Søkningen til fysikk, kjemi, biologi og matematikk har økt med nær 10 % sammenlignet med 2009; dette viser tall fra Samordna Opptak (SO) som akkurat er gjort tilgjengelig. Dette er særdeles hyggelig nÃ¥r vi vet at 2009 ogsÃ¥ var et godt Ã¥r.  Molekylærbiologi stiller her i en særklasse med en økt søkning pÃ¥ over 45 % – ogsÃ¥ for kjemi er det en gledelig økning pÃ¥ 20 %!

Teknologiske fag ved UiB opplever noe redusert søkning sammenlignet med 2009 med en særlig markant reduksjon i antall søknader til petroleumsteknologi på i overkant av 20 %. Da skal vi huske på at det fortsatt er 2 søkere pr. studieplass – petroleumsteknologi er dermed fortsatt et svært ettertraktet studium.  Også fiskehelsestudiet har en tilsvarende reduksjon i søkning.

Den suverene vinner en er imidlertid datavitenskap som kan glede seg over en økning i søkermassen på nær 65 % ! Av våre studietilbud innen informatikk er dette det mest teoretisk krevende.

Særlig adjunktutdanningen, men også lektorutdanningen, i matematikk og naturvitenskap erfarer en nedgang i søkningen.  Dette er kanskje spesielt utfordrende tatt i betraktning det store behovet for realfagkompetente lærere i skoleverket.

Søkertallene fra SO kan tyde på en renessanse for disiplinfagene på bekostning av de mer anvendte og yrkesrettede – denne gangen.

– Christiekonferansen i Bergen er et helt nytt møtested mellom akademia og samfunn i Norge, skriver kulturredaktør Knut Olav Ã…mÃ¥s pÃ¥ Aftenpostens nettsider, men legger til: – det var bedrøvelig fÃ¥ næringslivsfolk, kulturledere og andre utenfra til stede i gÃ¥r.

Uansatt, gårsdagens svært så vellykkede Christiekonferanse vitner om at UiB tar sin rolle som samfunnsaktør og medspiller i nasjonal og internasjonal verdiskaping på alvor.  For vårt fakultet er naturligvis internasjonale forskerrelasjoner avgjørende; vår rolle som lokal forskningsbase og utdanningsinstitusjon til beste for et dynamisk og kunnskapsbasert næringsliv er imidlertid også en sentral del av vår samfunnsrolle. 

Paul Chaffey, direktør i Abelia utfordret forskningsuniversitetene på hva skal til for at vi fremstår som et internasjonalt attraktivt innovasjonsmiljø. Her kan vi bare lykkes gjennom et nært samarbeid med en sterk instituttsektor, profesjonell tilrettelegging for samarbeid med innovasjonspartnere og infrastruktur til inkubatorvirksomhet. Samtidig er det viktig å bevare universitetets egenart og avklare hvilken rolle vi skal spille i forhold til øvrige aktører.

Inga Berre, førsteamanuensis ved Matematisk institutt, demonstrerte på en glimrende måte hvordan solide matematikkunnskaper kommer til anvendelse gjennom sitt foredrag ’Matematikk i undergrunnen – viktig for omverden’. Solid grunnkunnskap er så definitivt en forutsetning for anvendelse!

Erna Solberg, leder i Høyre, pÃ¥pekte at Norge ikke bare ligger lavt nÃ¥r det gjelder investeringer i forskning, utvikling og innovasjon, vi øker ogsÃ¥ i langt mindre grad enn andre land – vi taper dermed kontinuerlig terreng. Solberg sa dette ikke mÃ¥tte bli tema for enda flere seminarer, men gjenstand for handling. Utfordringen gikk til statsrÃ¥d Tora Aasland – men ogsÃ¥ til sektoren.

– Universitetene bruker 92 Ã¥rsverk pÃ¥ Ã¥ skrive søknader for søppelbøtte; leser vi pÃ¥ første side av dagens Aftenposten.

Ved vÃ¥rt fakultet er vi helt avhengig av konkurranseutsatt, ekstern finansiering dersom vi skal lykkes med Ã¥ øke omfanget og heve kvaliteten pÃ¥ vÃ¥r forskning. Dette medfører omfattende søknadsskrivning for de vitenskapelige ansatt ved fakultetet og mÃ¥ ses pÃ¥ som en del av jobben. Da gjelder det ogsÃ¥ at skrivingen ikke er bortkastet arbeid – selv om den enkelte søknad ikke gÃ¥r inn. Tanker og hypoteser skjerpes gjennom skriftlig formulering, bakgrunn og motivasjon for prosjektet og beskrivelse av material og metoder kan gjenbrukes i artikler. Og ikke minst: utarbeidede søknader kan brukes i flere sammenhenger – helt eller delvis.  Det blir derfor feil Ã¥ fremstille søknadsskrivning som stort sett bortkastet !

