydningen av ’the microbial loop’ for den marine økologi.  Prisen ble overrakt av forskningsminister Tora Aasland. 

Også medlemmene i prof. Thingstads forskningsgruppe var til stede i konserthuset; vi håper og tror at tildelingen også var til stor glede og inspirasjon for hans medarbeidere.  

Prof. Frede Thingstad

 I fjor ble prof. Thingstad tildelt European Research Councils Advanced Grants for prosjektet “Microbial Network Organisation” i meget kvass konkurranse med andre europeiske toppforskere.  Hans arbeider er publisert i prestisjetunge tidsskrifter som Science. For de som er opptatt av bibliometriske analyse kan nevnes at prof. Thingstads arbeider er sitert godt over 3000 ganger og at hver artikkel i gjennomsnitt er sitert over 40 ganger. Bibliometriske fanatikere vil vite at hans h-index på 30 er svært så imponerende.

Møbiusprisen tildeles for fremragende forskning, men skal også oppmuntre og inspirere til fortsatt forskning av høyt internasjonalt format. Jeg er sikker på at UiB kommer til å nyet godt av prof. Thingstads høye faglige kompetanse og forskningskvalitet – også etter aftenens Møbiustildeling !

Fakultetetsstyret vedtok i siste møte budsjettforslag for 2011. I budsjettforslaget poengtert jeg at:

”Undervisningen som gis ved fakultetet er i dag ikke fullfinansiert over grunnbevilgningen, og kan kun opprettholdes i samme omfang og med samme kvalitet gjennom bidrag fra eksterne forskningsmidler.”

Dette er åpenbart en utfordrende situasjon. Prinsipielt mener jeg at midlene vi får tilført skal kunne dekke de reelle kostnadene ved å drive utdanning.  I budsjettforslaget skiver jeg derfor også at:

”Fakultetet fester lit til at endrede realfagssatser i fremtiden vil dekke reelle kostnader forbundet med undervising i felt- og laboratorietunge fag.”

Realfagstrategien skal være med å øke interessen for realfag og teknologi og styrke rekruttering og gjennomføring på alle nivåer, skriver regjeringen i Strategi for styrking av realfagene

Under tittelen ”Realfag – et satsningsområde” skriver Tekna Studenten 2/2010 at: ”Realfag og teknologi er et satsningsområde for regjeringen der betydelige resurser har blitt overført for å øke kvaliteten på studiene”, og ”Dermed er det opp til hver enkelt institusjon å fordele pengene internt som best de kan for nå målene”; Tekna Studenten viser til e-mail fra Kunnskapsdepartementet om saken.

I en kommentar sier prorektor og fysikkprofessor Berit Kjelstad til Tekna Studenten at: ”Selv med fullfinansiering av nye studieplasser fra første stund, er utgiftene hos NTNU så store at de finner det vanskelig å ta opp flere studenter ute at det går ut over kvaliteten”.

En satsning på realfag og teknologi som ikke medfører inndekning av reelle kostnader knyttet til utdanningstilbudet er ikke troverdig. Departementet har tidligere tillyst en gjennomgang av systemet rundt studiesatser. Dersom gjennomgangen ikke medfører et system hvor reelle kostnader kan inndekkes, sender dette sjokksignaler til utdanningsinstitusjonene.  Å redusere på omfanget er ikke en løsning siden inntektene da også vil falle – å redusere på kvalitet er uaktuelt da meningen med studietilbudene er å utdanne kompetente og konkurransedyktige arbeidstakere !

UiOs forskningsmagasin med spesialnummer om fysikk

…det mener i hvert fall UiOs eget forskningsmagasin Apollon. Dersom en legger Forskningsrådets evaluering av fysikkfagene til grunn er det liten grunn til å bestride utsagnet.  I et eget spesialnummer om fysikkforskning ved UiO slår instituttleder Einar Sagstuen fast at uten de beste kunnskaper innen fysikk vil det være umulig å løse de store utfordringene inne helse, miljø og energi.  Også her er det rimelig å gi Apollon rett !

– Game over for British science?

Spørsmålet er det Nature.com som stiller etter at den britiske forskningsministeren David Willets har varslet vesentlig kutt i budsjettene til forskning og høyere utdanning. Lord Rees – president i Royal Society – som også gjestet Norge i forbindelse med Kavli Science Forum for kort tid tilbake, er bekymret for at budsjettkuttene kan få dyktige og fremgangsrike forsker vil forlate Storbritannia til fordel for andre land som i større grad ønsker å satse på forskning.

Vår egen forskningsminister mener at norske universiteter har hatt en realøkning de siste årene; handlingsromsutvalget er av en annen oppfatning.  Så langt har vi i hvert fall unngått budsjettkutt – noen flere enn britiske universiteter har fått erfare de siste årene.  Storbritannia er imidlertid, som lord Rees uttaler til Nature.com: “currently in a strong position in terms of the quality of research and university teaching”.  

Vår forskning er langt mer sårbar og utsatt ved budsjettkutt enn britisk forskning. Det er derfor ekstra viktig at vi husholdererer slik at vi får mest og best mulig forskning igjen pengene. Fagerbergutvalget, nedsatt av statsråden for å studere nytten av forskning, kan kanskje gi oss en pekepinn på hvordan vi skal få best og mest mulig forskning igjen for pengene ?

