Arkiv for juni, 2010

Fakultetsledelsen flytter til Realfagsbygget !

20 juni, 2010

Realfagsbygget UiB

Fakultetsledelsen og –sekretariatet har i lengre tid residert i ĂŠrverdige Haralds HĂ„rfagres gate 1.  Dette har for sĂ„ vidt vĂŠrt praktisk med kort vei til universitetsledelsen pĂ„ MusĂ©plass.  Ulempen er imidlertid Ă„penbar – lang avstand fra fakultetets kjernevirksomhet ! 

I lĂžpet av neste uke skal fakultetsledelsen og –sekretariatet vĂŠre samlet i oppussede lokaler i Realfagsbyggets fĂžrste etasje. NĂŠrheten til en rekke av vĂ„re institutter, sentra, forskningsgrupper og studenter vil dermed bli langt stĂžrre, selv om betydelige deler av vĂ„r virksomhet foregĂ„r pĂ„ Marineholmen. 

Jeg hĂ„per at vi i fakultetsledelsen dermed blir langt mer synelig for store deler av fakultetets ansatte og studenter – da fĂ„r det heller vĂŠre at MusĂ©plass kommer pĂ„ noe stĂžrre avstand !

Studenttall, midlertidighet, strategi og ledelse – tema ved UiB’s lederkonferanse

20 juni, 2010

UiB avholdt denne uken sin Ärlige lederkonferanse pÄ Solstrand.  Fire ulike temaer var oppe til debatt:

– antall studenter og studentopptak

– midlertidig ansettelser

– universitetets nye strategi

– ledelse i kunnskap- og kompetansevirksomhet

Sérlig de to fþrste temaene var gjenstand for debatt – kanskje spesielt fordi de er svért dagsaktuelle.

UiB er det eneste av de store universitetene som i Ă„r har Ăžkt sĂžkning og har ovenfor departementet bekreftet at vi kan ta opp flere studenter. Økt opptak betinger imidlertid fullfinansiering av studieplassene – dette i trĂ„d med Handlingsromsutvalgets konklusjoner.  Departementet har ikke Ăžnsket Ă„ gi tilleggsbevilgninger i forbindelse med Ăžkte studenttall. For Ă„ gjenvinne institusjonens handlingsrom foreslĂ„r rektoratet redusert studentopptak for UiB totalt – dette vil i fĂžrste rekke medfĂžre fĂŠrre studenter ved HF- og SV-fakultetene. VĂ„rt fakultet vil ta opp omtrent det samme antall studenter som forrige Ă„r og blir dermed i mindre grad berĂžrt. Realfagene ved UiB fikk i Ă„r en vesentlig Ăžkning i antall sĂžkere og vi kunne bidratt til Ă„ innfri regjeringens mĂ„lsetning om flere realfagsutdannende, dersom vi hadde fĂ„tt tilfĂžrt Ăžkonomiske midler – det har regjerningen valgt Ă„ ikke gi.

Universitets- og hĂžgskolesektoren er i det siste utpekt som verstingene i arbeidslivet nĂ„r det gjelder bruk av midlertidig ansatte.  Spesielt har Institutt for Kreftforskning i Oslo – med mer enn 40% midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger – blitt trukket frem i media. OgsĂ„ UiB har vĂŠrt i medias sĂžkelys; blant andre PĂ„ HĂžyden slĂ„r fast at ”sammen med hotell- og restaurantbransjen er akademia verstingene i klassen”.  Ved vĂ„rt fakultet har vi ca. 8% midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger; stipendiater og post doktorstillinger er ikke regnet med da dette er utdanningsstillinger.  I tillegg har vi ca 4 % midlertidig ansatte i teknisk/adm. stillinger. Et lite antall av disse er vikariater; langt de fleste er knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter gjennom EU, ForskningsrĂ„det etc.  Samlet sett har vi altsĂ„ ca. 12% midlertidig ansatte i vĂ„r virksomhet; dette er pĂ„ samme nivĂ„ som gjennomsnittet i norske arbeidsliv.  Forskerforbundet har da ogsĂ„ sagt at vĂ„r praksis er akseptabel. Midlertidig ansatte ved vĂ„rt fakultet vil ogsĂ„ i fremtiden i fĂžrste rekke vĂŠre knyttet til eksternt finansiert forskning – det er derfor en av vĂ„re aller hĂžyeste prioriterte oppgaver Ă„ utvikle en forskningsorganisasjon som evner Ă„ hĂ„ndtere denne type stillingsproblematikk pĂ„ en profesjonell mĂ„te – til beste for de ansatte og virksomheten.  OgsĂ„ universitetsledelsen anerkjenner dette som en viktig utfordring.

