I dag lykkes endelig CERN med å gjennomføre sin første kollisjon i Large Hadron Collider (LHC) etter mange utsettelser. “It’s a great day to be a particle physicist,” sier CERNs generaldirektør professor Rolf Heuer i en kommentar til CERNs egen nettside.

CERN er et av verdens største grunnforskningslaboratorier og viser at vår kultur fortsatt er interessert i og evner å investere betydelig summer for å avklare sentrale spørsmål i naturen. Vår egen Gruppe for subatomær fysikk har betydelig aktiviteter rettet mot LHC akseleratoren ved CERN – vi gleder oss med partikkelfysikerne ved UiB som har sett frem til denne dagen med store forventninger !

Onsdag forrige uke arrangerte fagforeningene innen forskning og høyere utdanning konferansen «Forskervilkår under press?». Utgangspunktet for konferansen var NIFU STEPS repport ”Forskningsvilkår ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv”. I en pressemelding i forbindelse med konferansen uttaler statsråd Tora Aasland at ”bruken av midlertidige ansettelser innenfor universiteter og høyskoler skal ned”.

I pressemeldingen heter det videre at:
”Departementet gjorde det allerede høsten 2009 klart for institusjonene at det er et mål å redusere omfanget av midlertidige tilsettinger”., og stilte krav om at fra og med rapporteringen for 2010 må de redegjøre for hva de gjør for å oppnå dette. På dette området vil det derfor være meget sterk styring fra departementet framover.
Det er forskjellig lovregulering for midlertidighet for ulike sektorer. Etter arbeidsmiljøloven er det begrensede muligheter til å foreta midlertidige tilsettinger, men det vurderes som saklig å redusere arbeidsstokken når en bedrift mister inntekter og går mot underskudd.”

Det er uomtvistelig arbeidsgivers ansvar å sørge for at alle ansattes arbeidsforhold er i samsvar med gjeldende regler. Dersom vi som forskningsnasjon skal kunne konkurrere internasjonalt om begrensede forskerresurser blir det i tillegg viktig å tilby så attraktive arbeidsforhold som mulig. Vi bør derfor benytte denne anledningen å se arbeidstid og tilsetningsforhold i en bredere sammenheng, hvor rekruttering og tilsetting, karriere og mobilitet gjøres til konkurransefortrinn for norsk forskning !

‘This is an internationally leading space instrumentation group’ skiver komiteen som evaluert norsk fysikkforskning om Romfysikk-gruppen ved UiB. Gruppen ble, som den eneste ved UiB, vurdert til å være ’excellent’ i forskningsrådets evaluering. Til Hubro sier professor Nikolai Østgaard at suksessen skyldes en blanding av teft, faks og hard arbeid. Dersom begrepet ’teft’ innbefatter høy kompetanse og rikelig med kunnskap gir jeg Østgaard rett i analysen av suksessen – gratulasjoner til Østgaard og hans medarbeidere !

Det er hyggelig at vårt eget forskningsmagasin Hubro vier Romfysikkgruppen oppmerksomhet; ikke mindre hyggelig er det at ukemagasinet Teknisk Ukeblad også anerkjenner Romfysikk-gruppens innsats gjennom et oppslag denne uken. På spørsmål fra TU’s journalist om hva romforskningen kan brukes til svarer masterstudent Ragnhild Hansen – også kjent fra UiBs fysikkshow – at: ”en må ha mot til å satse for å kunne utvikle ny kunnskap”. Romfysikkgruppen har åpenbart ikke bare kunnskapsrike medarbeidere, men også særdeles reflekterte studenter!

I 2009 hadde fakultetet vårt drøyt 1100 basisfinansierte studieplasser, mens vi i virkeligheten produserte 1440 årsenheter; altså ca 30% flere enn det basisfinansieringen tilsier.  I tillegg er svært mange av våre studier dyre ved at de krever avanserte laboratorier og kostnadsintensive feltarbeider.

Da statssekretær Kyrre Lekve besøkte UiB og MNT-konferansen tidligere i år påpekte han at de økende ungdomskullene er svaret på et skrikende behov for kompetansearbeidskraft i Norge.  I lys av denne utviklingen forventer myndighetene en økning i antall studenter på 30-40 000 i løpet av de nærmeste 3-5 årene.

Dersom vi skal evne å øke antall studieplasser må vi først få dekket de reelle kostnader knyttet til de studier og studenter vil allerede har; deretter må nye studieplasser fullfinansieres fra dag én.  Det er ikke aktuelt å redusere på studiekvalitet og faglig innhold for i stedet å øke utdanningsvolumet !

