Arkiv for april, 2010

Sterk s√łkning til disiplinfagene !

28 april, 2010

S√łkningen til fysikk, kjemi, biologi og matematikk har √łkt med n√¶r 10 % sammenlignet med 2009; dette viser tall fra Samordna Opptak (SO) som akkurat er gjort tilgjengelig. Dette er s√¶rdeles hyggelig n√•r vi vet at 2009 ogs√• var et godt √•r.¬† Molekyl√¶rbiologi stiller her i en s√¶rklasse med en √łkt s√łkning p√• over 45 % – ogs√• for kjemi er det en gledelig √łkning p√• 20 %!

Teknologiske fag ved UiB opplever noe redusert s√łkning sammenlignet med 2009 med en s√¶rlig markant reduksjon i antall s√łknader til petroleumsteknologi p√• i overkant av 20 %. Da skal vi huske p√• at det fortsatt er 2 s√łkere pr. studieplass ‚Äď petroleumsteknologi er dermed fortsatt et sv√¶rt ettertraktet studium. ¬†Ogs√• fiskehelsestudiet har en tilsvarende reduksjon i s√łkning.

Den suverene vinner en er imidlertid datavitenskap som kan glede seg over en √łkning i s√łkermassen p√• n√¶r 65 % ! Av v√•re studietilbud innen informatikk er dette det mest teoretisk krevende.

S√¶rlig adjunktutdanningen, men ogs√• lektorutdanningen, i matematikk og naturvitenskap erfarer en nedgang i s√łkningen.¬† Dette er kanskje¬†spesielt utfordrende tatt i betraktning det store behovet for realfagkompetente l√¶rere¬†i skoleverket.

S√łkertallene fra SO kan tyde p√• en renessanse for disiplinfagene p√• bekostning av de mer anvendte og yrkesrettede ‚Äď denne gangen.

Christiekonferanse i Christie √•nd – universitetet som samfunnsakt√łr

27 april, 2010

Christiekonferansen i Bergen er et helt nytt m√łtested mellom akademia og samfunn i Norge, skriver kulturredakt√łr Knut Olav √Öm√•s p√• Aftenpostens nettsider, men legger til: – det var bedr√łvelig f√• n√¶ringslivsfolk, kulturledere og andre utenfra til stede i g√•r.

Uansatt, g√•rsdagens sv√¶rt s√• vellykkede Christiekonferanse vitner om at UiB tar sin rolle som samfunnsakt√łr og medspiller i nasjonal og internasjonal verdiskaping p√• alvor. ¬†For v√•rt fakultet er naturligvis internasjonale forskerrelasjoner avgj√łrende; v√•r rolle som lokal forskningsbase og utdanningsinstitusjon til beste for et dynamisk og kunnskapsbasert n√¶ringsliv er imidlertid ogs√• en sentral del av v√•r samfunnsrolle.¬†

Paul Chaffey, direkt√łr i Abelia utfordret forskningsuniversitetene p√• hva skal til for at vi fremst√•r som et internasjonalt attraktivt innovasjonsmilj√ł. Her kan vi bare lykkes gjennom et n√¶rt samarbeid med en sterk instituttsektor, profesjonell tilrettelegging for samarbeid med innovasjonspartnere og infrastruktur til inkubatorvirksomhet. Samtidig er det viktig √• bevare universitetets egenart og avklare hvilken rolle vi skal spille i forhold til √łvrige akt√łrer.

Inga Berre, f√łrsteamanuensis ved Matematisk institutt, demonstrerte p√• en glimrende m√•te hvordan solide matematikkunnskaper kommer til anvendelse gjennom sitt foredrag ‚ÄôMatematikk i undergrunnen ‚Äď viktig for omverden‚Äô. Solid grunnkunnskap er s√• definitivt en forutsetning for anvendelse!

Erna Solberg, leder i H√łyre, p√•pekte at Norge ikke bare ligger lavt n√•r det gjelder investeringer i forskning, utvikling og innovasjon, vi √łker ogs√• i langt mindre grad enn andre land – vi taper dermed kontinuerlig terreng. Solberg sa dette ikke m√•tte bli tema for enda flere seminarer, men gjenstand for handling. Utfordringen gikk til statsr√•d Tora Aasland ‚Äď men ogs√• til sektoren.