Ikke alle klimatoppmøter foregår i FN-bygningen i New York eller i andre verdensmetropoler bak politisperringer og barrikader. Bergens eget vitensenter – Vil Vite – var for kort tid siden area for et spennende klimatoppmøte. Denne gangen var det elever fra Nordahl Grieg videregående skole som i regi av Teknologirådet deltok i «Klimatoppmøte i skolen» – et rollespill der elevene simulerer klimatoppmøte. «Klimatoppmøte i skolen» er et glimrende eksempel på hvordan vitenskap, samfunnsengasjement og politikk står sentralt i den pågående samfunnsdebatt. Klimatoppmøte på VilVite viste hvor viktig forskning er for samfunnet vårt, men også hvor vanskelig rollen som samfunnsdebattant og forskerens kan være.

At forskning ikke er apolitisk har lederen av FN’s klimapanel fått erfare. BBC News skriver at både britiske politikere, forskere og miljøaktivister krever at Rajendra Pachauri trekker seg som leder av panelet. Å ivareta en vitenskapelig integritet samtidig som en skal delta i en høyt profilert politisk debatt er ingen enkel ballansegang og krever særskilte kvalifikasjoner nok ikke alle forskere har ervervet.

– Fra og med i dag vil parlamentet sammen med studentene kreve forelesninger verdig 2010, skriver BT.no. Dette i seg selv er et mer enn rimelig krav. I artikkelen siktes det hovedsaklig til ulike elektroniske læringsarenaer.  

MNFa arbeider nå med sin strategiske plan for kommende periode; nye læringsarenaer vil være en del av vår strategi for å bedre studie og undervisningstilbudet.  Denne uken inviterte fakultetet til åpent heldagsseminar om strategien. Førsteamanuensis Åge Diseth, Psykologisk fakultet holdt innlegg om studentenes læring og læringsstrategier. Han påpekte at økt konsum av undervisningsmateriell ikke nødvendigvis øker læringen. Nye læringsarenaer må aktivisere og ikke passivisere studentene dersom de skal ha noe for seg. I innlegg i BT den 22 sept. støtter Diseth Studentparlamentet i ønsket om mer involverende undervisning – om dette omfatter elektroniske læringsplatformer eller ikke er altså underordnet.

– Ny teknologi fra Sintef avslører ondartet føflekkreft, skriver NRK.no.  Dette er jo godt nytt for pasienter, forskerne bak ideen – og Sintef – skal en tro NRK.no.  Uten å virke forurettet kan det å være på sin plass å gjøre oppmerksom på at arbeidet det refereres til er utført av Endre Rieber Sommerstens under veiledning Jakob Stamnes ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB. Rett nok har Sintef vært delaktig i å utvikle en prototype, men etter idé av dyktige Bergensforskere ! Sommersten forsvarte nylig sin doktoravhandling om metoden ved UiB.

Formidling av forskning er viktig, men ingen enkel sak. Å kreditere miljøet som står bak burde imidlertid være en overkommelig oppgave for en rutinert media-aktør som NRK!  Uansett; vi gleder oss over flott forskning, og ellers fin omtale av viktige resultater.

Nicola McLoughlin, Senter for geobiologi, og Daniel Lokshtanov, Institutt for informatikk, ble i forrige uke tildelt BFS-stipend i skarp konkurranse med 19 unge, dyktige forskertalenter. I tillegg til McLoughlin og Lokshtanov fra vårt fakultet ble Erik Tonning tildelt det tredje stipendet.

For vårt eget fakultets vedkommende må vi si oss godt fornøyd med kjønnsballansen, men viktigst av alt er naturligvis at disse representerer svært fremgangsrike forskertalenter. BFS-stipendene er det nærmeste man ved noe norsk universitet kommer en ’ tenure track’-ordning, hvor fakultet forplikter seg til å tilby et professorat ved utgangen av stipendperioden dersom kvalifikasjonskravene er innfridd. Ordningen er i så måte svært attraktiv i rekruttering av lovende kandidater.

Vi gratulerer BFS-stipendiatene og ønsker de lykke til med sin forskning de nærmeste årene !

Dette skrev fysikeren Richard Feynman i et innlegg i Engineering and Science Magazine i 1960 i den han kalte ’An Invitation to Enter a New Field of Physics’, og oppfattes som starten på dagens nanovitenskap

Nanovitenskap, sammen med astrofysikk og neurovitenskap er de tre fagområder som annen hvert år gis spesiell oppmerksomhet gjennom tildelingen av Kavliprisen. Prisen er opprettet av den norske-amerikanske fysiker, gründer og industrimannen Fred Kavli, og deles ut av The Kavli Foundation og Det Norske Vitenskapsakademi.

Alan Alda konferansier ved årets utdeling av Kavliprisen

Alan Alda er for de fleste norske fjernsynsseere kjent som den lett satiriske kirurgen i TV-serien M*A*S*H. Mindre kjent er at han er glødende opptatt av naturvitenskap og de siste årene har vært programleder for Scientific American Frontiers – et populærvitenskapelig TV-program i USA.  Han var reporter for BBC da CERN åpnet sin Large Hadron Collider (LHC) utenfor Genève, og har spilt fysikeren Richard Feynman i en teateroppsetning på Broadway. I år var han konferansier under årets utdeling av Kavliprisen i Oslo konserthus, og introduserte årets mottakere av Kavliprisen innen nanovitenskap med å sitere Feynman: ”There’s Plenty of Room at the Bottom”.

Det var befriende å høre en Hollywood-stjerne snakke med entusiasme og glød om betydningen av det å undre seg over og om viktigheten av naturvitenskapelig forskning for vårt samfunn.   Ikke minst gjør dette godt når våre egne kulturpersonligheter kappes om å kokettere med manglende interesse og kunnskap om naturvitenskap! Naturvitenskap er en del av den kulturelle dannelse  – om enn i liten grad i Norge.

Her er omtale av årets prisvinnerne.