Realfagsbygget UiB

Fakultetsledelsen og –sekretariatet har i lengre tid residert i ærverdige Haralds Hårfagres gate 1.  Dette har for så vidt vært praktisk med kort vei til universitetsledelsen på Muséplass.  Ulempen er imidlertid åpenbar – lang avstand fra fakultetets kjernevirksomhet ! 

I løpet av neste uke skal fakultetsledelsen og –sekretariatet være samlet i oppussede lokaler i Realfagsbyggets første etasje. Nærheten til en rekke av våre institutter, sentra, forskningsgrupper og studenter vil dermed bli langt større, selv om betydelige deler av vår virksomhet foregår på Marineholmen. 

Jeg håper at vi i fakultetsledelsen dermed blir langt mer synelig for store deler av fakultetets ansatte og studenter – da får det heller være at Muséplass kommer på noe større avstand !

UiB avholdt denne uken sin årlige lederkonferanse på Solstrand.  Fire ulike temaer var oppe til debatt:

– antall studenter og studentopptak

– midlertidig ansettelser

– universitetets nye strategi

– ledelse i kunnskap- og kompetansevirksomhet

Særlig de to første temaene var gjenstand for debatt – kanskje spesielt fordi de er svært dagsaktuelle.

UiB er det eneste av de store universitetene som i år har økt søkning og har ovenfor departementet bekreftet at vi kan ta opp flere studenter. Økt opptak betinger imidlertid fullfinansiering av studieplassene – dette i tråd med Handlingsromsutvalgets konklusjoner.  Departementet har ikke ønsket å gi tilleggsbevilgninger i forbindelse med økte studenttall. For å gjenvinne institusjonens handlingsrom foreslår rektoratet redusert studentopptak for UiB totalt – dette vil i første rekke medføre færre studenter ved HF- og SV-fakultetene. Vårt fakultet vil ta opp omtrent det samme antall studenter som forrige år og blir dermed i mindre grad berørt. Realfagene ved UiB fikk i år en vesentlig økning i antall søkere og vi kunne bidratt til å innfri regjeringens målsetning om flere realfagsutdannende, dersom vi hadde fått tilført økonomiske midler – det har regjerningen valgt å ikke gi.

Universitets- og høgskolesektoren er i det siste utpekt som verstingene i arbeidslivet når det gjelder bruk av midlertidig ansatte.  Spesielt har Institutt for Kreftforskning i Oslo – med mer enn 40% midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger – blitt trukket frem i media. Også UiB har vært i medias søkelys; blant andre På Høyden slår fast at ”sammen med hotell- og restaurantbransjen er akademia verstingene i klassen”.  Ved vårt fakultet har vi ca. 8% midlertidig ansatte i vitenskapelige stillinger; stipendiater og post doktorstillinger er ikke regnet med da dette er utdanningsstillinger.  I tillegg har vi ca 4 % midlertidig ansatte i teknisk/adm. stillinger. Et lite antall av disse er vikariater; langt de fleste er knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter gjennom EU, Forskningsrådet etc.  Samlet sett har vi altså ca. 12% midlertidig ansatte i vår virksomhet; dette er på samme nivå som gjennomsnittet i norske arbeidsliv.  Forskerforbundet har da også sagt at vår praksis er akseptabel. Midlertidig ansatte ved vårt fakultet vil også i fremtiden i første rekke være knyttet til eksternt finansiert forskning – det er derfor en av våre aller høyeste prioriterte oppgaver å utvikle en forskningsorganisasjon som evner å håndtere denne type stillingsproblematikk på en profesjonell måte – til beste for de ansatte og virksomheten.  Også universitetsledelsen anerkjenner dette som en viktig utfordring.

Statsråd Tora Aasland har satt ned et eget utvalg som skal se på om det er samsvar mellom de resursene regjeringen buker på forskning og de resultatene som oppnås. Måloppnåelse er definert som omfang og kvalitet av forskning, samt om de er egnet til å svar på de store samfunnsspørsmålene regjerningen har prioritert.

Utvalget leders av professor Jan Fagerberg ved UiO og skal lever sin innstilling i løpet av ett år. Utvalget er bredt sammensatt, men med hovedvekt på representanter for universitets og høgskolesektoren. Fra Bergen er NHH-professoren Agnar Sandmo medlem av utvalget.

Statsråd Aasland trenger all den hjelp hun kan få til å overbevise regjerningens medlemmer om at satsning på forskning er til samfunnets beste.  – Vi må forvente oss sterkere krav til å prioritere forskningsinnsatsen i årene som kommer; dette sier statsråden på utvalgets nettsider og signaliserer med dette at det nok ikke vil bli større budsjetter til sektoren i årene fremover.  Det vil vel heller være snakk om å skjerme seg for økonomiske kutt.

Om et utvalg som skal studere nytten av forskning er rett virkemiddel er jeg imidlertid ikke overbevist om.  Problemet er hvordan nytteverdi skal defineres og ikke minst måles.  Hvordan på kort sikt måle nytteverdien av forskning på nye klimamodeller; for ikke å snakke om hvordan bestemme verdien av forskning på programmert celledød. Og hvor kommer forskning som dannelseselement inn i regnestykket ?

