Dette sier professor i etikk Alexander Cappelen ved NHH i en kommentar i VGs oppslag denne uken om PhD-studentene som er tatt i er tatt i juks på eksamen i vitenskapsteori og etikk ved blant annet vårt fakultet. Sakene det gjelder omhandler i all hovedsak bruk av andres tekst i egne oppgaver uten å kreditere/referere opphavspersonen og er i så måte i strid med åndsverksloven. Den enkelte students bevegegrunn og bevissthet rundt handlingen i disse sakene skal jeg ikke spekulere. Vi kan imidlertid ikke utelukke at deres synes på rettigheter til åndsverk er annerledes enn det åndsverksloven legger til grunn, jfr. diskusjoner om fildeling. 

Studentene de omtale sakene gjelder ved vårt fakultet har fått sine forhold behandlet, pådømt og har gjort opp for seg.  Forholdet skal derfor ikke få ytterligere konsekvenser de aktuelle PhD studentene.

Eksamensjuks er naturligvis generelt alvorlig; paradoksalt blir det imidlertid når juks forekommer i et kurs hvor PhD-studentene nettopp skal lære om forskningsetikk og -redelighet. Vi må i ettertid stille oss spørsmål om hvorvidt vi har lyktes med å kommunisere viktigheten av redelighet i forskning, og at redelighet i forskning er avgjørende for vår troverdighet.  Moderne forskningsresultater kan ha omfattende samfunnsmessige konsekvenser og beslutningstakere som bygger sine avgjørelser på råd fra forskere må kunne feste lit til de råd som gis.

Spektakulært forskningsfusk skjer med jevne mellomrom og kan nok aldri helt unngås. Disse er imidlertid ikke mange og selv om konsekvensene av de enkelte saker kan være stor utgjør de trolig ikke et betydelig samfunnsmessig problem samlet, med unntak av generelt omdømmetap.  Omfanget av lemfeldig omgang med data, utelatelse av enkeltdata som ikke passer inn og lignende er kanskje mer vanlig enn vi liker å tenke på. I en artikkel i Morgenbladet om forskningsfusk hevdet jeg at vi i større grad burde fokusere på å komme denne type fusk til livs gjennom å bygge en sunn forskningskultur; PhD kurs i vitenskapsteori og etikk er nettopp ett slikt tiltak.

European Research Area (ERA) ble opprettet av EUs medlemsland i 2000 i den hensikt å utvikle Europa til verdens fremste kunnskapsregion.  I St.meld. nr. 30, 2008-2009, ’Klima for forsk­ning’, slår regjeringen fast at Norge skal ta aktiv del i utviklingen av ERA.

Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid, som i disse dager ligger ute til høring, er tilpasset de nye utfordringene som ERA medfører. Forskningsrådets strategi innbefatter bl. annet:

– Krav om internasjonal deltagelse i alle prosjekter Forskningsrådet finansierer

– Samarbeid om forskningsprogrammer med EU (’joint programming’) skal prioriteres; dette medfører internasjonale konkurranse om norske forskningsmidler

– Økonomisk og strategisk tilretteleggelse for at norske forskningsmiljøer blir konkurransedyktige

– Forskningsrådets stab skal internasjonaliseres

ERA vil de kommende årene påvirke det norske forskningsmiljøet i vesentlig grad. Norge har forpliktet seg organisatorisk og finansielt til utviklingen av ERA; det betyr at en stadig større andel av norske forskningsmidler vil gå gjennom EU. Fakultet skal i løpet av høsten legge frem sin strategi for perioden 2011-2015. Hvordan vi skal organisere oss for å møte utfordringene knyttet til et nytt, europeisk forskningslandskap vil være et sentralt spørsmål vår nye strategiske plan må besvare.

Simen Ensby, avdelingsdirektør i Forskningsrådet, sier i en artikkel om Europas nye forskningslandskap i Forskningspolitikk 1/2010, at: ’det blir derfor helt sentralt for norsk FoU-ledelse å ha klare planer for karriereutvikling for egne og besøkende forskere’.  Kompetanse- og karriereutvikling vil uomtvistelig være sentralt for konkurransedyktige forskningsinstitusjoner. Spørsmålet blir imidlertid om vår struktur og økonomiske rammer tillater oss å tilrettelegge for den nødvendige kompetanse- og karriereutvikling som det moderne forskningslandskapet krever.