Det er imidlertid et betydelig problem at klart støtteverdige søknader av høy faglig kvalitet ikke innvilges fordi bevilgningene til forskning ikke strekker til. Det er svært lite motiverende når søknader som oppnår topp karakter likevel ikke tildeles støtte. I det lange løp undergraver snarere enn stimulerer dette forskning av høy kvalitet. 

I en kommentar til oppslaget sier vår rektor at: ’Jeg er mest bekymret for den frie grunnforskningen’, og viser til at innvilgelsesprosenten er særdeles lav sammenlignet med antallet støtteverdige søknader til frie forskningsmidler.  Selv om eksterne midler gir oss rom til handling øker det ikke nødvendigvis vårt handlingsrom når storparten av midlene er tematisk bestemt av forskningsråd eller sektordepartementer. Dersom vi skal gjenvinne handlingsrom for egenprioritert forskning må Forskingsrådet øke sine midler til frie prosjekter.

– Atter ein gong ligg arbeidsmiljøet for studentane lÃ¥gt pÃ¥ prioriteringslista, skriver STUDVEST pÃ¥ lederplass 21. april etter at mange studenter klager pÃ¥ brÃ¥k og manglende informasjon i forbindelse med byggearbeidene i Realfagsbygget.

Jeg beklager sterkt at vi ikke har vært gode nok til å informere studentene om de pågående byggeaktivitetene, hvilket omfang de har og hvilke konsekvenser de vil ha for studentenes arbeids- og læringsmiljø.  Jeg beklager også at vi ikke har evnet å tilrettelegge for andre og mer tilfredsstillende løsninger, særlig nå inn mot eksamensperioden. Vi ser nå på hvilke løsninger som er mulig å få til, samt invitere til informasjonsmøte med studentene.

Det skal ikke være slik at vi først tar studentenes situasjon pÃ¥ alvor nÃ¥r STUDVEST eller andre medier melder seg – dette kan vi bare lære av.

Som utdanningsinstitusjon har vi fått et betrodd oppdrag – fra de studentene som velger å studere hos oss. Dette forplikter med hensyn på godt og utviklende lærings- og arbeidsmiljø – fakultetet tar denne oppgaven på største alvor!

Uansett, ikke mange kan skilte med egenutviklet atommikroskop, slik vi kan lese om pÃ¥ ’PÃ¥ Høyden’ denne uken.  Det stÃ¥r stor respekt av den forskning og teknologiutvikling som ligger bak atommikroskopet – det første i sitt slag. I tillegg viser videoreportasjen hvor spennende og fremragende formidling av forskning kan gjøres – all ros til de som stÃ¥r bak prosjektet !

‘ForskningsrÃ¥det og utstyr — ingen julaften‘ skriver dekankollega Knut Fægri ved UiO pÃ¥ UNIFORUMs nettsider og viser til ForskningsrÃ¥dets nye utstyrspolitikk. AVIT-programmet er avviklet til fordel for bevilgninger til stor og dyr infrastruktur , jfr, ’God uttelling fra Nasjonal satsing pÃ¥ forskningsinfrastruktur’ av nasjonal karakter, samt muligheter for Ã¥ avskrive utstyrsinvesteringer gjennom prosjektildelinger fra NFR.

Det er lett å være ening med Knut Fægri i at sektoren har et enormt utstyrsetterslep og at investeringer i moderne vitenskapelig utstyr er avgjørende for at norsk forskning skal være konkurransedyktig i fremtiden. Det blir imidlertid galt når man argumenterer med at: ’Universitetene har på sin side behov for dyrt og tungt utstyr for sin undervisning’. Forskningsrådet har ikke ansvar for å bestykke norske utdanningsinstitusjoner med utstyr til undervisning; adressat for min ærede kollegas kritikk blir dermed feil !

At universiteter og høyskoler har et stort og udekket behov for moderne utstyr til sin ordinære undervisning er udiskutabelt – problematikken er derfor også omtalt i ’Realfag for fremtida’. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene samlet legger press på vår eier, Kunnskapsdepartementet, slik at våre bevilgninger fullfinansierer våre studier – da inkludert nedskrivning/faktiske kostnader knyttet til stort og dyrt undervisningsutstyr.

Dette skriver STUDVEST.no.  Nye og elektroniske kommunikasjonsformer kan vise seg å være svært effektive og nyttige som supplement til mer tradisjonelle undervisningsformer.  I tillegg til den læremessige verdien er det viktig for oss å kunne tilby et moderne læringsmiljø dersom vi skal evne å konkurrere om morgendagens studenter.

Web-casting av forelesninger byr pÃ¥ enkelte utfordringer ut over rent teknisk tilretteleggelse, rettigheter til undervisinigsmateriale er ett eksempel. Selv har jeg kun positive erfaringer med distribuering av forelesninger/foredrag – ett eksempel pÃ¥ web-casting av foredrag finner du her.