 Så var det historien om den lettere animerte festløven som på vei hjem fra en fuktig kveld registrerer at han hadde mistet nøklene til leiligheten og gir seg til å lete under en gatelykt.  En hjelpende sjel kommer fordi og spør om det var akkurat der han mistet nøklene – nei, svarer mannen, men her er det lettest å lete for her er det lys.

Det er ikke alt som kan måles – det vil helt sikker Fagerbergutvalget erfare.  Vi får håpe at det ikke er bare de målbare størrelsene som legges til grunn når statsråden skal sloss for finansiering til sektoren i fremtiden – ellers ligger nyskjerrig-drevet forskning og dannelseselementet tynt an !

Midt i et travelt Holberg-program onsdag denne uken fant statsråd Tora Aasland tid til et møte med aktørene i Bjerknessamarbeidet for klimaforskning for å fortelle at regjeringen har bestemt å etablere et senter for klimaforskning i Bergen for en periode på 12 år. Møtet kom i stand på kort varsel og foregikk i de ærverdige kantinelokalene ved Inst. for Geofysikk med representanter fra Uni Research, Nansensenteret, Havforskningsinstituttet, vårt fakultet, rektoratet foruten statsråden.

Regjeringens beslutning gjør det mulig å videreføre vår omfattende klimaforskning selv etter at Bjerknes SFF utgår.  Langsiktigheten i prosjektet er svært avgjørende når denne type globale utfordringer skal belyses og gjør det samtidig mulig å kombinere grunnforskning med anvendelser. Regjeringens beslutning er en del av stortingets klimaforlik og representerer en årlig bevilgning på ca. 20 mill kr.  

Styret ved det nye senteret skal oppnevnes av universitetsstyret, ha representanter for de ulike aktørene og skal ha ekstern styreleder.

Statsråden sa i sin redegjørelse at regjeringen forutsetter forskning på høyt internasjonalt nivå og verdifull input til FNs klimapanel – der har våre klimaforskere allerede innfridd !

Fakultetets skal utarbeide ny strategisk plan med virkning fra 2011 og ledelsen har nå utarbeidet en skisse til plan; denne finner du her.  

Strategiplanen skal være førende for hva vi arbeider med, våre prioriteringer og mål for de nærmeste årene.  Det er derfor svært viktig at nettopp du engasjerer deg! Jeg ønsker derfor dine innspill velkommen. Det er etablert en egen siden for strategiprosessen; denne finner du her.

det viser OECDs rapport ’Education at a Glance’ fra 2009. Mens Norge brukte litt i overkant av 16 000 USD per student, var gjennomsnittet for OECD-landene rundt 12 000 USD.  USA topper listen med 25 000 USD pr student. Dette i følge OECD.

– Norske universiteter og høyskoler har større ressurser, mer frihet og bedre infrastruktur enn de aller fleste; det sier Bjørn Stensaker, assisterende direktør for NIFU Step, i en kommentar til Aftenposten. På direkte spørsmål fra Aftenpostens journalist svarer Stensaker at han synes sektoren syter og klager for mye.  UiO-rektor Ottersen mener Stensakers karakteristikk av sektoren er uverdig, i følge Aftenposten, og ber om at debatten føres på et annet nivå.

Siste uke i mai ble nasjonalt fakultetsmøte avholdt i Stavanger.  Marianne Harg, president i Tekna, og leder av Handlingsromutvalget, redegjor for hovedtrekkene i ’Handlingsrom for kvalitet’. Harg poengterte at universitetene nok har et større handlingsrom enn sektoren selv var klar over; sektoren må imidlertid ha vilje og evne til å utnytte det handlingsrommet som faktisk eksisterer. Veksten i tildelinger fra departementet har de siste 7 årene vært nær 15 %; likevel opplever de enkelte institusjonene å ha mindre penger enn før.  Forklaringen er delvis økt opptak av studenter og en overoptimistisk etablering av nye og kostbare studietilbud og masterprogrammer.

For vårt fakultet er det aller viktigste: 1) full økonomisk inndekning for faktiske kostnader knyttet til hver studieplass og 2) tilpassing av antall studenter til våre økonomiske rammer. Det er imidlertid lite grunn til å tro på en vesentlig økning i grunnbevilgningene til sektoren de nærmeste årene; handlingsom må vi dermed selv evne skape med de virkemidler som er gitt oss.

Dette spørsmålet stilte viserektor Kuvvet Atakan seg under Nano-dagen ved UiB fredag denne uken. Uansatte lengde: innholdet var omfattende!

Nano-dagen er i realiteten eksamensdag for studentene ved NANO-100 utvidet med posterpresentasjoner av BSc-studentenes prosjekter, prisutdeling, lett servering og taler. Til glede for alle fremmøtte kunne prof Knut Børve annonsere at alle hadde bestått eksamen. Viserektor og dekan fikk presentert alle posterne og vi ble begge svært imponert over den høye kvaliteten – både innholdsmessig og presentasjonsmessig.  Ikke minst ble vi slått av den store entusiasmen studentene la for dagen under presentasjonen av sine prosjekter. Det er åpenbart at å involvere studentene i forskningsprosjekter tidlig i studiet er motiverende – for alle parter.

Nano-dagen ble avholdt under sikker ledelse av Knut Børve og Hege Ommedal – gratulerer med et særs godt arrangement og forbilledlig studentundervisning i Nano-programmet!