Utvalg skal studere nytten av forskning

13 juni, 2010

StatsrÄd Tora Aasland har satt ned et eget utvalg som skal se pÄ om det er samsvar mellom de resursene regjeringen buker pÄ forskning og de resultatene som oppnÄs. MÄloppnÄelse er definert som omfang og kvalitet av forskning, samt om de er egnet til Ä svar pÄ de store samfunnsspÞrsmÄlene regjerningen har prioritert.

Utvalget leders av professor Jan Fagerberg ved UiO og skal lever sin innstilling i lÞpet av ett Är. Utvalget er bredt sammensatt, men med hovedvekt pÄ representanter for universitets og hÞgskolesektoren. Fra Bergen er NHH-professoren Agnar Sandmo medlem av utvalget.

StatsrĂ„d Aasland trenger all den hjelp hun kan fĂ„ til Ă„ overbevise regjerningens medlemmer om at satsning pĂ„ forskning er til samfunnets beste.  – Vi mĂ„ forvente oss sterkere krav til Ă„ prioritere forskningsinnsatsen i Ă„rene som kommer; dette sier statsrĂ„den pĂ„ utvalgets nettsider og signaliserer med dette at det nok ikke vil bli stĂžrre budsjetter til sektoren i Ă„rene fremover.  Det vil vel heller vĂŠre snakk om Ă„ skjerme seg for Ăžkonomiske kutt.

Om et utvalg som skal studere nytten av forskning er rett virkemiddel er jeg imidlertid ikke overbevist om.  Problemet er hvordan nytteverdi skal defineres og ikke minst mÄles.  Hvordan pÄ kort sikt mÄle nytteverdien av forskning pÄ nye klimamodeller; for ikke Ä snakke om hvordan bestemme verdien av forskning pÄ programmert celledÞd. Og hvor kommer forskning som dannelseselement inn i regnestykket ?

 SĂ„ var det historien om den lettere animerte festlĂžven som pĂ„ vei hjem fra en fuktig kveld registrerer at han hadde mistet nĂžklene til leiligheten og gir seg til Ă„ lete under en gatelykt.  En hjelpende sjel kommer fordi og spĂžr om det var akkurat der han mistet nĂžklene – nei, svarer mannen, men her er det lettest Ă„ lete for her er det lys.

Det er ikke alt som kan mĂ„les – det vil helt sikker Fagerbergutvalget erfare.  Vi fĂ„r hĂ„pe at det ikke er bare de mĂ„lbare stĂžrrelsene som legges til grunn nĂ„r statsrĂ„den skal sloss for finansiering til sektoren i fremtiden – ellers ligger nyskjerrig-drevet forskning og dannelseselementet tynt an !

Regjeringen sikrer fortsatt klimaforskning i Bergen !

10 juni, 2010

Midt i et travelt Holberg-program onsdag denne uken fant statsrÄd Tora Aasland tid til et mÞte med aktÞrene i Bjerknessamarbeidet for klimaforskning for Ä fortelle at regjeringen har bestemt Ä etablere et senter for klimaforskning i Bergen for en periode pÄ 12 Är. MÞtet kom i stand pÄ kort varsel og foregikk i de Êrverdige kantinelokalene ved Inst. for Geofysikk med representanter fra Uni Research, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, vÄrt fakultet, rektoratet foruten statsrÄden.

Regjeringens beslutning gjÞr det mulig Ä viderefÞre vÄr omfattende klimaforskning selv etter at Bjerknes SFF utgÄr.  Langsiktigheten i prosjektet er svÊrt avgjÞrende nÄr denne type globale utfordringer skal belyses og gjÞr det samtidig mulig Ä kombinere grunnforskning med anvendelser. Regjeringens beslutning er en del av stortingets klimaforlik og representerer en Ärlig bevilgning pÄ ca. 20 mill kr.  

Styret ved det nye senteret skal oppnevnes av universitetsstyret, ha representanter for de ulike aktĂžrene og skal ha ekstern styreleder.