Skriver for s√łppelb√łtta !

26 april, 2010

Universitetene bruker 92 √•rsverk p√• √• skrive s√łknader for s√łppelb√łtte; leser vi p√• f√łrste side av dagens Aftenposten.

Ved v√•rt fakultet er vi helt avhengig av konkurranseutsatt, ekstern finansiering dersom vi skal lykkes med √• √łke omfanget og heve kvaliteten p√• v√•r forskning. Dette medf√łrer omfattende s√łknadsskrivning for de vitenskapelige ansatt ved fakultetet og m√• ses p√• som en del av jobben. Da gjelder det ogs√• at skrivingen ikke er bortkastet arbeid – selv om den enkelte s√łknad ikke g√•r inn. Tanker og hypoteser skjerpes gjennom skriftlig formulering, bakgrunn og motivasjon for prosjektet og beskrivelse av material og metoder kan gjenbrukes i artikler. Og ikke minst: utarbeidede s√łknader kan brukes i flere sammenhenger ‚Äď helt eller delvis.¬† Det blir derfor feil √• fremstille s√łknadsskrivning som stort sett bortkastet !

Det er imidlertid et betydelig problem at klart st√łtteverdige s√łknader av h√ły faglig kvalitet ikke innvilges fordi bevilgningene til forskning ikke strekker til. Det er sv√¶rt lite motiverende n√•r s√łknader som oppn√•r topp karakter likevel ikke tildeles st√łtte. I det lange l√łp undergraver snarere enn stimulerer dette forskning av h√ły kvalitet.¬†

I en kommentar til oppslaget sier v√•r rektor at: ‚ÄôJeg er mest bekymret for den frie grunnforskningen‚Äô, og viser til at innvilgelsesprosenten er s√¶rdeles lav sammenlignet med antallet st√łtteverdige s√łknader til frie forskningsmidler.¬†¬†Selv om eksterne midler gir oss rom til handling √łker det ikke n√łdvendigvis v√•rt handlingsrom¬†n√•r storparten av midlene er tematisk bestemt av forskningsr√•d eller sektordepartementer. Dersom vi skal gjenvinne handlingsrom for egenprioritert forskning m√• Forskingsr√•det √łke sine midler til frie prosjekter.

Studenter frustrert over bråk på Realfagsbygget !

22 april, 2010

– Atter ein gong ligg arbeidsmilj√łet for studentane l√•gt p√• prioriteringslista, skriver STUDVEST p√• lederplass 21. april etter at mange studenter klager p√• br√•k og manglende informasjon i forbindelse med byggearbeidene i Realfagsbygget.

Jeg beklager sterkt at vi ikke har v√¶rt gode nok til √• informere studentene om de p√•g√•ende byggeaktivitetene, hvilket omfang de har og hvilke konsekvenser de vil ha for studentenes arbeids- og l√¶ringsmilj√ł.¬† Jeg beklager ogs√• at vi ikke har evnet √• tilrettelegge for andre og mer tilfredsstillende l√łsninger, s√¶rlig n√• inn mot eksamensperioden. Vi ser n√• p√• hvilke l√łsninger som er mulig √• f√• til, samt invitere til informasjonsm√łte med studentene.

Det skal ikke v√¶re slik at vi f√łrst tar studentenes situasjon p√• alvor n√•r STUDVEST eller andre medier melder seg – dette kan vi bare l√¶re av.

Som utdanningsinstitusjon har vi f√•tt et betrodd oppdrag ‚Äď fra de studentene som velger √• studere hos oss. Dette forplikter med hensyn p√• godt og utviklende l√¶rings- og arbeidsmilj√ł ‚Äď fakultetet tar denne oppgaven p√• st√łrste alvor!

Professor Bodil Holst med universitetets skarpeste syn ?

21 april, 2010

Uansett, ikke¬†mange kan skilte med egenutviklet atommikroskop, slik vi kan lese om p√• ‚ÄôP√• H√łyden‚Äô denne uken.¬† Det st√•r stor respekt av den forskning og teknologiutvikling som ligger bak atommikroskopet – det f√łrste i sitt slag.¬†I tillegg viser videoreportasjen hvor spennende og fremragende formidling av forskning kan gj√łres ‚Äď all ros til de som st√•r bak prosjektet !