Realfagsstudentene ved UiO er ’henvist til små, mørke og bortgjemte enklaver’ skriver Aftenposten den 22. mai. Mens studentene ved jus, humaniora og samfunnsfag har fått nye og moderne arbeidsplasser ved de respektive fakultetsbibliotekene, må altså realfagstudentene slite med lite egnede lokaler. ’Kanskje er dette miljøet greit for den klassiske ’nerd’ som ville bli astronaut da han var liten’, sier leder ved realfagsbiblioteket ved UiO, men er samtidig klar på at det stilles helt andre krav til et konkurransedyktig læringsmiljø. Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagssenteret ved UiO, påpeker ar jenter stiller høyere krav til sitt studiested enn gutter og at et moderne læringssenter er viktig for rekruttering av jenter til realfagsstudier.  

Ved vårt eget fakultet har vi i lengre tid samarbeidet med Universitetsbiblioteket ved UiB om et nytt og moderne læringssenter i Realfagsbygget. Også vi mener at et tidsriktig læringssenter vil ha positiv innvirkning både på læringsmiljøet og rekruttering. Det er imidlertid fortsatt noe uklart hvor raskt det nye læringssenteret kan stå klart.

UiO har selv ikke økonomisk styrke til å tilby realfagsstudentene et nytt læringssenter; Fritt Ord har derfor gått inn med en delbevilgning på 4 mill. kroner, forteller Aftenposten.  Fritt Ord ønsker å rette søkelyset mot realfagenes rolle i norsk offentlighet, forteller Fritt Ords direktør til Aftenposten; investeringene i nytt realfagsbibliotek ved UiO er et ledd i denne satsningen.

All honnør til Fritt Ord; realfagene trenger drahjelp.  Realfagenes stilling i norske offentlighet og samfunnsdebatt vil imidlertid ikke kunne styrkes dersom vi selv ikke ønsker og evner å prioritere oppgaven. Om vi fortsatt skal holde oss til de ’små, mørke og bortgjemte enklaver’ er i første rekke vårt eget valg !

det skriver På Høyden om ’midlertidig ansatte i denne ”problematiske” gruppen’.  På Høyden fortsetter: – Ettersom universitetet og forskningen blir mer og mer avhengig av eksterne midler, som i tillegg fordeler seg ujevnt mellom fagmiljøer og over tid, blir det tatt i bruk midlertidig ansatte forskere for å øke forskningskapasiteten.

Det er helt korrekt at en stadig større del av vår forskning finansierer med eksterne midler; målsetningen for vårt fakultet er i tillegg at denne andelen skal øke ytterligere !  Ekstern finansiering er det virkemiddelet vi har for å videreutvikle vår forskning både i omfang og kvalitet.  Ekstern finansiering fra Forskningsrådet, EU og andre kilder oppnås i skarp konkurranse med andre, dyktige forskningsgrupper nasjonalt og internasjonalt.  Betydelig eksternfinansiering er i seg selv en suksessindikator og en forutsetning for at vi skal evne å virkeliggjøre rektors visjon om UiB som et internasjonalt synelig forskningsuniversitet.

Forskerforbundet setter med rette søkelys på bruk av midlertidig ansettelser i sektoren; fagforeningen har både rett og plikt til å tale de ansattes sak. I enkelte deler av sektoren er da også antallet midlertidig ansatte svært høyt; dette gjelder eksempelvis Institutt for Kreftforskning i Oslo med 60%-70% midlertidig ansatte og med en betydelig andel med flere 10-år med ansettelse bak seg ved instituttet. Midlertidige forskerstillinger trenger i seg selv ikke være en ulempe for en ung og levende forsker; tvert i mot kan tilgang til midlertidige stillinger være et viktig virkemiddel tidlig i karrieren.  Problemet oppstår når andelen midlertidige stillinger blir uforholdsmessig stort og når den videre karriereveien inn i faste vitenskapelige stillinger ikke eksisterer.