Jeg vil derfor ta initiativ til Ã¥ nedsette en arbeidsgruppe for Ã¥ kartlegge ønsker og muligheter for e-læring ved fakultetet og fremme forslag til et pilotprosjekt. Studentrepresentanter mÃ¥ og skal involveres i dette arbeidet – jeg hÃ¥per at universitetsbiblioteket ogsÃ¥ tar utfordringen og deltar i gruppen.

Synspunkter fra studenter og lærere er velkommen !

Denne uken fikk geofysikk-miljøet ved fakultetet den gledelige melding at de var tildelt  18 millioner til utstyr til fjernstyrt havovervåking. I tillegg er Geofysisk institutt også involvert i søknad knyttet til NORCOWE (Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure) hvor CMR er vertsinstitusjon. Fakultetet er imponert over at våre fagmiljøet er involvert i 2 av de 4 prosjekter som Forskningsrådet valgte å innvilget infrastrukturstøtte !

Tildelingen er første runde i regjerningens nasjonale satsning pÃ¥ forskningsinfrastruktur.  Resursene som tildeles er ment Ã¥ bedre pÃ¥ en ellers begredelig instrumentpark innen norsk forskning, men pÃ¥ en slik mÃ¥te at: «Utstyret skal gjøres tilgjengelig for alle relevante forskningsmiljøer og næringer i Norge, ikke bare for miljøene ved institusjonen som skal huse utstyret». Dette sier forskningsminister Tora Aasland til NFR’s nettsider.

Andre miljøer ved vårt fakultet er også i høy grad aktuelle som seriøse søker til senere runder; forutsetningen er at vi greier å samle store deler av de aktuelle nasjonale fagmiljøene bak søknader med UiB som vertsinstitusjon. Å være vertsinstitusjon for nasjonale forskningsinfrastrukturer er en betrodd oppgave vi ønsker å arbeide for !

Fakultetet avholdt sitt årlige vårseminar på Solstrand torsdag og fredag i denne uke.  Å kalle det vårens vakreste eventyr er vel å ta noe hardt i selv om omgivelse og stemningen innbyr til slike assosiasjoner. Vårseminaret samler instituttledere, leder av større forskningsgrupper, fakultetsstyret og fakultetsledelsen til diskusjon om sentrale utfordringer.  Årets seminar er spesielt viktig fordi det markerer starten på fakultetets og instituttenes strategiarbeid.  Vår rolle i den nasjonale realfagsstrategien, rekruttering som strategisk virkemiddel, utdanning – bredde og kvalitet, konkurransedyktig forskning, randsonen som sentral medspiller i forskning og utvikling samt vårt økonomiske handlingsrom er sentrale tema vi må håndtere.

Rektor tok seg tid til å delta på store deler av seminaret vår – det setter vi stor pris på! Han delte også med oss konklusjonene i Handlingsomutvalget og påpekte at universitetenes økonomiske handlingsrom har blitt vesentlig redusert gjennom de siste årene til tross for økte tildelinger til sektoren.  Økte budsjett har gått til øremerkede tiltak – som i tillegg ikke er fullfinansierte.  Også ved UiB har det økonomiske handlingsrommet minsket og mulighetene til å gjennomføre egne prioriteringer er dermed redusert.

Dersom vi ved vårt fakultet skal greie å øke omfanget og bedre kvaliteten av vår egen forskning må dette skje gjennom økt eksternfinansiering – det er lite realistisk å forvente en vesentlig økning i grunnbevilgningen til forskning. Fakultetets viktigste utfordring blir dermed å legge til rette for at våre forskere kan konkurrere om eksterne forskningsmidler, som for eksempel fra EU.

Marianne Holmedal, studentrepresentant i fakultetsstyret, holdt et tankevekkende innlegg om hvordan rekruttere studenter til våre studier og ikke minst hvordan vi skal sørge for å beholde studentene. Det er avgjørende for oss at vi greier å konkurrere om de dyktige studentene og at vi evner å innfri forventningene til de som velger oss som studiested. Erfaringer og ideer fra studentene er derfor av stor betydning og vil være viktige innspill i fakultetets nye strategi.  Vi takker Marianne for tankevekkende innspill !

Fakultetets HMS-pris er i år til Institutt for Informatikk – prisen ble overrekt inst.leder Marc Bezem under fakultetets vårseminar på Solstrand i går kveld.  Informatikk fikk prisen – i skarp konkurranse med sterke søknader fra andre institutter – for sitt arbeid med å legge til rette for arbeidstakere fra utlandet.  Mange av våre miljøer har svært mange arbeidstakere fra andre land og kulturer, særlig blant stipendiatene. Det er derfor svært viktig å ha et godt apparat for å introdusere utenlandske medarbeider til norsk arbeidsliv- dette har Institutt for Informatikk !  Vi gratulerer med prisen og håper den inspirerer til videre HMS arbeid ved Informatikk og de øvrige institutter.