StatsrĂ„den sa i sin redegjĂžrelse at regjeringen forutsetter forskning pĂ„ hĂžyt internasjonalt nivĂ„ og verdifull input til FNs klimapanel – der har vĂ„re klimaforskere allerede innfridd !

Fakultetets strategiske plan: Nye tider – nye utfordringer – nye lþsninger

8 juni, 2010

Fakultetets skal utarbeide ny strategisk plan med virkning fra 2011 og ledelsen har nÄ utarbeidet en skisse til plan; denne finner du her.  

Strategiplanen skal vÊre fÞrende for hva vi arbeider med, vÄre prioriteringer og mÄl for de nÊrmeste Ärene.  Det er derfor svÊrt viktig at nettopp du engasjerer deg! Jeg Þnsker derfor dine innspill velkommen. Det er etablert en egen siden for strategiprosessen; denne finner du her.

Bare USA, Sveits og Sverige bruker mer penger enn Norge pr. student;

7 juni, 2010

det viser OECDs rapport ’Education at a Glance’ fra 2009. Mens Norge brukte litt i overkant av 16 000 USD per student, var gjennomsnittet for OECD-landene rundt 12 000 USD.  USA topper listen med 25 000 USD pr student. Dette i fþlge OECD.

– Norske universiteter og hĂžyskoler har stĂžrre ressurser, mer frihet og bedre infrastruktur enn de aller fleste; det sier BjĂžrn Stensaker, assisterende direktĂžr for NIFU Step, i en kommentar til Aftenposten. PĂ„ direkte spĂžrsmĂ„l fra Aftenpostens journalist svarer Stensaker at han synes sektoren syter og klager for mye.  UiO-rektor Ottersen mener Stensakers karakteristikk av sektoren er uverdig, i fĂžlge Aftenposten, og ber om at debatten fĂžres pĂ„ et annet nivĂ„.

Siste uke i mai ble nasjonalt fakultetsmĂžte avholdt i Stavanger.  Marianne Harg, president i Tekna, og leder av Handlingsromutvalget, redegjor for hovedtrekkene i ’Handlingsrom for kvalitet’. Harg poengterte at universitetene nok har et stĂžrre handlingsrom enn sektoren selv var klar over; sektoren mĂ„ imidlertid ha vilje og evne til Ă„ utnytte det handlingsrommet som faktisk eksisterer. Veksten i tildelinger fra departementet har de siste 7 Ă„rene vĂŠrt nĂŠr 15 %; likevel opplever de enkelte institusjonene Ă„ ha mindre penger enn fĂžr.  Forklaringen er delvis Ăžkt opptak av studenter og en overoptimistisk etablering av nye og kostbare studietilbud og masterprogrammer.

For vÄrt fakultet er det aller viktigste: 1) full Þkonomisk inndekning for faktiske kostnader knyttet til hver studieplass og 2) tilpassing av antall studenter til vÄre Þkonomiske rammer. Det er imidlertid lite grunn til Ä tro pÄ en vesentlig Þkning i grunnbevilgningene til sektoren de nÊrmeste Ärene; handlingsom mÄ vi dermed selv evne skape med de virkemidler som er gitt oss.

– Hvor kort er en nano-dag ?

5 juni, 2010

Dette spÞrsmÄlet stilte viserektor Kuvvet Atakan seg under Nano-dagen ved UiB fredag denne uken. Uansatte lengde: innholdet var omfattende!

Nano-dagen er i realiteten eksamensdag for studentene ved NANO-100 utvidet med posterpresentasjoner av BSc-studentenes prosjekter, prisutdeling, lett servering og taler. Til glede for alle fremmĂžtte kunne prof Knut BĂžrve annonsere at alle hadde bestĂ„tt eksamen. Viserektor og dekan fikk presentert alle posterne og vi ble begge svĂŠrt imponert over den hĂžye kvaliteten – bĂ„de innholdsmessig og presentasjonsmessig.  Ikke minst ble vi slĂ„tt av den store entusiasmen studentene la for dagen under presentasjonen av sine prosjekter. Det er Ă„penbart at Ă„ involvere studentene i forskningsprosjekter tidlig i studiet er motiverende – for alle parter.

Nano-dagen ble avholdt under sikker ledelse av Knut Bþrve og Hege Ommedal – gratulerer med et sérs godt arrangement og forbilledlig studentundervisning i Nano-programmet!

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.