UiO kollega ikke forn√łyd med Forskningsr√•dets nye utstyrspolitikk

21 april, 2010

Forskningsr√•det og utstyr ‚ÄĒ ingen julaften‘ skriver dekankollega Knut F√¶gri ved UiO p√• UNIFORUMs nettsider og viser til Forskningsr√•dets nye utstyrspolitikk. AVIT-programmet er avviklet til fordel for bevilgninger til stor og dyr infrastruktur , jfr, ‚ÄôGod uttelling fra Nasjonal satsing p√• forskningsinfrastruktur‚Äô av nasjonal karakter, samt muligheter for √• avskrive utstyrsinvesteringer gjennom prosjektildelinger fra NFR.

Det er lett √• v√¶re ening med Knut F√¶gri i at sektoren har et enormt utstyrsetterslep og at investeringer i moderne vitenskapelig utstyr er avgj√łrende for at norsk forskning skal v√¶re konkurransedyktig i fremtiden. Det blir imidlertid galt n√•r man argumenterer med at: ‚ÄôUniversitetene har p√• sin side behov for dyrt og tungt utstyr for sin undervisning‚Äô. Forskningsr√•det har ikke ansvar for √• bestykke norske utdanningsinstitusjoner med utstyr til undervisning; adressat for min √¶rede kollegas kritikk blir dermed feil !

At universiteter og h√łyskoler har et stort og udekket behov for moderne utstyr til sin ordin√¶re undervisning er udiskutabelt ‚Äď problematikken er derfor ogs√• omtalt i ‚ÄôRealfag for fremtida‚Äô. Det er viktig at utdanningsinstitusjonene samlet legger press p√• v√•r eier, Kunnskapsdepartementet, slik at v√•re bevilgninger fullfinansierer v√•re studier ‚Äď da inkludert nedskrivning/faktiske kostnader knyttet til stort og dyrt undervisningsutstyr.

– Det kan enno g√• lenge f√łr bergensstudentane kan sj√• forelesinga p√• iPod i parken.

18 april, 2010

Dette skriver STUDVEST.no.¬† Nye og elektroniske kommunikasjonsformer kan vise seg √• v√¶re sv√¶rt effektive og nyttige som supplement til mer tradisjonelle undervisningsformer.¬† I tillegg til¬†den l√¶remessige verdien¬†er det viktig for¬†oss √• kunne tilby¬†et moderne l√¶ringsmilj√ł dersom vi skal¬†evne √• konkurrere om morgendagens studenter.

Web-casting av forelesninger byr på enkelte utfordringer ut over rent teknisk tilretteleggelse, rettigheter til undervisinigsmateriale er ett eksempel. Selv har jeg kun positive erfaringer med distribuering av forelesninger/foredrag Рett eksempel på web-casting av foredrag finner du her.

Jeg vil derfor ta initiativ til √• nedsette en arbeidsgruppe for √• kartlegge √łnsker og muligheter for e-l√¶ring ved fakultetet og fremme forslag til et pilotprosjekt. Studentrepresentanter m√• og skal involveres i dette arbeidet – jeg h√•per at universitetsbiblioteket ogs√• tar utfordringen og deltar i gruppen.

Synspunkter fra studenter og lærere er velkommen !

God uttelling fra Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur

17 april, 2010

Denne uken fikk geofysikk-milj√łet ved fakultetet den gledelige melding at de var tildelt¬† 18 millioner til utstyr til fjernstyrt havoverv√•king. I tillegg er Geofysisk institutt ogs√• involvert i¬†s√łknad knyttet til NORCOWE (Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure)¬†hvor CMR er vertsinstitusjon. Fakultetet er imponert over at v√•re fagmilj√łet er involvert i 2 av de 4 prosjekter som Forskningsr√•det valgte √• innvilget infrastrukturst√łtte !

Tildelingen er f√łrste runde i regjerningens nasjonale satsning p√• forskningsinfrastruktur.¬† Resursene som tildeles er ment √• bedre p√• en ellers begredelig instrumentpark innen norsk forskning, men p√• en slik m√•te at: «Utstyret skal gj√łres tilgjengelig for alle relevante forskningsmilj√łer og n√¶ringer i Norge, ikke bare for milj√łene ved institusjonen som skal huse utstyret». Dette¬†sier forskningsminister Tora Aasland¬†til NFR’s nettsider.