Ved vårt fakultet har vi et  beskjedent antall midlertidig ansatte av det På Høyden omtaler som den ’problematiske gruppen’.  For oss er dette verdifulle medarbeidere som utfører en viktig og fullverdig jobb.  Dette er mennesker som representerer en resurs – ikke en problematisk gruppe ! Jeg er informert om at enkelte midlertidig ansatte har henvendt seg til fakultetssekretariatet og uttrykt bekymring for at de åpenbart er uønsket; jeg ønsker å presisere at våre arbeidstakere er vår viktigste resurs – uansett om du er fast eller midlertidig ansatt, forsker eller rådgiver, kvinne eller mann !

…dette kan bli resultatet dersom vi ikke får økonomi til å opprette flere studieplasser til høsten.  Tidligere i år spurte departementet UiB om hvor mange ekstra studieplasser vi ville kunne opprette. Svaret fra vårt fakultet var 50 studieplasser for 2010 og ytterligere 20 for 2011, forutsatt at disse fullfinansieres.  

Rett i forkant av regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud signaliserer Sigbjørn Johnsen økonomiske innstramninger i 2011; dette forskutteres nå med et svært stramt revidert nasjonalbudsjett for 2010. Sigmund Grønmo er skuffet over at regjeringen ikke oppretter flere studieplasser, skriver På Høyden i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett.

Nasjonalt har det vært en nedgang i antall søkere til høyere utdanning  – UiB er unntaket. I en kommentar til det svært så stramme revidert nasjonalbudsjett for 2010, sier lederen i Norsk Studentunion, Anne Karine Nymoen til Forskerforum.no at: – Vi er ikke overrasket, spesielt når vi ikke fikk noen økning i antall studiesøkende sammenlignet med i fjor, men vi håper fortsatt at regjeringen vil satse på studenter og høyere utdanning i budsjettet til høsten. For UiB – og vårt fakultet- representerer dette en spesiell utfordring. Med færre søkere nasjonalt og ingen ekstra penger til nye studieplasser over inneværende nasjonalbudsjett er det trolig ikke mulig for oss å ta imot de ekstra studentene som tross alt ønsker høyere utdanning ved UiB.

Signalene fra finansministeren er og blir klare: vi kan i liten grad forvente økning i budsjettene til universitetssektoren.  Dette har naturligvis konsekvenser for utdanning, men også for forskning. Revidert nasjonalbudsjett og finansministerens uttalelser i forkant av budsjettkonferanse på Thorbjørnrud forsterker hva jeg har hevdet tidligere: – Dersom vi ved vårt fakultet skal greie å øke omfanget og bedre kvaliteten av vår egen forskning må dette skje gjennom økt eksternfinansiering – det er lite realistisk å forvente en vesentlig økning i grunnbevilgningen til forskning, Dekanbloggen 10. april.

Under denne tittelen kommenterer Trond Lien Regjeringens realfagsstrategi i en kronikk i Teknisk Ukeblad, 6. mai. ’Strategidokumentet inneholder mye positivt, men er ikke på langt nær ambisiøst nok’, sier Lien. Han er bekymret over langvarig svekkingen av realfagene samtidig som realfagskompetanse er kritisk for vår fremtidige verdiskapning og velferd.

Lien sier også at i høyere utdanning er ’utstyrsmangel og utdatert laboratorieutstyr et problem’ og tar til orde for øremerkede midler til vitenskapelig utstyr.  

Da søkertallene fra Samordna Opptak (SO) ble kjent og fakultetet kunne glede seg over en økning i søkermassen på 10% tok Trond Lien kontakt med rektor og undertegnede med ønske om å besøke oss.  Vi ser frem til besøket og gleder oss til å drøfte konstruktive tiltak for styrking av realfagene.

Trond Lie er cand. philol. i historie fra NTNU, andre nestleder og Frps fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF).