Under tittelen ’Vær modig !’ skriver rektorene ved våre sju  universiteter, anført av Ole Petter Ottersen ved UiO, vår egen Sigmund Grønmo og NTNU’s Torbjørn Digernes at det ’knaker i grunnvollene for norske universitetet og høyskoler.’ De viser til Handlingsromutvalgets rapport som konkludere med at styrket grunnfinansiering er avgjørende dersom sektoren skal kunne løse sine oppgaver tilfredsstillende. Dette står å lese i dagens Aftenposten.  

Direktøren for Statistisk Sentralbyrå (SSB), Øystein Olsen, har tidligere uttalt at en større andel av oljeinntektene burde benyttes til forskning og utvikling. Her er rektorkollegiet helt på linje med SSB-direktøren når de sier at: ’Handlingsregelen innebærer at man skal prioritere investeringer av avgjørende betydning for utviklingen av fremtidens samfunn.’ Betydelige investeringer i forskning, utvikling og utdanning er helt avgjørende dersom vi skal etablere en sterk kunnskapsbasert industri til erstatning for olje- og gasseventyret !

I timene før regjeringens budsjettkonferanse på Thorbjørnrud,  Jevnaker, signaliserer finansministeren et svært stramt budsjett for 2011 og presiserer at  nå skal en tilbake til 4-prosentregelen for oljepengebruk.

Rektorkollegiet skiver at statsråd Tora Aasland ’sluttet seg til mange av hovedpunktene’ i Handlingsromsutvalgets rapport. Da gjenstår det se om statsrådens argumenter og sterkt begrensede taletid under regjerningens budsjettkonferanse er tilstrekkelig til å overbevise statsministeren, finansministeren og partilederne om at forskning- og utdanningssektoren er så viktig for utviklingen av fremtidens samfunn til at sektoren skjermes for strammere budsjetter i 2011.

Samme dag som UiB signerte intensjonsavtale om forskning og utdanning i Malaysia i nærvær av kronprinsen, statsråd Giske og statssekretær i olje- og energidepartementet Kåss, besøkte olje og energiminister Riis-Johansen UiB. Hensikten var bl. annet å gjøre seg kjent med vår petroleumsutdanning.

Vårt fakultets satsning innen olje, gass og energi omfatter mange miljøer ved flere institutter, i tillegg til senter for fremragende forskning – dette gjør olje, gass og energi til et sentralt område ved fakultetet. I tillegg har vi tung forskningsaktivitet knyttet til miljøaspekter av olje- og gassutvinning og utslipp av klimagasser. Energifeltet representerer en strategisk fortrinn for vårt universitet – det er derfor sentralt at virksomheten er en helhetlig og integrert satsning ved fakultetet.

Viserektor Atakan, som var ansvarlig for besøket fra UiB’s side, raporterer at statsråden var svært godt fornøy med besøket og at han var meget imponert over hva vi har etablert og oppnådd innen forskning og utdanning på området. Dette fordrer kunnskapsrike og dedikerte forskere, lærere og ikke minst interesserte og motiverte studenter – det har vi !

UiB skal være et internasjonalt synelig universitet – dette er en uttalt strategi fra rektor. Utstrakt samarbeid med utenlandske universiteter er en sentral del av vår internasjonale profil.

I denne uken signerte viserektor for internasjonale relasjoner Astrid Andresen en intensjonsavtale om forsknings- og undervisningssamarbeid med PETRONAS-universitetet i Kuala Lumpur i forbindelse med kronprinsparets offisielle besøk til Malaysia. Avtalen omhandler i første rekke gassutvinning og lagring av CO2, men kan senere utvides til andre områder innen energiforskning. Avtalen bygger på et allerede eksisterende forskningssamarbeid mellom prof. Bjørn Kvamme, IFT, og kolleger ved PETRONAS.

Vårt fakultet har mange avtaler med utenlandske forsknings- og utdanningsinstitusjoner uten at disse har dratt nytte av kongehuset og statsråder som døråpnere. Vanligvis inngår ikke norske universiteter i offisielle delegasjoner til utlandet – kanskje fordi vi ikke har sett nødvendigheten og nytten av å delta. At UiB deltok i forbindelse med det offisielle besøket ble lagt merke til. Forskning og utdanning – og ikke bare norsk næringsliv og kultur – bør få en naturlig plass når internasjonale relasjoner skal styrkes ved senere offisielle besøk.