Andre milj√łer ved v√•rt fakultet er ogs√• i h√ły grad aktuelle som seri√łse s√łker til senere runder; forutsetningen er at vi greier √• samle store deler av de aktuelle¬†nasjonale fagmilj√łene bak s√łknader¬†med UiB som vertsinstitusjon. √Ö v√¶re vertsinstitusjon for nasjonale forskningsinfrastrukturer er en betrodd oppgave vi √łnsker √• arbeide for !

…om ikke akkurat vårens vakreste eventyr…

10 april, 2010

Fakultetet avholdt sitt √•rlige v√•rseminar p√• Solstrand torsdag og fredag i denne uke. ¬†√Ö kalle det v√•rens vakreste eventyr er vel √• ta noe hardt i selv om omgivelse og stemningen innbyr til slike assosiasjoner. V√•rseminaret samler instituttledere, leder av st√łrre forskningsgrupper, fakultetsstyret og fakultetsledelsen til diskusjon om sentrale utfordringer.¬† √Örets seminar er spesielt viktig fordi det markerer starten p√• fakultetets og instituttenes strategiarbeid. ¬†V√•r rolle i den nasjonale realfagsstrategien, rekruttering som strategisk virkemiddel, utdanning ‚Äď bredde og kvalitet, konkurransedyktig forskning, randsonen som sentral medspiller i forskning og utvikling samt v√•rt √łkonomiske handlingsrom er sentrale tema vi m√• h√•ndtere.

Rektor tok seg tid til √• delta p√• store deler av seminaret v√•r ‚Äď det setter vi stor pris p√•! Han delte ogs√• med oss konklusjonene i Handlingsomutvalget og p√•pekte at universitetenes √łkonomiske handlingsrom har blitt vesentlig redusert gjennom de siste √•rene til tross for √łkte tildelinger til sektoren.¬† √ėkte budsjett har g√•tt til √łremerkede tiltak ‚Äď som i tillegg ikke er fullfinansierte. ¬†Ogs√• ved UiB har det √łkonomiske handlingsrommet minsket og mulighetene til √• gjennomf√łre egne prioriteringer er dermed redusert.

Dersom vi ved v√•rt fakultet skal greie √• √łke omfanget og bedre kvaliteten av v√•r egen forskning m√• dette skje gjennom √łkt eksternfinansiering ‚Äď det er lite realistisk √• forvente en vesentlig √łkning i grunnbevilgningen til forskning. Fakultetets viktigste utfordring blir dermed √• legge til rette for at v√•re forskere kan konkurrere om eksterne forskningsmidler, som for eksempel fra EU.

Marianne Holmedal, studentrepresentant i fakultetsstyret, holdt et tankevekkende innlegg om hvordan rekruttere studenter til v√•re studier og ikke minst hvordan vi skal s√łrge for √• beholde studentene. Det er avgj√łrende for oss at vi greier √• konkurrere om de dyktige studentene og at vi evner √• innfri forventningene til de som velger oss som studiested. Erfaringer og ideer fra studentene er derfor av stor betydning og vil v√¶re viktige innspill i fakultetets nye strategi.¬† Vi takker Marianne for tankevekkende innspill !

Fakultetets HMS-pris til Institutt for Informatikk

9 april, 2010

Fakultetets HMS-pris er i √•r til Institutt for Informatikk ‚Äď prisen ble overrekt inst.leder Marc Bezem under fakultetets v√•rseminar p√• Solstrand i g√•r kveld. ¬†Informatikk fikk prisen ‚Äď i skarp konkurranse med sterke s√łknader fra andre institutter ‚Äď for sitt arbeid med √• legge til rette for arbeidstakere fra utlandet. ¬†Mange av v√•re milj√łer har sv√¶rt mange arbeidstakere fra andre land og kulturer, s√¶rlig blant stipendiatene. Det er derfor sv√¶rt viktig √• ha et godt apparat for √• introdusere utenlandske medarbeider til norsk arbeidsliv- dette har Institutt for Informatikk ! ¬†Vi gratulerer med prisen og h√•per den inspirerer til videre HMS arbeid ved Informatikk og de √łvrige institutter.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.