Fredag denne uken inviterte Forskningsrådet til dialogmøte med fakultetet. Ulike virkemidler for finansiering av forskning var – naturlig nok – sentralt tema i diskusjonen.  Forskningsrådet introduserer en ny modell for prosjektfinansiering som i langt større grad enn tidligere tillater fullfinansiering ved at nedskrivning av større utstyr inngår.  Dette åpner for nye muligheter for investeringer i utstyr som inngår i mange prosjekter over flere år; ordningen gir oss dermed større handlingsrom.

Vi trenger mer penger til frie prosjekter; dette ble klart kommunisert til Forskningsrådet under dialogmøtet. Forskningsrådets hovedstyre er av samme oppfatning og har fremmet forslag om økte rammer til fri prosjektstøtte ovenfor Kunnskapsdepartementer (KD). Departementet er også er av samme oppfatning, men er avhengig av å få gjennomslag for økte midler innad i regjeringen.

– Vi inviterer herved til dialog med Forskningsrådet og politiske myndigheter om hvordan den frie grunnforskningen kan få bedre kår, skriver UiO rektor Ole Petter Ottersen i en kommentar i Aftenposten fredag denne uken. Forskningsrådet og KD er allerede på laget, Ole Petter ! Her gjelder det å overbevise de andre regjerningsmedlemmene om at mer penger til frie forskningsprosjekter også er i sektordepartementenes interesse. Her er utfordringene betydelige !

Maria Teresa Bezem, student ved fakultetets nanoteknologiprogram, ble nylig kåret til årets teknologistudent 2010.  Kåringen er basert på studieprestasjoner, men også bidrag til et godt og positivt studiemiljø. Dette er en pris som årlig deles ut under Universum Awards. Maria fikk prisen overrakt av Tore Faanes, FMC Technologies. Dette skriver NTB i en pressemelding den 6 mai.

Vi gratulerer og er stolt over å ha årets teknologistudent ved vårt lærested !

Denne uken har Jarle Berntsen og Petter Bjørstad sine første arbeidsdager som ledere ved henholdsvis Institutt for informatikk og Matematisk institutt.  Geir Anton Johansen har allerede rukket å virke noen tid som leder for Institutt for fysikk og teknologi. Dermed er alle nye instituttledere på plass. Stor takk til de avtroppende lederne Jan Petter Hansen, Torleiv Kløve, Stein Arild Strømme og vikaren Helge Dahle for vel utført arbeid ved de respektive institutter.

Alle instituttene ved fakultetet går store utfordringer i møte det nærmeste året. Særlig de fagstrategiske og budsjettmessige utfordringene vil sette store krav til oss og dermed også godt lederskap. Mer og bedre forskning – under økonomisk stramme betingelser – er én av flere utfordringer. Økt søkning til en rekke av våre studier dette året er en annen, men gledelig utfordring.    

God ledelse er avgjørende for et godt og fruktbart arbeidsmiljø – jeg er sikker på at de nye instituttlederne tar denne oppgaven på største alvor.

Oppgaven som instituttleder er ikke begrenset til å bestyre det enkelte institutt, men omfatter også ansvar for helhetlig utvikling av realfagsforskning og –utdanning ved UiB.  Jeg ønsker de nye instituttlederne velkommen til store og spennende oppgaver i denne 4-års perioden !

Tilstandsrapport for høyere utdanningsinstitusjoner er Kunnskapsdepartementets variant av ’beretning om rikets tilstand’ – i hvert fall på forsknings og utdanningsfronten.

Her kan vi lese at UiB mottok nær 32 mill NOK i forskningsbidrag fra EU i 2009; dette er kun litt mindre enn våre venner på østlandet hvor UiO håvet inn 36 mill NOK. Når vi vet at vårt fakultet står for omtrent halvparten av alle EU-prosjekter ved universitetet kan vi si oss svært godt fornøyd med uttellingen av våre EU-søknader !

Vi skal likevel intensivere vårt arbeid med eksternfinansiering, særlig mot EU.  Fakultetet har derfor utlyst en stilling som forskningsrådgiver – vedkommende skal bidra til at flere og bedre søknader går ut fra våre fagmiljøer.